Sentimentalisering som didaktisk innholdskomponent i dialogbasert pedagogisk veiledning
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4406Emneord (Nøkkelord):
pedagogisk veiledning, grunnskolelærerutdanning, dialogiske perspektiver, emosjoner i veiledningSammendrag
Innenfor nordisk forskning har pedagogisk veiledning som forskningsfelt fått økende oppmerksomhet de siste årene. I den sammenheng er det også flere som innenfor veiledningsfeltet har skrevet om følelser og deres betydning i veiledning. Denne artikkel bygger dels på Helleves (2023) doktorgrad som har bidratt med en konseptualisering av lærerstudenters emosjonelle erfaringer som en form for sentimentalisering bestående av de fire komponentene: intensjonalitet, intersubjektivitet, kroppslige følelser og kroppslige spor. I tillegg bygger den på et autoetnografisk studie av mine erfaringer med å invitere inn lærerstudenters sentimentalisering som didaktisk innholdskomponent i dialogbasert pedagogisk veiledning. Studiets teoretiske perspektiver er knyttet til Dan Zahavis (2003) beskrivelse av intersubjektivitet og Peter Goldies (2000, 2009) forståelse av emosjoners intensjonalitet. Resultatet av denne studien viser sammenhengen mellom det å betrakte lærerstudenters emosjonelle erfaringer som en form for sentimentalisering og det å trekke disse erfaringene inn som en didaktisk innholdskomponent i pedagogiske veiledning.
Referanser
Andreasen, J. K., Andreasen, E. M., & Kovac, V. B. (2020). Emosjonell kompetanse i gruppeveiledning. Nordvei – Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk. Vol. 5, e3049.
Bakhtin, M. (1981). The dialogic imagination: four essays. University of Texas Press Slavic series no. 1.
Bakhtin, M. (2009). Problems of Dostoevsky's poetics. Emerson, C., & Booth, W. C. Manchester University Press.
Biesta, G. J. (2011). Theorising civic learning: Socialisation, subjectification and the ignorant citizen. Learning Democracy in School and Society: Education, Lifelong Learning, and the Politics of Citizenship, 85-98.
Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning – Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.
Bjørndal, B. & Lieberg, S. (1978). Nye veier i didaktikken?: En innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo: Aschehoug.
Børtnes, J. (2001). Bakhtin, dialogen og den andre. i O, Dysthe, (red.). Dialog, samspill og læring. Abstrakt forlag.
Chen. J. (2016). Understanding teacher emotions: The development of a teacher emotion inventory. Teaching and Teacher Education, 55, 68-77.
Damasio, A.R. (2002). Følelsen av hva som skjer - Kroppens og emosjonenes betydning for bevisstheten. Pax forlag A/S, Oslo.
Dysthe, O. (2012). Teoretiske perspektiver på dialog og dialogbasert undervisning. Kap 2. i O. Dysthe. Dialogbasert undervisning- kunstmuseer som læringsform. Fagbokforlaget.
Engelsen, B.U. (1997). Kan læring planlegges? Gyldendal.
Goldie, P. (2000). The emotions – A philosophical exploration. Oxford University Press.
Goldie, P. (2009). Getting Feelings into Emotional Experience. Emotion Review.Vol.1, No.3, 232–239.
Grelland, H. H. (2008). Om følelsene og deres betydning i veiledning. I boka Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk.
Helleve, M.B. (2019), Lintorp, T., & Martiniussen, L. S. (2019). Å utvikle se i rollen som veileder: Om den emosjonelle dimensjonen ved veiledning. Oslo: Pedlex.
Helleve, M. B. (2019). Nurturing global consciousness through internationalization. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 3(4), 18–33.
Helleve, M. B. og Æsøy, K (2021). When anxiety matters as a condition of possibility – about student-teachers’ anxiety experiences towards becoming a teacher. Encyclopaideia - Journal of Phenomenology and Education. Vol. 25, Number 60, 95–106.
Helleve, M.B. (2022). A Conceptualization of the Emotional Phase of Preservice Teachers’ Experiences as a Pedagogical Phenomenon. Journal of Teacher Education and Educators. Volume 11, Number 2, 211-229.
Helleve, M.B. (2023). Lærerstudenters emosjonelle erfaringer som pedagogisk fenomen. [Doktorgradsavhandling]. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. OsloMet – Storbyuniversitetet.
Jakhelln, R. (2011). Alene-sammen. Nyutdannede læreres profesjonslæring i veiledning og kollegial samhandling.
Igland, M. & Dysthe, O. (2001). Mikhail Bakhtin og sosiokulturell teori. I: Dysthe, O. (red.), Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag.
Kelchtermans, G. (2005). Teachers' emotions in educational reforms: Self-understanding, vulnerable commitment and micropolitical literacy. Teaching and Teacher Education, 21, 995-1006.
Kvam, E. K., Roness, D., Ulvik, M., Helleve, I., & Smith, K. (2024). Veiledning og profesjonell utvikling i skolen. Fagbokforlaget.
Lee, J. C. K., & Yin, H. B. (2011). Teachers' emotions and professional identity in curriculum reform: A Chinese perspective. Journal of Educational Change, 12(1), 25-46.
Nome, D.Ø. (2012). Kroppen som dannelsesarena. Tidsskrift for Psykisk helsearbeid.9 (2). Universitetsforlaget.
Ornek, F. (2008). An overview of a theoretical framework of phenomenography in qualitative education research: An example from physics education research. Asia-Pacific Forum on Science Learning and Teaching, Volume 9, Issue 2, Article 11.
Schutz, P. A., & Zembylas, M. (2009). Advances in teacher emotion research: The impact on teachers' lives. Dordrecht, The Netherlands: Springer.
Uljens, M. (1989). Fenomenografi – forskning om uppfattningar. Studentlitteratur, Lund.
Winther, H. (2024). Kroppens sprog- om sårbarhed, mod og åbenhjertet lederskab i pædagogisk praksis. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse, 8(1), 21-29. [4]. https://tidsskrift.dk/FPPU/issue/view/10960/2192
Zahavi, D. (2003). Fænomenologi. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag.
Ørbæk, T., & Engelsrud, G. (2022). Det merkes i kroppen at det «koker i hodet». Lærerstudenters refleksjoner fra møter med elever i egen praksisundervisning. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 16(2), 41–60.
Østrem, S. (2015). Veiledning som redskap i profesjonell utvikling: Om yrkesfaglig veiledning for lærere. Cappelen Damm akademisk.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Mette Helleve
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
