Samrefleksjon – en veiledningsmetodikk for sykepleierstudenter i praksis?

Forfattere

  • Grethe Heidi Bjerga Universitetet i Stavanger
  • Kirsten Lode Stavanger universitetssjukehus
  • Janet Bakken Universitetet i Stavanger
  • Turid Anita Jaastad Universitetet i Stavanger
  • Tone Brandeggen Universitetet i Stavanger

DOI:

https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i1.4011

Emneord (Nøkkelord):

kvalitativ metode, omsorgsvitenskapelig teori, praksisfortellinger, refleksjon og veiledning

Sammendrag

I denne studien utforskes sykepleierstudenters erfaringer med samrefleksjon over praksisfortellinger ut fra et definert rammeverk, for å få dypere forståelse av studentens lærings- og danningsprosess i klinisk praksis.

Studien har et kvalitativ design. Deltakerne var studenter som hadde praksis i spesialisthelsetjenesten. Andre- og tredje års studenter deltok i studien. Datamaterialet var skriftlige refleksjonsnotater som ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Tre temaer kom frem av analysen: Betydningen av samrefleksjon for forståelse av sykepleie, betydningen av samrefleksjon for utøvelse av sykepleie og betydningen av samrefleksjon for studentens danningsprosess mot å bli sykepleier.

Resultatet viser at samrefleksjon i veiledning, der teori relateres til praksisfortellinger, fremmer forståelse og kunnskap. Denne forståelsen og kunnskapen kan bidra til kompetanseutvikling og kvalitet i utøvelse av omsorg og sykepleie. Utdanningen bør legge til rette for veiledning med samrefleksjon som ivaretar studentene og stimulerer deres lærings- og danningsprosess mot å bli sykepleier.

Forfatterbiografier

Grethe Heidi Bjerga, Universitetet i Stavanger

Grethe Heidi Bjerga er sykepleier og arbeider som førsteamanuensis ved Det helsevitenskaplige institutt ved Universitetet i Stavanger. Bjerga arbeider med veiledning i utdanning og klinisk praksis, og er godkjent faglig veileder fra Norsk sykepleierforbund. Hennes forskningsinteresser er omsorgsvitenskaplig tenkning, sykepleie, danning og veiledning.

Kirsten Lode, Stavanger universitetssjukehus

Kirsten Lode har hovedstilling som fagsjef for helsefaglig forskning ved Stavanger Universitetssjukehus og bistilling ved Universitetet i Stavanger. Hovedoppgavene er å stimulere helsefaggruppene til å forske gjennom undervisning og veiledning. Forskningsinteressene er mestring av kronisk sykdom, oppbygging av forskningskompetanse i klinikken og Fundamentals of Care (FoC).

Janet Bakken, Universitetet i Stavanger

Janet Bakken er ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, med undervisningsområder innen palliasjon, yrkesetikk og smertebehandling. Bakken er sykepleier/PhD student med videreutdanning i palliasjon og mastergrad i helsevitenskap, og er involvert i forskning innen temaene Palliasjon og Fundamentals of care (FOC).

Turid Anita Jaastad, Universitetet i Stavanger

Turid Anita Jaastad universitetslektor ved Universitetet i Stavanger. PhD student i Hälsovetenskaper ved Åbo akademi Finland.

Tone Brandeggen, Universitetet i Stavanger

Tone Knutsen Brandeggen er førstelektor innen sykepleie ved Universitet i Stavanger. Brandeggen arbeider med undervisning og veiledning i klinisk praksis ved bachelor utdanningen og videreutdanning. Brandeggen har videreutdanning innen veiledning og praktisk pedagogikk, og er involvert i forskning som ser på pedagogiske verktøy for å utdanne gode sykepleiere.

Referanser

Aigeltinger, E., Haugan, G. & Sørlie, V. (2012). Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien Forskning, 7(2), 160-166. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0084

Berglund, M., Sjögren, R. & Ekebergh, M. (2012). Reflect and learn together – when two supervisors interact in the learning support process of nurse education. Journal of Nursing Management, 20(2), 152-158. https://doi.org/10.1111/j.1365-2834.2011.01368.x

Bjerga, G. H. (2021). Møtet mellom mennesker som grunnlag for veiledning- etikk og betydningsfulle fenomener. I B. E. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning (2. utg., s. 126-139). Universitetsforlaget.

Bjerga, G. H. (2023). Danning i en veiledningsprosess i lys av Schellings frihetstenkning. I G. Bjerga & K. Vevatne (Red.), Veiledning- et humanistisk og eksistensielt perspektiv (s. 69-80). Fagbokforlaget.

Brastad Koch, T., Øgård-Repål, A., De Presno, K. Å. & Dahl Gundersen, E. (2023). Erfaringer med modeller for veiledet praksis i sykepleierutdanningen i Skandinavia: en scoping review. Nordisk sygeplejeforskning, 13(2), 1-15. https://doi.org/10.18261/nsf.13.2.1

Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

Braun, V. & Clarke, V. (2022). Thematic analysis: A practical guide. SAGE Publications.

Bruland Vråle, G. (2023). Empatisk gjenkjennelse i tverprofesjonell veiledning. I G. Bjerga & K. Vevatne (Red.), Veiledning- en humanistisk og eksistensiell tilnærming (s. 97-115). Fagbokforlaget.

Damsgaard, T.L., Grønkjær, M., & Poulsen, I. (2021). Fundamentals of Care: Klinik, ledelse, uddannelse og forskning s. 256. Munksgaard.

Delmar, C. (2021). Professionel sygeplejefaglig omsorg – en rammemodell. Klinisk Sygepleje, 35, 219-241. https://doi.org/10.18261/issn.1903-2285-2021-03-04

Dilworth, S., Higgins, I., Parker, V., Kelly, B. & Turner, J. (2013). Finding a way forward: a literature review on the current debates around clinical supervision. Contemp Nurse, 45(1),22-32. https://doi.org/10.5172/conu.2013.45.1.22

Ekebergh, M. (2015). Lärande och reflexion med livsvärlden som grund. I M.Berglund & M. Ekebergh (Red.), Reflektion i lärande och vård- - en utmaning för sjuksköterskan (s. 21-43). Studentlitteratur.

Ekebergh, M. & Lindbergh, E. (2020). The interaction between learning and caring - the patient’s narrative as a foundation for lifeworld-led reflection in learning and caring. Reflective Practice, 21, 552-564. https://doi.org/10.1080/14623943.2020.1783223

Ekebergh, M. (2022). Reflektion – ett stöd för att tillämpa vårdvetenskapliga begrepp. I L.W. Gustin, & M. Asp (Red.), Vårdvetenskapliga begrepp i teori och praktikk.(s.83-96). Studentlitteratur.

Ekman, S., Fladeby, N., Johansen, I., Hardeland, C. & Leonardsen, A.C. (2019). Hvordan kan sykepleierstudenter få det bedre når de er i praksis? Sykepleien, 107, Artikkel e74902. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.74902

Etiske retningslinjer for sykepleieforskning i Norden (2003). http://old.sykepleien.no/ikbViewer/Content/337889/SSNs%20etiske%20retningslinjer.pdf

Flateland, S. Kristiansen, A., & Söderhamn, U. (2011). Sykepleiestudenters læring – Læring i praksis gjennom deltakelse i refleksjonsgruppe. Nordisk sygeplejeforskning, 1, 5–18. https://doi.org/10.18261/ISSN1892-2686-2011-01-03

Feo, R., Conroy, T., Jangland. E., Muntlin Athlin, Å., Brovall, M., Parr, J., Blomberg, K., & Kitson, A. (2017). Towards a standardised definition for fundamental care: A modified Delphi study. Journal of Clinical Nursing, 27, 2285-2299. https://doi.org/10.1111/jocn.14247

Hansen, F. T. (2010). Hermeneutisk praksis og undringens væsen og betydning i sygeplejen. Tidsskrift for Akademiske Sygeplejersker, (2), 23-24.

Hansen, F. T. (2012). Om akademisk dannelse i dag - med udgangspunkt i Gadamers syn på sandhed og erfaring. Norsk filosofisk tidsskrift, 208-218. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2901-2012-03-06

Haugan, G., Sørensen, A.H. & Hanssen, I. (2012). The importance of dialogue in student nurses‘clinical education. Nurse Education Today, 32, 438-442. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2011.03.011

Helberget, K.L., Vasset, F., Frilund, M. L., Teige, C.B. & Molnes S. I. (2021). A model for guidance and reflection in practice studies for nursing students. International Journal of Educational Research Open, 2, Artikkel 100060. https://doi.org/10.1016/j.ijedro.2021.100060

Helsinkideklarasjonen 1964 (2000). https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/lover-retningslinjer/helsinkideklarasjonen/

Hovland, O. J. (2011). Together in Supervision: Nurse Students‘Experiences. A pilot Study. International journal for Human Caring, 15(4), 33-39. https://doi.org/10.20467/1091-5710.15.4.33

Ivarjord, L. & Kitzmüller, G. (2019). Veiledning av sykepleiestudenter i klinisk praksis – hva anser sykepleiere som viktig i utøvelsen av veilederrollen? Nordisk sygeplejeforskning, 9, 6-19. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2019-01-02

Jaastad, T. AA., Ueland, V.& Koskinen, C. (2024). Nursing students’ movement toward becoming a professional caring nurse. Nursing Ethics. https://doi.org/10.1177/09697330241238343

Kitson, A., Conroy, T., Kuluski, K., Locock, L. & Lyons, R. (2013). Reclaiming and redefining the Fundamentals of Care: Nursing’s response to meeting patients’ basic human needs. School of Nursing, The University of Adelaide. https://hdl.handle.net/2440/75843

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Introduktion til et håndværk. Hans Reitzels forlag.

Leonardsen. A.C., Brynhildsen, S., Tindvik Hansen, M. & Abrahamsen Grøndahl, V. (2021). Supervising students in a complex nursing practice- a focus group study in Norway. BMC Nursing, 20, Artikkel 168. https://doi.org/10.1186/s12912-021-00693-1

Lode, K., Bjerga, G.H., Rossavik, B., Jaastad, T.A., Hollund, E.Ø. & Brandeggen, T.K. (2022). Rammeverket FoC legger vekt på pasientomsorg. Sykepleien Forskning ;110, Artikkel e-88784 https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2022.88784

Maffucci, J., Vanderzwan, K. & Burt, L. (2024). Evaluating a Shared Reflective Practice to Develop Nursing Student Clinical Judgment. Nurse Educator, 49, 147-151. https://doi.org/10.1097/NNE.0000000000001570

McCarthy, B., Bessell, M. S., & Hartigan, I. (2021). Nursing and speech and language students’ perspectives of reflection as a clinical learning strategy in undergraduate healthcare education: A qualitative study. Nurse Education in Practice, 57, Artikkel 103251. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2021.103251

Matilainen, D. (2004). Caritativ didaktik – en bildning i vårdandets tjänst. I D. Matilainen & K. Eriksson (Red.). Vårdforskning 9/2004. Vårdvetenskapens didaktik. Caritativ didaktik i vårdandets tjänst. Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi.

Muntlin, Å., Jangland, E., Laugesen, B., Voldbjerg, S.L., Gunningberg, L. & Greenway, K., (2023). Bedside nurses’ perspective on the Fundamentals of Care framework and its application in clinical practice: a multi-site focus group interview study. International Journal of Nursing Studies, 145. Artikkel 10426. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2023.104526

Naef, R. (2006). Bearing Witness: A Moral Way of Engaging in the Nurse-Person Relationship. Nursing Philosophy, 7, 146-156. https://doi.org/10.1111/j.1466-769X.2006.00271.x

Nåden, D. & Sæteren, B. (2023). Veiledning og verdighet. Etisk dannelse og didaktisk tenkning på humanvitenskapelig grunn. I G. Bjerga & K. Vevatne, (Red.) Veiledning- et humanistisk og eksistensielt perspektiv.( s.53-67). Fagbokforlaget. Bergen.

Oterholt, F. (2023). Refleksjoner om betydningen av å stole på prosessen. I G. Bjerga & K. Vevatne, (Red.) Veiledning- et humanistisk og eksistensielt perspektiv (s.153-162). Fagbokforlaget.

Packard, M. & Hoffman, J. (2016). Calling the Hermeneutic Circle: A Place of Belonging with Pre-Nursing Students. International Journal of Human Caring, 20, 44-47. https://doi.org/10.20467/1091-5710.20.1.44

Reljić, M. N., Pajnkihar, M. & Fekonja., Z. (2019). Self-reflection during first clinical practice: The experiences of nursing students. Nurse Education Today, 72, 61-66. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2018.10.019

Sandvik, A.H., Eriksson, K. & Hilli, Y. (2015). Understanding and becoming – heart of the matter in nurse education. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 29(1),62‒72. https://doi.org/10.1111/scs.12128

Shenton, A. K. (2004). Strategies for ensuring trustworthiness in qualitative research projects. Education for information, 22(2),63-75. https://doi.org/10.3233/EFI-2004-22201

The Fundamentals of Care Framework. (u.å.). International Learning Collaborative (ILC). https://ilccare.org/the-fundamentals-of-care-framework/

Timpani, S., Sweet, L. & Sivertsen, N. (2021). A narrative inquiry of storytelling: a learning strategy for students to reflect on their interaction with student. Reflective Practice. International and Multidisciplinary Perspectives, 23, 232-245 https://doi.org/10.1080/14623943.2021.2013191

Torheim Isane, H., Hammer, R., Skagøy, B., Nesje Remen, I., Pettersen, J. & Lyckhage Dahlborg, E. (2021). Kan en felles læringsarena gi sykepleierstudenter økt klinisk kompetanse? Om samarbeid mellom sykepleiestudenter, praksisveiledere og lærere i «Det tredje rommet». Nordisk tidsskrift for helseforskning, 17, 232-245. https://doi.org/10.7557/14.5743

Vevatne, K. (2023). Anerkjennelse og dialogiske relasjoner i veiledning. En refleksjon med bakgrunn i Honneth og Bakthin. I Bjerga, G. & Vevatne, K. (Red.), Veiledning- et humanistisk og eksistensielt perspektiv. (s.117-128). Fagbokforlaget.

Voldbjerg Lygum, S., Laugesen, B., Bøgh Bahnsen, I., Jørgensen. L., Sørensen, I. M., Grønkjær, M.& Elgaard Sørensen, E. (2018). Integrating the fundamentals of care framework in baccalaureate nursing education: An example from a nursing school in Denmark. Journal of Clinical Nursing, 27, 2506-2515. https://doi.org/10.1111/jocn.14354

Voldbjerg Lygum, S., Nordendorff, N. G., Oestergaard, K. M., Lyng L.K. & Laugesen, B. (2022). Clinical supervisors’ perceptions and use of the fundamentals of care framework in supervision of nursing students. Journal of Advanced Nursing, 78, 4199-4209. https://doi.org/10.1111/jan.15408

Westad Hauge, K., Brask, O.D., Bachmann, L., Bergum, I.E., Mongstad Heggdal, W., Inderhaug, H., Utheim Grønvik, C. K. & Julnes, S.G. (2016). Kvalitet i praksisstudier i sykepleier -og vernepleierutdanning. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 12(1),19-33. https://doi.org/10.7557/14.3772

Nedlastinger

Publisert

2024-09-03

Hvordan referere

Bjerga, G. H., Lode, K., Bakken, J., Jaastad, T. A., & Brandeggen, T. (2024). Samrefleksjon – en veiledningsmetodikk for sykepleierstudenter i praksis?. Nordisk Tidsskrift I Veiledningspedagogikk, 9(1). https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i1.4011

Utgave

Seksjon

Artikler