Er skolene klare for kompetansen de nyutdannede lærerne fra den masterbaserte lærerutdanningen har?
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4389Emneord (Nøkkelord):
Uformell veiledning, profesjonsfellesskap, masterkompetanse, veiledningslignende dialogerSammendrag
Artikkelen undersøker hva åtte nyutdannede lærere med femårig masterbasert grunnskolelærerutdanning forteller om samspillet med kollegaene i skolen. De nyutdannede er intervjuet individuelt, intervjuene er transkribert og analysert refleksivt tematisk. Våre funn viser få spor av uformell veiledning. Men de nyutdannede kan spørre kolleger og ledelse om hjelp, gode råd og informasjon. De nyutdannede inkluderes tilsynelatende heller ikke i profesjonsfellesskap. Med utgangspunkt i våre funn spør vi om skolene og de nyutdannede er godt nok forberedt på å møtes og samarbeide om den nye kunnskapen disse nyutdannede kan tilføre skolene. De nyutdannedes akademiske kompetanse ser i liten grad ut til å bli gjort kjent, belyst, eller reflektert over i lærerkollegiet. Både de nyutdannede og skolene kan med fordel, arbeide med strategier for faglig støtte og inkludering i faglige profesjonsfellesskap slik at de nyutdannedes kunnskap kommer til nytte på arbeidsplassen.
Referanser
Advisory Panel for Teacher Education (2020). Transforming Norwegian Teacher Education: The Final Report for the International Advisory Panel for Primary and Lower Secondary Teacher Education (NOKUT Rapport 3-2020). Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2020/transforming-norwegian-teacher-education-2020.pdf
Bjerkholt, E. (2013). Åpning av lukkede rom. En kvalitativ studie av innholdet og dialogene i veiledningssamtaler mellom nyutdannede lærere og lokale veiledere. [Doktorgradsavhandling]. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo.
Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning. Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.
Bjørndal, C. R. P. (2009). Bak veiledningens dør. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Tromsø.
Braun, V., & Clarke, V. (2022). Conceptual and design thinking for thematic analysis. Qualitative psychology, 9(1), 3. https://uwe-repository.worktribe.com/index.php/preview/7165036/Conceptual%20and%20design%20thinking%20for%20thematic%20analysis.pdf
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Brokke, T. H. (2024). Nyutdannet lærer fra femårig masterbasert grunnskolelærerutdanning: Skoleeieres refleksjoner rundt oppfølging, veiledning og bruk av kompetanse [Masteroppgave]. Universitetet i SørøstNorge.
Clarke, A., Triggs, V., & Nielsen, W (2014). Cooperating teacher participation in teacher education: A review of the literature, Review of Educational Research, 84(2), (p 163-202). https://doi.org/10.3102/0034654313499618
Clemson, H. & Fernandes, S. (2025). Teacher induction as an ecosystem of practices: developing new lens to understand the interrelated work of stakeholders. Teacher ED, European Federation of Education Employers. https://doi.org/10.31219/osf.io/mw96k_v3
Crasborn, F. & Hernnissen, P. (2021). Integative Mentoring Pedagogies to Promote Beginning Teachers’ Professional Development: Connecting Practice, Theory and Person. I Mena J. & Clarke, A. (Eds.). Teacher Induction and Mentoring. Supporting Beginning Teachers. (s. 97-133). Palgrave Mcmillan.
European Federation of Educatio Employers (2024). Teacher induction programmes and the capacity of education employers, A working paper, version January, EFEE Ed. 2025 https://educationemployers.eu/report-from-the-first-peer-learning-activity-of-the-teachered-project-in-porto/
Feiman-Nemser, S. (2010). Multiple Meanings of New Teacher Induction. In J. Wang, S. J. Odell, & R. Clift (Eds.) Past, Present, and Future Research on Teacher Induction. R & L Education
Geeraerts, K., Tynjälä, P., Heikkinen, H. L. T. (2018). Inter-generational learning of teachers: what and how do teachers learn from older and younger colleagues? European Journal of Teacher Education, 41,(4), 479-495. Doi:10.1080/02619768.2018
Hadar, L. & Brody, D. (2010). From isolation to symphonic harmony: Building a professional development community among teacher educators. Teaching and teacher education, 26(8), s. 1641-1651.
Hagevold, C. G. (2024). Meningsfull bruk av forskning i skolen. Bedre skole, Fagartikkel. https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole-fagartikkel-forskning/meningsfull-bruk-av-forskning-i-skolen/418357
Hammerness, K., Darling-Hammond, L., Bransford, J., Berliner, W. D., Cochrand- Smith, M., McDonald, M. & Zeichner, K. (2005). How teachers learn and develop. I Darling-Hammond L. & Bransford J. (Eds.). Preparing teachers for a changing world: what teachers schould learn and be able to do. Jossey-Bass, 358-389.
Halås, C. T. & Smith, K. (2023). Usikkerhetens pedagogikk. I Øien, O. B. Heggernes, S. L. & Karlsen, A. M. F. (red.). Flerstemmige perspektiver i norsk utdanningsforskning: Spenninger og muligheter, kap. 11, s. 209-229. Cappelen Damm Akademisk. http://doi.org/10.23865/noasp.212.ch11
Hammond, M. & Howarth, J. (1991). Understanding phenomenology. Oxford Blackwell.
Helland, H., With, M. L., Mausethagen S., Alecu, A. I. (2016). Lærernes status. Bedre skole, 2/2016
Heikkinen, H. L. T., Jokinen, H. and Tynjälä, P. (Eds.) (2012). Peer-Group Mentoring for Teacher Development. Routledge.
Ingersoll, R. M. & Strong, M. (2011).The impact of induction and mentoring: programs for beginning teachers: a critical review of the research. Review of Educational Research, 8, 81(2), 201-233. https://doi.org/10.3102/0034654311403323
Jakhelln, R. (2011). Alene- sammen. Nyutdannedelæreres profesjonslæring i veiledning og kollegial samhandling. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Tromsø.
Kemmis, S., Heikkinen, H. L. T., Fransson, G., Aspfors, J. & Edwards-Groves, C. (2014). Mentoring of new teachers as contested practice. Supervision, support and collaborative self-development. Teaching and Teacher Eduction, 43, 154-164. https://doi.org/10.1016/j.tate.2014.07.001.
Kunnskapsdepartementet. (2016). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, Lovdata https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-860
Kunnskapsdepartementet. (2016). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, Lovdata https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-861
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del–verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob
Kunnskapsdepartementet (2025). Prinsipper og forpliktelser for profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere i barnehage og skole. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prinsipper-og-forpliktelser-for-profesjonsfaglig-veiledning-for-nyutdannede-larere-i-barnehage-og-skole/id3098951/
Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Kvam, E. K., Roness, D., Ulvik, M., Helleve, I., & Smith, K. (2024). Veiledning og profesjonell utvikling i skolen. Fagbokforlaget.
Lave, J. (1992, April). Learning as participation in communities of practice. In Annual Meeting of the American Educational Research Association, San Francisco (pp. 1-5).
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Cappelen Akademisk.
Lovdata (2025). Forskrift om Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverketfor livslang læring – Lovdata oppdatert 06.01.2025. https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/id564809/
Madsen, J. & Bjerkholt, E. (2025). Nyutdannedes læreres møte med skolens profesjonsfellesskap – positivt og inkluderende eller skremmende og ekskluderende? I Moxnes, A., Bjerkholt, E., Krogen, T. D. og Opdal, L. (red.). Veiledningspraksis, kollektive læringsprosesser og veilederutdanning. Cappelen Damm Forskning, Open Access: https://press.nordicopenaccess.no/cdf/catalog/book/255
Mathisen, P. & Bjørndal, C. R. (2015). Informal Mentoring in Police Education. Paper, NERA 2015, Gøteborg.
Nerland, M. (2012). Professions as knowledge cultures. I Jensen, K., Lahn, L. C. & Nerland, M. (Eds.) Professional Learning in the Knowledge Society (s. 27-48), Sense Publisher.
Nuis, W., Segers, M. & Beausaert, S. (2023). Conceptualizing mentoring in higher educationgher eduction: A systematic litterature review. Educational Research Review, vol 41. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2023.100565
Olsen, K. R., Wedde, E., Antonsen, Y., Bjerkholt, E., Brokke, T. H., Gallavara, G., Gilberg, H., Havre, S., Hjardemaal, F. R., Jakhelln, R., Madsen, J., Sandsmark, J. Stenseth og A.-M. (2022). Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen: Resultater fra en spørreundersøkelse i regi av NFR-prosjektet STEP: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke. USN Skriftserien, nr 105. https://hdl.handle.net/11250/3028158
Pajak, E. (2000). Approaches to clinical supervision. Christopher-Gordon.
Patton, K. & Parker, M. (2017). Teacher education communities of practice: More than a culture of collaboration. Teaching and Teacher Education, 67, 351-360. https://doi.org/10.1016/j.tate.2017.06.013
Roberts, A. (2000). Mentoring Revisited: a phenomenological reading of the literature. Mentoring & Tutoring, 8(2), 145-170. https://doi.org/10.1080/713685524
Schibbye, A. L. L. (2008). Relasjoner. Universitetsforlaget.
SIKT. https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/fylle-ut-meldeskjema-personopplysninger
Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Cappelen Damm Akademisk.
Skagen, K. (red.) (2011). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Fagbokforlaget.
Sundli, L. (2001). Veiledning i lærerutdanningens praksis: mellom refleksjon og kontroll [Doktorgradsavhandling], Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning, Oslo
Thomas, L., Tutens, M., Moolenaar, N., Devos, G., Kelchtermans, G., & Vanderlinde, R. (2019). Teachers’ first year in the profession: the power of high-quality support. Teachers and Teaching 25(2), 160-188. https://doi.org/10.1080/13540602.2018.1562440
Tiller, T. (2006). Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen – motoren i det nye læringsløftet. Høyskoleforlaget.
Ulvik, M., Madsen, J. & Bjerkholt, E. (publiseres i 2025). Fra lærerstudent til lærer i skolen – et veilederperspektiv. Nordvei.
USN (Universitetet i SørøstNorge) (2020). STEP: Partnership for Sustainable Transition from Teacher Education to Profession. Becomming a professional teacher. Søknad til Forskningsrådet 02.09.2020.
Utdanningsdirektoratet (2018). Prinsipper for skolens praksis, 3.5: profesjonsfellesskap og skoleutvikling. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/3.-prinsipper-for-skolens-praksis/3.5-profesjonsfellesskap-og-skoleutvikling?lang=nob
Wang, J. & Odell, S. J. (2007). An alternative conception of mentor-novice relationships: learning to teach in reform-minded ways as a context. Teaching & Teacher Education, 23, 473-489. https://doi.org/10.1016/j.tate.2006.12.010
Wenger, E. (2004). Praksisfællesskaber. Hans Reitzel Forlag.
Wenger-Trayner, E. & Wenger-Trayner, B. (2015). Introduction to communities of practice -a brief overview of the concept and its uses. Lastet ned 15.04.2025 fra https://www.wenger-trayner.com/introduction-to-communities-of-practice/
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Janne Madsen, Eva Bjerkholt
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
