Emosjonell kompetanse som del av veilederes profesjonelle kompetanse

Et konseptuelt bidrag til en utvidet forståelse

Forfattere

  • Kirsten Marie Dalene Universitetet i Sørøst-Norge

DOI:

https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4411

Emneord (Nøkkelord):

Emosjoner, følelseshåndtering, kompetanseheving, profesjonalitet, veiledning

Sammendrag

Er følelser kun en privatsak, eller er det også noe som har betydning for veilederes profesjonelle kompetanse; i så fall hvordan? I denne konseptuelle artikkelen argumenteres det for hvordan emosjonell kompetanse kan forstås som del av veilederes profesjonelle kompetanse, med utgangspunkt i tre utvalgte kompetansemodeller og i lys av relevant litteratur og tidligere forskning. Emosjonell kompetanse forstås i artikkelen som evnen til å gjenkjenne, forstå og håndtere egne følelser. Diskusjonen viser at selv om emosjonell kompetanse i liten grad er eksplisitt til stede i kompetansemodellene, så synes emosjonell kompetanse å ha stor betydning for utviklingen av de profesjonelle delkompetansene relasjonskompetanse, etisk kompetanse og refleksjonskompetanse. Det argumenteres for nytteverdien av å løfte fram emosjonell kompetanse som selvstendig delkompetanse, for å styrke veilederes profesjonalitet. I lys av argumentasjonen diskuteres mulige praktiske implikasjoner både for den enkelte veileder og for veilederutdanninger, i tillegg til at kritiske refleksjoner og begrensninger redegjøres for.

Forfatterbiografi

Kirsten Marie Dalene, Universitetet i Sørøst-Norge

Kirsten Marie Dalene arbeider som førsteamanuensis på master i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge, hvor hun har vært ansatt siden 2016. Hennes forskningsområder er blant annet meningsskapende karriereveiledning, følelser og emosjonell kompetanse, samt karriereveiledning og ADHD.

Referanser

Andreasen, J. K., Andreasen, E. M. & Kovac, V. B. (2020). Emosjonell kompetanse i gruppeveiledning. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 5(1), e3049. https://doi.org/10.15845/ntvp.v5i1.3049

Aubert, A.-M. & Bakke, I. M. (2018). Utvikling av relasjonskompetanse: Nøkler til forståelse og rom for læring (2. utg.). Gyldendal.

Bakke, G. E., Engh, L. W., Gaarder, I. E., Gravås, T. F., Haug, E. H., Holm-Nordhagen, A., Schulstok, T. & Thomsen, R. (2020). Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Kompetanse Norge. https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/nasjonalt-kvalitetsrammeverk-for-karriereveiledning-presentasjon-av-omradene-kompetasestandarder-karrierekompetanse-og-etikk

Birkeland, P. & Bjønness, A. M. (2020). Sosiale og emosjonelle ferdigheter i arbeidslivet. Kompetanse Norge. https://www.kompetansenorge.no/contentassets/07d6253f330542468b508216d8ececdd/sosiale_og_emosjonelle_ferdigheter_i_arbeidslivet.pdf

Bjørndal, C. R. P. (2016). Konstruktive hjelpesamtaler. Mestringsfremmende perspektiver og redskaper i veiledning, rådgivning, mentoring og coaching. Gyldendal Akademisk.

Callahan, J. L. (2010). Constructing a manuscript: Distinguishing integrative literature reviews and conceptual and theory articles. Human Resource Development Review, 9(3), 300–304. https://doi.org/10.1177/1534484310371492

CASEL. (u.å.). Fundamentals of SEL. https://casel.org/

Cheetham, G. & Chivers, G. (1998). The reflective (and competent) practitioner: A model of professional competence which seeks to harmonise the reflective practitioner and competence-based approaches. Journal of European Industrial Training, 22(7), 267–276. https://doi.org/10.1108/03090599810230678

Ciucci, E., Facci, C., Carpenzano, D., Sanesi, M., Taddei, M. G., Tomberli, L., Tambasco, G. & Baroncelli, A. (2024). Promoting teachers’ social and emotional competence in light of the close connection between professional role and personal characteristics: Preliminary evidence of the efficacy of the “ME4YOU” training program. International Journal of Environmental Research and Public Health, 21(4), 511. https://doi.org/10.3390/ijerph21040511

Dalene, K. M. (2022). Meningsskapende karriereveiledning: Karriereveilederes forståelser og erfaringer med Life-design veiledning i norsk kontekst [Doktoravhandling, Universitetet i Sørøst-Norge]. Drammen. https://hdl.handle.net/11250/2984284

Dalene, K. M. (2024). Emosjonell kompetanse hos karriereveiledere. I I. M. Bakke, I. B. Bakke & T. Schulstok (Red.), Ikke bare god å snakke med: Om profesjonalisering av karriereveilederrollen i Norge (s. 55–80). Fagbokforlaget.

Eriksen, H. L. & Gradovski, M. (2022). Studenters uttrykk for motstand i veiledningssamtaler. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 7(1), 1–14. https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3636

Fallmyr, Ø. (2020). Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen: En emosjonsfokusert tilnærming (2. utg.). Universitetsforlaget.

Gergen, K. J. (2015). An invitation to social construction (3. utg.). Sage.

Goleman, D. (1999). Emosjonell intelligens: Å tenke med hjertet (T.-J. Bielenberg, Overs.; 2. utg.). Gyldendal.

Grelland, H. H. (2020a). Om følelsene. Fagbokforlaget.

Grelland, H. H. (2020b). Om følelsene og deres betydning i veiledning. I S. B. Eide, H. H. Grelland, A. Kristiansen, H. I. Sævareid & D. G. Aasland (Red.), Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk (2. utg., s. 96–109). Gyldendal Akademisk.

Helleve, M., Lintorp, T., Martiniussen, L. S. & Pedlex. (2019). Å utvikle seg i rollen som veileder: Om den emosjonelle dimensjonen ved veiledning. Pedlex.

Hochschild, A. R. (2012). The managed heart: Commercialization of human feeling. University of California Press.

Illeris, K. (2018). An overview of the history of learning theory. European Journal of Education, 53(1), 86–101. https://doi.org/10.1111/ejed.12265

Indregard, A.-M. R., Ulleberg, P., Knardahl, S. & Nielsen, M. B. (2018). Emotional dissonance and sickness absence among employees working with customers and clients: A moderated mediation model via exhaustion and human resource primacy. Frontiers in Psychology, 9, Artikkel 436. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.00436

Jakhelln, R. E. (2009). Emosjonelle utfordringer i læreres yrkesstart. I T. Leming, T. Tiller & R. Jakhelln (Red.), Emosjoner i forskning og læring (s. 69–89). Eureka forlag.

Katsarov, J., Maltese, T., Miglionico, M., Rinne, S., Tibu, S., Tountopoulou, M., Vlachaki, F. & Weber, P. C. (2022). Social-emotional competences: Training needs of career practitioners (2. utg.) (STRENGTh, Issue 2). NICE Foundation. www.projectstrength.net

Khojastehpour, P. B., Dortaj, F., Ghaemi, F. & Jomehri, F. (2023). The mediating role of career motivation in the relationship between stress coping strategies and social-emotional competence in primary teachers. Journal of Research in Educational Science, 16(59), 21–32. https://doi.org/10.22034/jiera.2022.170469

Klomstén, A. T. & Fikse, C. (2021). Relasjoner, tanker og følelser i skolen: Samskapt læring knyttet til fagfornyelsen. Cappelen Damm Akademisk.

Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Lejonberg, E. (2018). Bør ledere være veiledere for nyutdannede lærere? En problematisering basert på teori om profesjonalitet og etisk bevissthet. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 3(1), 18–29. https://doi.org/10.15845/ntvp.v3i1.1481

Lindbäck, S. O. & Glavin, P. (2020). Å sette sosial og emosjonell kompetanse på timeplanen. Fagbokforlaget.

Lingås, L. G. (2014). Etikk for pedagoger (2. utg.). Gyldendal Akademisk.

MacCulloch, T. (1999). Emotional competence in professional communication. Australian and New Zealand Journal of Mental Health Nursing, 6(2), 153–159. https://doi.org/10.1046/j.1365-2850.1999.620153.x

Masry-Herzallah, A. (2024). From social-emotional learning to social-emotional competence in Israeli-Palestinian teachers’ professional development. Teacher Development, 1–20. https://doi.org/10.1080/13664530.2024.2412041

Moxnes, A. R. (2017). "Det er alltid ulike perspektiver" - En studie av hvordan undervisere i pedagogikk arbeider med refleksjon i høgskoleklasserommet. I L. Frers, K. Hognestad & M. Bøe (Red.), Metode mellom forskning og læring: Refleksjon i praksis (s. 123–140). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/https://doi.org/10.23865/noasp.25

Nordentoft, H. M. & Møller, K. L. (2024). Med nysgerrighed som drivkraft – Didaktiske perspektiver på video og emotionelt arbejde i kompetenceudvikling af vejledere. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 9, e4073. https://boap.uib.no/index.php/nordvei/article/view/4073/3890

Normann-Eide, T. (2020). Følelser: Kjennetegn, funksjon og vrangsider. Cappelen Damm Akademisk.

NOU 2020: 2. (2020). Fremtidige kompetansebehov III: Læring og kompetanse i alle ledd. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-2/id2689744/

Reese, S. D. (2023). Writing the conceptual article: A practical guide. Digital Journalism, 11(7), 1195–1210. https://doi.org/10.1080/21670811.2021.2009353

Ridley, D. (2012). The literature review: A step-by-step guide for students (2. utg.). Sage.

Schön, D. A. (1983). The reflective practitioner: How professionals think in action. Basic Books.

Sinding, A. I. & Stiegler, J. R. (2017). Med følelsene som kompass. https://www.ipr.no/om-oss/nyheter/2017/med-f%C3%B8lelsene-som-kompass

Skau, G. M. (2024). Gode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker (6. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Skoe, F. F. & Bølstad, E. (2022). Håndtering av følelser i skolen: Hvordan utvikler vi emosjonell kompetanse? Gyldendal.

Stein, S. J. & Book, H. E. (2006). The EQ edge: Emotional intelligence and your success. Jossey-Bass.

Steinnes, G. S. & Longva, K. P. (2024). Praksisrettleiing i møte med sårbare studentar. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 9(1). https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i1.3969

Sørensen, Y. & Bjørndal, K. E. W. (2021). Sentrale områder i praksisopplæringen for lærerstudenters profesjonelle utvikling – en systematisk forskningsgjennomgang (2005–2020). Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 15(3), 38–69. https://doi.org/10.23865/up.v15.2640

Tharaldsen, K. B. & Bru, E. (Red.). (2023a). Sosial og emosjonell kompetanse i skolen. Gyldendal.

Tharaldsen, K. B. & Bru, E. (2023b). Sosial og emosjonell kompetanse i skolen. I K. B. Tharaldsen & E. Bru (Red.), Sosial og emosjonell kompetanse i skolen (s. 11–34). Gyldendal.

Tountopoulou, M., Vlachaki, F., Katsarov, J., Calineci, M. C., Oancea, A. M., Rinne, S., Tibu, S., Weber, P. C. & Hiller, G. (2022). Development of social-emotional competences: Training program (STRENGTh, Issue 3). https://projectstrength.net/about/

Tveiten, S. (2024). Veiledning - mer enn ord... (6. utg.). Fagbokforlaget.

Tveiten, S. & Røkholt, G. (2023). Å være veileder i «praksisvinden» – utfordringer og didaktiske implikasjoner for praksisveilederutdanningen. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 8(1), 1–16. https://doi.org/10.15845/ntvp.v8i1.3498

Universitets- og høgskolerådet. (2018). Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene. https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer/veiledende-retningslinjer-for-praksisveiledere-i-helse-og-velferdstjenestene/

Utdanningsdirektoratet. (2019). Rammer for veiledning i barnehage og skoler. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/veiledning-av-nyutdannede/rammer-for-veiledning-i-barnehage-og-skoler/

Weber, P., Garcia, R., Katsarov, J., Maltese, T., Miglionico, M., Rinne, S., Tibu, S., Tountopoulou, M. & Vlachaki, F. (2021). Desk research and compendium of methods on social-emotional competence (STRENGTh, Issue 1). HdBA. www.projectstrength.net

Nedlastinger

Publisert

2025-09-12

Hvordan referere

Dalene, K. M. (2025). Emosjonell kompetanse som del av veilederes profesjonelle kompetanse: Et konseptuelt bidrag til en utvidet forståelse. Nordisk Tidsskrift I Veiledningspedagogikk, 10(2). https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4411