Min egen reise fra kunstnerisk praksis til forskning
– med autoetnografi som forskningsmetode
DOI:
https://doi.org/10.15845/tvs.9.4642Emneord (Nøkkelord):
Autoethnography, practitioner researcher, theatre, artistic research, Frascati ManualSammendrag
In "My journey from artistic work to artistic research" I explore differences and similarities between artistic and academic research seen from my perspective as a Norwegian actress. As a practitioner researcher I have used autoethnography to place myself and my own experiences as an actress and artistic director into an academic context in several previous academic articles. In the present article, I seek to define the differences between art and research based on my own material, and I explore how performing arts can become artistic research. I also include the methodology developed by OECD in the Frascati Manual to define research. By doing so I detect how theatre directors, actors and acting teachers like Konstantin Stanislavski used autoethnography as a method long before it was recognised as an academic theory.
Referanser
Artistic Research Norway. «Graduated PhD Candidates and Research Fellows». Lest 18. november 2024. https://www.researchcatalogue.net/view/2201219/2201236
Baar, Cecilie. «Scenekunst som forskningsform», NTNU.no, 2025. Lest 2. oktober 2025. https://nyheter.ntnu.no/scenekunst-som-forskningsform/
Baarts, C. «Autoetnografi», I Kvalitative metoder: En grundbog, redigert av S. Brinkmann & L. Tangaard (red.), 153–163. København: Hans Reitzels forlag, 2012.
Borgdorff, Henk. The Debate on Research in the Arts. Nederland: Leiden University Press, 2006.
Borgdorff, Henk. «The Production of Knowledge in Artistic Research». I The Routledge Companion to Research in the Arts, redigert av Michael Biggs og Henrik Karlsson. New York: Routledge, 2011.
Booth, Wayne C., m.fl. The Craft of Research. Chicago: University of Chicago Press, 2016.
Collins, Randall. Interaction Ritual Chains. Princeton: Princeton Studies in Cultural Sociology, 2004.
Ellis, Carolyn og Art Bochner. «Autoethnography, personal narrative, reflexivity Researcher as subject». I Handbook of Qualitative Research, redigert av Norman K. Denzin og Yvonna S. Lincoln, 733-768. Thousand Oaks: Sage Publications, 2000.
Grønlie, Kristin S., «Ingen veit kva forskning er». Forskningsetikk 19, no. 2 (2019). https://www.forskningsetikk.no/globalassets/dokumenter/2-bladet-forskningsetikk/alle-utgaver/48351_forskningsetikk_nr2_2019_low_dobbelsidig.pdf
Haaland, Agnete G., m.fl. «Hjallarbrui frå ord til scene». I Festskrift til Knut Horvei på 90-års dagen, 59- 110. Bergen: Norsk Bokreidingslag, 1983.
Haaland, Agnete G. «My Nora in Wu Xiaojiang’s A Doll’s House (1998): Aesthetic Transmission and Political Context». Ibsen Studies 22, no. 2 (2022): 138-170.
Haaland, Agnete G. «Noras utvikling mot ‘jævn natursandhed’». Teatervitenskapelige Studier, no. 6 (2022): 49-72. https://boap.uib.no/index.php/tvs/article/view/3561
Haaland, Agnete G. «Kunstnerisk frihet og personvern: Erfaringer fra bruk av dokumentaristisk materiale i tre produksjoner på Den National Scene». Teatervitenskapelig studier, no. 7 (2023): 3-20. https://boap.uib.no/index.php/tvs/article/view/4005
Haaland, Agnete G. «Jobben er å lage kunst, ikke sjekke fakta». DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift 60, no. 2 (2023): 24-31. https://doi.org/10.18261/drama.60.2.
Haaland, Agnete G. «Reflections from the Field – a practitioner-researcher explores differences between art-based and academic research on Henrik Ibsen and beyond». Arts and Communication 2. no. 2 (2024). https://doi.org/10.36922/ac.1807
Halås, Catrine Torbjørnsen og James McGuirk. «Det vitenskapelige essayet i profesjonsforskning: en kritisk utprøvende metode». Tidsskrift for psykisk helsearbeid 18, no. 1 (2021): 5-14.
Hattrem, Ørjan. Teaterkunstneren og de kunstneriske idéene. skuespillere og andre teaterkunstneres utvikling av bærende kunstneriske idéer i samskapende teaterproduksjoner. Ph.d.-avhandling. Nord universitet. 2024. https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/handle/11250/3134363
Helland, Frode. Ibsen in Practice: Relational Readings of Performance, Cultural Encounters and Power. London: Bloomsbury Methuen Drama, 2015.
Holman-Jones, S. «Autoethnography: Making the Personal Political». I The Sage Handbook of Qualitative Research, redigert av Norman K. Denzin, Yvonna S. Lincoln, 763-791. Thousand Oaks: Sage 2005.
Jackson, Michael (red.). Things as they are. New Directions in Phenomenological Anthropology. Bloomington and Indianapolis: Indiana University Press, 1996.
Karlsson, Bengt, m.fl. Hva er autoetnografi? Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2023.
Kunsthøgskolen i Oslo. «Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning». Lest 19. oktober 2025. https://khio.no/forskning/kunstnerisk-utviklingsarbeid-og-forskning
Leitch, Vincent. «Introduction to Theory and Criticism». I The Norton Anthology of Theory and Criticism, redigert av Vincent Leitch, 1-33. New York: W.W. Norton&Company, 2018.
Lovdata. «Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo». 2018.
McAuley, Gay. Not Magic but Work: An Ethnographic Account of a Rehearsal Process. Manchester: Manchester University Press, 2012.
Nelson, Robin. Practice as Research in the Arts (and Beyond). London: Palgrave Macmillan, 2022.
Norges Forskningsråd. Frascati-manualen 2015. Retningslinjer for innhenting og rapportering av data om forskning og eksperimentell utvikling. Oslo: Norges Forskningsråd, 2021. https://www.forskningsradet.no/globalassets/frascati-2015-norsk.pdf
Norwegian Artistic Research Programme (NARP). «Graduated PhD Candidates and research Fellows». Lest 3. Mars 2025. https://www.researchcatalogue.net/view/2201219/2201236
Robins, Elisabeth. Ibsen and the actress. England: The Hogarth Press, 1928.
Store norske leksikon. «Forsking». Elisabeth Josefine Lackner. Lest 23. januar 2024. https://snl.no/forskning
Store norske leksikon. «Kunstnerisk utviklingsarbeid». Per Dahl. Lest 17. oktober 2025. https://snl.no/kunstnerisk_utviklingsarbeid
Wikan, Unni. «Fattigdom som opplevelse og livskontekst: innsikt fra deltakende observasjon». I Introduksjon til Samfunnsvitenskapene Volume 2, redigert av Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli, 23-41. Oslo: Universitetsforlaget, 2018.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Agnete G. Haaland
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
