Praksisveiledning som interaffektive møter
Et fenomenologisk og enaktivt kunnskapsgrunnlag for refleksjon i veiledning
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4381Emneord (Nøkkelord):
kroppsliggjort kognisjon, kinestetisk bevissthet, affektivitet, interaffektivitet, kroppslige minner, emosjoner, kroppslig resonans, veiledning, lærerutdanning, praksisSammendrag
Artikkelens kunnskapsbidrag er å utvide det kognitive kunnskapsgrunnlaget i veiledningsfeltet til også å inkludere betydningen av kroppsliggjort (embodied) kognisjon i undervisning og veiledning. Ved å anvende fenomenologisk og enaktiv teori til å analysere refleksjonsnotater og intervjuer med lærerstudenter etter praksisperioder, presenteres tre situasjoner som synliggjør studentenes affektive og interaffektive erfaringer, samt hvilken betydning disse erfaringene får for studentenes valg i undervisnings- og veiledningssituasjoner. Artikkelen drøfter hvordan fenomenologiske og enaktive perspektiver bidrar med en forståelse av veiledning som interaffektive møter, og med det bidrar inn i diskusjonen om hvordan kroppsliggjort kognisjon kan være sentral i videreutvikling av veiledningsfeltets forsknings- og kunnskapsgrunnlag. Artikkelen bidrar med begrepene affektivitet, interaffektivitet, kroppslig resonans, emosjoner, kroppslige minner og kinestetisk bevissthet som kan anvendes i et profesjonsspråk til å reflektere over kroppens og emosjonenes betydning for samspill og meningsskaping i undervisning og i praksisveiledning.
Referanser
Andrews, K. (2016). The choreography of the classroom: Performance and embodiment in teaching [Doktorgradsavhandling]. Universitetet Illinois Urbana-Champaign. https://core.ac.uk/download/pdf/158313614.pdf
Behnke, E. A. (2008). Interkinaesthetic affectivity: a phenomenological approach. Continental Philosophy Review, 41(2), 143–161. https://doi.org/10.1007/s11007-008-9074-9
Berg, M. S. (2018). Kroppens betydning for lærerens lederskab [Doktorgradsavhandling]. Københavns universitet.
Bjerkholt, E. (2013). Åpning av lukkede rom: en kvalitativ studie av innholdet og dialogene i veiledningssamtaler mellom nyutdannede lærere og lokale veiledere. [Doktorgradsavhandling]. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. http://hdl.handle.net/11250/2438209
Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning: fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm akademisk.
Bjerkholt, E., Ørbæk, T. & Kindeberg, T. (2023). An outline of a pedagogical rhetorical interactional methodology - researching teachers’ responsibility for supporting students’ desire to learn as well as their actual learning. Teaching in Higher Education, 28(2), 238–253. https://doi.org/10.1080/13562517.2020.1792876
Booth, S. & Woollacott, L. (Red.). (2015). The scholarship of teaching and learning: It’s constitution and its transformative potential. Sun Press
Boyer, E. L. (1990). Scholarship reconsidered: Priorities of the professoriate. Jossey-Bass.
Craig, C., You, J., Zou, Y., Curtis, G., Verma, R., Stokes, D. & Evans, P. (2018). The embodied nature of narrative knowledge: A cross-study analysis of embodied knowledge in teaching, learning, and life. Teaching & Teacher Education, 71, 329–340. https://doi.org/10.1016/j.tate.2018.01.014
Edwards, A. & Protheroe, L. (2003). Learning to See in Classrooms: What Are Student Teachers Learning about Teaching and Learning While Learning to Teach in Schools? British Educational Research Journal, 29(2), 227–242. https://doi.org/10.1080/0141192032000060957
Edwards, A. & Protheroe, L. (2004). Teaching by proxy: understanding how mentors are positioned in partnerships. Oxford Review of Education, 30(2), 183–197. https://doi.org/10.1080/0305498042000215511
Forgasz, R. & McDonough, S. (2017). “Struck by the Way Our Bodies Conveyed so Much:” A Collaborative Self-Study of Our Developing Understanding of Embodied Pedagogies. Studying Teacher Education, 13 (1), 52–67. https://doi.org/10.1080/17425964.2017.1286576
Fuchs, T. (2016). Intercorporeality and Interaffectivity. Phenomenology and Mind, 11, 194–209. https://doi.org/10.13128/Phe_Mi-20119
Fuchs, T. (2017). Collective body memories. I C. Durt, T. Fuchs & C. Tewes (Red.), Embodiment, enaction, and culture. Investigating the constitution of the shared world (s. 333–352). MIT Press.
Fuchs, T. (2021). In Defense of the Human Being. Foundational Questions of an Embodied Anthropology. Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oso/9780192898197.001.0001
Gallagher, S. (2023). Embodied and Enactive Approaches to Cognition. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/9781009209793
Hammersley, M. & Atkinsson, P. (2004). Ethnography. Principles in Practice. Routledge.
Handal, G. & Lauvås, P. (1990). På egne vilkår. En veiledningsstrategi for lærere. Universitetsforlaget.
Hegna, H. M. & Ørbæk, T. (2024). Traces of embodied teaching and learning: a review of empirical studies in higher education. Teaching in Higher Education, 29(2), 420–441. https://doi.org/10.1080/13562517.2021.1989582
Hellesnes, G. (2019). Elevsamtalens mellomkroppslige, relasjonelle og eksistensielle dimensjon. En lærers opplevelse av planlagte elevsamtaler i grunnskolen i dialog med kroppslige, relasjonelle og eksistensielle teoretiske perspektiver. På Spissen forskning/Dance Articulated, Special Issue Bodily Learning, (3), 1–24. http://hdl.handle.net/11250/2629164
Irarrázaval, L. (2020). Outline of the Workshop. https://www.researchgate.net/project/Micro-phenomenology
Kelchtermans, G. (2007). Macropolitics caught up in micropolitics: the case of the policy on quality control in Flanders (Belgium). Journal of Education Policy 22(4), 471–491 https://doi.org/10.1080/02680930701390669
Kelchtermans, G. & Ballet, K. (2002). The micropolitics of teacher induction. A narrative-biographical study on teacher socialisation. Teaching and Teacher Education 18, 105–120. https://doi.org/10.1016/S0742-051X(01)00053-1
Klykken, F. H. (2024). Undervisning som kroppslig og romlig praksis – en videoetnografisk undersøkelse. I A. M. Sæverot, A.M., H. Sævero, M. Ulvik & A. G. S. Antun (Red.) (2024). Uttrykk som gjør inntrykk. Læring for estetisk danning. Universitetsforlaget. DOI: https://doi.org/10.18261/9788215069463-24-05
Kindeberg, T. (2011). Pedagogisk retorik: den muntliga relationen i undervisningen. Natur & Kultur Akademisk
Korthagen, F. A. J. & Kessels, J. (1999). Linking theory and practice: Changing the pedagogy of teacher education. Educational researcher, 28(4), 4–17.
Korthagen, F. A. J., Kessels, J., Koster, B., Lagerwerf, B. & Wubbels, T. (2001). Linking Practice and Theory. The Pedagogy of Realistic Teacher Education. New York: Routledge.
Larsen, A. S. & Ulla, B. (2021). Tillit med besvær. I A. S. Larsen, G. S. Luthen, & B. Ulla (Red.). Tillit, Tenkning og Trøbbel i profesjonsveiledning. Gyldendal.
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Lindseth, A. (2017). Refleksiv praksisforskning. I C. T. Halås, I. G. Kymre & K. Steinsvik (Red.), Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis (s. 242–260). Gyldendal Akademisk.
Lindseth, A. (2020). Dosenten i et FoU-perspektiv. Refleksiv praksisforskning som en vei mot dosentkompetanse. I C. C. Bachke & M. Hermansen (Red.), Å satse på dosenter. Et utviklingsarbeid (s. 75–101). Cappelen Damm Akademisk. https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/109
Lustick, H. (2021). Our data, ourselves: a framework for using emotion in qualitative analysis. International Journal of Qualitative Studies in Education, 34(4), 353–366. https://doi.org/10.1080/09518398.2020.1760393
Mitchell, D. M. & Reid, J-A. (2017). (Re)Turning to Practice in Teacher Education: Embodied Knowledge in Learning to Teach. Teachers and Teaching 23(1), 42–58. https://doi.org/10.1080/13540602.2016.1203775
Newen, A, de Bruin, L. & Gallagher, S. (2020). The Oxford Handbook of 4E cognition. Oxford University Press.
Petitmengin, C., Remillieux, A. & Valenzuela-Moguillansky, C. (2018). Discovering the Structures of Lived Experience. Towards a Micro-phenomenological Analysis Method. Phenomenology and the Cognitive Sciences, 18, 691–730. https://doi.org/10.1007/s11097-018-9597-4
Polanyi, M. (1966). The Tacit Dimension. The University of Chicago Press.
Postholm, M. P. (2010). Refleksjon: En nøkkelaktivitet i læreres læring. I B. Aamotsbakken (Red.), Læring og medvirkning (s. 45–59). Universitetsforlaget.
Schön, D. A. (1983). The reflective practitioner. How professionals think in action. Basic Books.
Schön, D. A. (1987). Educating the reflective practitioner. Toward a new design for teaching and learning in the professions. Jossey-Bass.
Skagen, K. (1998). A mind free from distraction: a micro-sociological study of supervision conferences in teacher training. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Tromsø.
Skagen, K. (2010). Hva slags veiledning trenger nyutdannede? I E. K. Høihilder & K.-R. Olsen (Red.), Veiledning av nye lærere i skole og barnehage (s. 34-55). Pedlex norsk skoleinformasjon.
Sundli, L. (2001). Veiledning I lærerutdanningens praksis: mellom refleksjon og kontroll. [Doktorgradsavhandling]. Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning.
Szanto, T. (2020). Why Should We Give a Damn? On Sharing Emotions. The Philosopher, 108(4), 30–36.
Søndenå, K. & Bjerkholt, E. (2025). Praktisk yrkesteori: En fetisj i veiledning? I E. Bjerkholt, N. Aa. Vasseljen, A. K. Dahl & G. S. Steinnes (Red.) (2025), Profesjonsfaglig veiledning for individuell og kollektiv utvikling. Cappelen Damm Forskning.
Varela, F. J., Thompson, E. & Rosch, E. (1991). The embodied mind, cognitive science and human experience. MIT Press.
Wackerhausen, S. (2015). Erfaringsrom, handlingsbåren kunnskap og refleksjon. I J. McGuirk & J. S. Methi (Red.), Praktisk kunnskap som profesjonsforskning (s. 81–100). Fagbokforlaget.
Ørbæk, T. (2021). Å utvikle lærerstudenters profesjonskunnskap gjennom kroppslig læring. I T.P. Østern, Ø. Bjerke, A.G. Sørum & G. Engelsrud (Red.) Kroppslig læring. Perspektiver og praksiser, Universitetsforlaget. s. 224-275.
Ørbæk, T. (2024). Learning through a separation process: An embodied a/r/tographic inquiry. Nordic Journal of Art and Research, 13(3), 1–23. https://doi.org/10.7577/ar.5329
Ørbæk, T. & Bjerkholt, E. (2025). Kroppslig profesjonskunnskap i ph.d.-veiledning – en mikrofenomenologisk casestudie. I A. R. Mpoxnes, E. Bjerkholt, T.D. Krogen og L. Opdahl (Red.), Veiledningens kunnskapsgrunnlag – veiledningspraksis, veilederutdanning og kollektive prosesser. (kap. 3, s. 45-46). Cappelen Damm Akademisk.
Ørbæk, T. & Engelsrud, G. (2022). Det merkes i kroppen at det «koker i hodet». Lærerstudenters refleksjoner fra møter med elever i egen praksisundervisning. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 16(2), 41–60. https://doi.org/10.23865/up.v16.3184
Østern, T. P., Bjerke, Ø., Engelsrud, G. & Sørum, A. G. (Red.). (2021). Kroppslig læring. Perspektiver og praksiser. Universitetsforlaget.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Trine Ørbæk, Eva Bjerkholt
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
