Hva mer kan veiledning være og bli?

En utforskning av tverrfaglige undervisningspraksiser i veilederutdanning

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4405

Emneord (Nøkkelord):

Veiledningspedagogikk, Kroppslig lytting, Affirmasjon, Mindre gester, Erin Manning

Sammendrag

Hva mer kan veiledning være og bli dersom vi åpner veiledning mot kroppslig lytting? Spørsmålet danner inngang til vår tverrfaglige nysgjerrighet for hvordan vi kan utvikle vår undervisningspraksis ved Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen. Vi går inn i spørsmålet gjennom utforskninger i egen undervisning; hvilke potensialer kan ligge i å implisere dramaturgisk tenkning og musiske gester, i våre undervisningspraksiser? Gjennom å tenke med Erin Mannings begreper affirmasjon og mindre gester, utforsker vi i denne artikkelen hvordan kroppslig lytting som mikroprosesser kan vies oppmerksomhet i veiledningspedagogikk. Ved å stille spørsmålet hva mer kan veiledning være og bli? åpner vi veilednings- og undervisningspraksiser mot det vi ennå ikke vet og kan uttrykke klart; og videre mot hvordan dette kan rette oppmerksomhet mot det som blir av betydning i veiledningsprosesser. Slik settes veiledningen i sammenheng med en pedagogisk innstilling mot å bekrefte det som blir betydningsfullt og oppfordring til å stå i det ufullkomne.

Artikkelen er oppdatert.

Forfatterbiografier

Agnes Westgaard Bjelkerud, Universitetet i Innlandet

Agnes Westgaard Bjelkerud er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet der hun blant annet underviser ved Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen og barnehagelærerutdanningen. Hun har tidligere arbeidet som barnehagelærer. Hennes forskningsinteresser spenner seg fra barnehagelæreres profesjonalitet, barnehagefaglige begreper, til kritiske og utforskende undervisningspraksiser. Westgaard Bjelkerud er også opptatt av filosofi og vitenskapsteori, og hvordan disse har betydning for forskningsmetodologi.

Gry Sagmo Aglen, Universitetet i Innlandet

Gry Sagmo Aglen er førsteamanuensis i musikk ved Institutt for kunstfag og kulturstudier ved Universitetet i Innlandet. Hun er utdannet fløytist og musikkpedagog, og har hovedfag i korledelse. Aglen disputerte i 2022, der hun i sin avhandling undersøkte hvordan utdanningsinstitusjoner intenderer å kvalifisere sine studenter til kulturskoleundervisning og hvordan koblingen mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt fungerer gjennom utdanningenes praksisopplæring. Hennes forskningsinteresser omhandler kulturskole, musikklærerutdanning, veiledning, praksisutdanning, læringsstrategier og profesjonsforståelse. Aglen underviser og veileder studenter i ulike musikkdidaktiske fagområder på bachelor og master, og på Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen og barnehagelærerutdanningen.

Linn-Terese Bern, Universitetet i Innlandet

Linn-Terese Bern er universitetslektor i drama ved Institutt for kunstfag og kulturstudier ved Universitetet i Innlandet. Hun underviser i drama, teater, veiledning og kommunikasjon på alle lærerutdanningene, bachelor i Musikkformidling og i Animasjon og digitalkunst. Hun har også undervist på Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen og har ansvar for universitetets arbeid med veiledning for nyutdannede. Hun er opptatt av performativitet, dramaturgi og muntlig formidling i både undervisning og forskningssammenheng, og av hvordan det å trene performative ferdigheter kan styrke både profesjonskompetanse og kunstneriske praksiser. 

Dorthe Gunnhildsdatter Hagen, Universitetet i Innlandet

Dorthe Gunnhildsdatter Hagen er universitetslektor i drama ved Universitetet i Innlandet. Her underviser hun blant annet ved Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen og grunnskolelærerutdanningen. Dorthe har sin bakgrunn fra anvendt teater/dramapedagogikk, coaching og HR-fag. Hennes undervisningspraksis orienterer seg mest rundt aktivering - å jobbe praktisk – ferdighetsutvikling omkring kommunikasjon, veiledning, drama- og varierte undervisningsformer, estetiske læringsformer og simulering.

Referanser

Almqvist, C. F. (2021). Towards the attainment of mindful bodily relations in music education. Nordic Research in Music Education 2(1). https://doi.org/10.23865/nrme.v2.3022

Bjørkøy, I. (2022). Et anslag knyttet til sangsamspill som performativ undervisningspraksis i barnehagelærerutdanningen. I. L. Skregelid & K. N. Knudsen (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge (s. 165–182). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.163.ch7

Clough, P. T. (Red.). (2007). The affective turn: Theorizing the social. Duke University Press.

Clough, P. T. (2008). The Affective Turn: Political Economy, Biomedia and Bodies. Theory, Culture & Society, 25(1), 1-22. https://doi.org/10.1177/0263276407085156

Dahl, T. B. (2002). Korkunst: en bok for dirigenter om sang, korarbeid og kommunikasjon. Cantando.

Dahl, T. B. S. (2024). Å dirigere med en fugl på hånden. Norsk Musikkforlag.

Davidson, J. W. (2012). The role of bodily movement in learning and performing music: Application for Education. I G. E. McPherson & G. F. Welch (Red.). The Oxford Handbook of Music Education, Volume 1 (s. 769-782). Oxford University Press.

Davies, B. (2014). Listening to children. Being and becoming. Routledge.

Davies, B. (2016). Emergent listening. I N. Denzin & M. Giardina (Red.), Qualitative inquiry through a critical lens (s. 73-84). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315545943

Deleuze, G. (1993). The Fold: Leibniz and the baroque (T. Conley, Overs.). Continuum.

Deleuze, G. (2006). Nietzsche and philosophy (H. Tomlinson, Overs.). Bloomsbury.

Deleuze, G. & Guattari, F. (2004). A thousand plateaus: Capitalism and schizophrenia (B. Massumi, Overs.). Continuum.

Flint, M. A., Cannon, S. O. & Toledo, W. (2022). Editorial: Thought in Motion: Erin Manning’s Imperatives for Educational Research and Qualitative Inquiry. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 13(3). https://doi.org/10.7577/rerm.5140

Garnett, L. (2009). Choral conducting and the construction of meaning: gesture, voice, identity. Ashgate.

Gjærum, R.G.& Rasmussen, B. (2012) Vitenskapsteori og kunnskapssyn i anvendt drama-/teaterforskning. I R. G. Gjærum & B. Rasmussen (Red.), Forestilling, framføring, forsking. Metodologi i anvendt teaterforskning (s. 7- 19). Fagbokforlaget.

Gladsø, S., Gjervan, E. K., Hovik, L. & Skagen, A. (2015) Dramaturgi. Forestillinger om teater (2. utg.). Universitetsforlaget.

Green, B. & Hopwood, N. (Red.) (2015). The Body in Professional Practice, Learning and Education. Professional and Practice-based Learning. Springer.

Hegna, H. M. & Ørbæk, T. (2021). Traces of embodied teaching and learning: a review of empirical studies in higher education, Teaching in Higher Education, 29(2), 420-441. https://doi.org/10.1080/13562517.2021.1989582

Ivinson, G. (2012). The body and pedagogy: beyond absent, moving bodies in pedagogic practice. British Journal of Sociology of Education, 33(4), 489–506. http://www.jstor.org/stable/23256164

Jansson, D., Balsnes, A. H. & Durrant, C. (2022). The gesture enigma: Reconciling the prominence and insignificance of choral conductor gestures. Research Studies in Music Education, 44(3), 509-526. https://doi.org/10.1177/1321103X211031778

Johnstone, K. (1993). Impro. Improvisation og teater. Hans Reitzels forlag.

Korsmeyer, C. (2007). The bodily turn. The Philosophers’ Magazine, 39(3), 53–55.

Kristiansen, A. (2008). Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer? I S. Botnen Eide m.fl. (Red). Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk (s. 59–72). Gyldendal Akademisk.

Lindqvist, A. (2019). Bortglömda kroppar i ett akademiserat förskollärarprogram? Om förskollärarstudenters lärprocess. På Spissen forskning / Dance Articulated, (1), 43-64.

Litman, P. (2006). The relationship between gesture and sound: A pilot study of choral conducting behaviour in two related settings. Visions of Research in Music Education, 8(4), 1-27. https://opencommons.uconn.edu/vrme/vol8/iss1/4

Leirpoll, B. (2023). Tid, berøring og inderlighet: Lesninger av utøvd barnehagefaglighet i lys av Walter Benjamins tankebilder (Doktorgradsavhandling). Høgskolen i Innlandet.

Manning, E. (2008). Creative Propositions for Thought in Motion. Inflexions 1(1). https://www.inflexions.org/n1_manninghtml.html

Manning, E. (2013). Always more than one. Duke University Press.

Manning, E. (2014). Wondering the world directly – or, how movement outruns the subject. Body & Society, 20(3&4), 162-188. https://doi.org/10.1177/1357034X14546357

Manning, E. (2016). The minor gesture. Duke University Press.

Manning E (2019) Toward a Politics of Immediation. Front. Sociol. 3(42). https://doi.org/10.3389/fsoc.2018.00042

Manning, E. (2020). For a pragmatics of the useless. Duke University Press.

Manning, E. & Massumi, B. (2014). Thought in the act. Passages in the ecology of experience. University of Minnesota Press.

Mark, E. (2022). Shifting Focus. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 13(3). https://doi.org/10.7577/rerm.5148

Moxnes, A. R., & Osgood, J. (2019). Storying Diffractive Pedagogy: Reconfiguring Groupwork in Early Childhood Teacher Education. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 10(1), 1–13. https://doi.org/10.7577/rerm.5808

Nápoles, J., Silvey, B. A. & Montemayor, M. (2021). The influences of facial expression and conducting gesture on college musicians’ perceptions of choral conductor and ensemble expressivity. International Journal of Music Education, 39(2), 260-271. https://doi.org/10.1177/0255761420926665

Nicholson, H. (2005) Applied drama. The gift of theatre. Palgrave Macmillian.

Olsson, L. (2023). Becoming Pedagogue: Bergson and the Aesthetics, Ethics and Politics of Early Childhood Education and Care. Routledge.

Osgood, J., & Andersen, C. E. (2019). A feminist new materialist experiment: Exploring what else gets produced through encounters with children’s news media. Contemporary Issues in Early Childhood, 20(4), 363-380. https://doi.org/10.1177/1463949119888482

Pedersen, I. P. (2022). Pedagogkroppen. En studie av kroppslig profesjonskunnskap(ing) i barnehagen (Doktorgradsavhandling). Nord Universitet.

Rasmussen, B. (2001) Meninger i Mellom- perspektiv på en dramatisk kulturarena. Tapir Akademisk Forlag.

Ramos, A. (2022). Standing in the Midst: Intuition at the Fringes Possible. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 13(3). https://doi.org/10.7577/rerm.5145

Reinertsen, A. B. (2017). Body as profession or What is it with Irma? Cultural Studies ↔ Critical Methodologies, 17(3), 244-250. https://doi.org/10.1177/1532708616673658

Reinertsen, A. B. (2021). Veiledningsaktivisme. Å tenke med funksjon, forskjell og fiksjon. I A. S. Larsen, G. S. Luthen & B. Ulla (Red.) Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning (s. 257-276). Gyldendal Norsk Forlag.

Rustad, H. & Engelsrud, G. H. (2022). A dialogical encounter with teaching practice-based subjects in higher education. Journal for Research in Arts and Sports Education, 6(4), 59–70.

Sandvik, N. (2020). ‘When the whole sky falls down’: Minor gestures towards play out of place/time in toddler groups. Contemporary Issues in Early Childhood, 21(1), 33-45. https://doi.org/10.1177/1463949118799917

Sauvagnargues, A. (2016). Artmachines. Deleuze, Guattari, Simondon (S. Verderber & E. W. Holland, Overs.). Edinburgh University Press.

Seigworth, G. J. & Gregg, M. (2010). An inventory of shimmers. I M. Gregg &. G. J. Seigworth (Red.), The affect theory reader (s. 1-25). Duke University Press.

Sinha, E. & D’Souza, K. (2022). Experiential learning through applied theatre in corporate training: a qualitative approach. Journal of Management Development. 41. Doi: 10.1108/JMD-05-2022-0102

Sheets-Johnstone, M. (2009). The corporeal turn: An interdisciplinary reader. Imprint Academic.

Smithers, L. E. (2022). The value of the useless: Erin Manning, impact, higher education research, progress. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 13(3). Doi: https://doi.org/10.7577/rerm.5146

Snowber, C. (2005). The mentor as artist: a poetic exploration of listening, creating, and mentoring. Mentoring & Tutoring: Partnership in Learning, 13(3), 345–353. https://doi.org/10.1080/13611260500107424

Stanislavskij, C. (1994). An Actor prepares (E. R. Hapgood, Trans.). Methuen Drama.

Stengers, I. (2011). Thinking with Whitehead: A free and wild creation of concepts (M. Chase, Overs.). Harvard University Press.

Thompson, J. (2012) Applied Theatre. Bewilderment and Beyond. Peter Lang.

Tønder, E. (2021). Resonans i vejledning. I B. E. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning (s. 43-56). Universitetsforlaget.

Ulla, B., Sandvik, N., Larsen, A. S., Røe Nyhus M. & Johannesen, N. (2019). Sounds of Scissors: Eventicising Curriculum in Higher Education. I C. Taylor & A. Bayley (Red.), Posthumanism and Higher Education (s. 31-53). Palgrave Macmillan.

Ulla, B. & Larsen, A. S. (2021). Misforståelser og trøbbel - en utvidet oppmerksomhet mot veiledningsfaglige grunnproblematikker. I A. S. Larsen, G. S. Luthen & B. Ulla (Red.), Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning (s. 299-320). Gyldendal Norsk Forlag.

Westgaard Bjelkerud, A. & Moxnes, A. R. (2024). Re-turning the Child in Educational Research Methodology. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 15(2). https://doi.org/10.7577/rerm.5808

Waterhouse, A.-H. L., Otterstad, A. M., & Boucher, K. (2022). Jeg skal sjekke: Urban buggy-wayfaring and adventurous lines with data-ing and reconfigurations of children. Contemporary Issues in Early Childhood, 23(3), 220-236. https://doi.org/10.1177/14639491221117551

Ørbæk, T. (2022). Analysing students´ experience of bodily learning – an autoethnographic study of the challenges and opportunities in researching bodily learning in own teaching practice. Journal for Research in Arts and Sports Education, 6/4, 92-104. https://doi.org/10.23865/jased.v6.3872

Ørbæk, T. & Engelsrud, G. (2022). Det merkes i kroppen at det «koker i hodet». Lærerstudenters refleksjoner fra møter med elever i egen praksisundervisning. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 16(2), 41–60. https://doi.org/10.23865/up.v16.3184

Østerberg, D. (1994). Innledning. I M. Merleau-Ponty (Red.), Kroppens fenomenologi (s. V-XII). Pax Forlag A/S.

Østern, A-L. (2016) Dramaturgens blikk på veiledningens didaktikk. I A.-L. Østern & G. Engvik (Red.), Veiledningspraksiser i bevegelse: Skole, utdanning og kulturliv (s-265-284). Fagbokforlaget.

Østern, T. P. & Engelsrud, G. (2021) The teacher-body as a dramaturgical axis for composing a lesson. I A.-L. Østern (Red.), Teaching and Learning through Dramaturgy. Education as an Artful Engagement (s. 55-66). Routledge

Østern, T. P., Bjerke, Ø., Engelsrud, G. & Grut Sørum, A. (Red.) (2021). Kroppslig læring: Perspektiver og praksiser. Universitetsforlaget.

Nedlastinger

Publisert

2025-09-12 — Oppdatert 2025-10-06

Versjoner

Hvordan referere

Bjelkerud, A. W., Aglen, G. S., Bern, L.-T., & Hagen, D. G. (2025). Hva mer kan veiledning være og bli? : En utforskning av tverrfaglige undervisningspraksiser i veilederutdanning . Nordisk Tidsskrift I Veiledningspedagogikk, 10(2). https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4405 (Original work published 12. september 2025)

Utgave

Vol 10 Nr. 2 (2025): Veiledning i bevegelse – strømninger og brytninger i utdanning og profesjon

Seksjon

Artikler

Lisens

Opphavsrett 2025 Agnes Westgaard Bjelkerud, Gry Sagmo Aglen, Linn-Terese Bern, Dorthe Gunnhildsdatter Hagen

Creative Commons License

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.