Photography as a tool for reflection in group mentoring
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4409Keywords:
mediating tool, photography, group mentoring, reflectionAbstract
The article examines students’ experiences with mentoring in groups of professionals in which photographs were used as a tool for reflection. The method is inspired by Lauvås et al. (2016). The participants are kindergarten teachers in further education. The research question is: How can mentoring when photography is used as a tool contribute to reflection?
The study identifies several possibilities when using this method. Photographs provide a concrete and easily accessible starting point for reflection. The exercise contributed to reflection on multiple levels. Sharing pictures and listening to other people’s views created inspiration both to develop the physical environment in kindergartens, but also to allocate more time for mentoring in kindergartens. Findings also indicate several pitfalls when using photography as a basis for reflection.
References
Alnervik, K. (2007). Att utveckla pedagogisk dokumentation med hjälp av handledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (red.): Handledning i pedagogiskt arbete (pp. 269 -290). Studentlitteratur.
Askland, L. (2020). Kontakt med barn - innføring i barnehagelærerens arbeid på grunnlag av observasjon. Gyldendal.
Becher, A. & Brennhovd, M. (2010). Pedagogisk dokumentasjon - en arbeidsmåte for vurdering, utvikling og forandring i barnehagen. Kvello, Øyvind (Red.). Barnas Barnehage 1 - Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. s. 258-275. Gyldendal Akademisk.
Birkeland, J., Fimreite, H, Sønsthagen, A. G. (2022). Den kompetente barnehagen. Tre tilnærmingar til leiing og kunnskapsutvikling. Cappelen Damm Akademisk.
Birkeland, Å & Carson, N. (2022). Veiledning for barnehagelærere (5. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Braun, V. & Clarke, V. 2006. Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology 3(2):77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Buvik, M. P., Thun, S., & Ose, S.O. (2023). Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet. En studie av omfang, håndtering og konsekvenser av relasjonelle og emosjonelle krav i arbeidet blant fem yrkesgrupper. Rapportnummer: 2023:01366. SINTEF.
Børhaug, K. & Bøe, M. (2022). Barnehagelærerprofesjonen. Universitetsforlaget.
Carlsen, K. (2021). Reggio Emilia - atelierkultur og utforskende pedagogikk. Fagbokforlaget.
Clark, A. (2010). Transforming children’s spaces. Children’s and adult’s participation in designing learning environments. Routledge.
Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2013). Beyond quality in Early Childhood Education and Care (3. Utg.). Routledge.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora [NESH]. (2021). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. 5. utgave, 2021, redigert 2023. www.forskningsetikk.no
Eik, L. T., Steinnes, G. S., & Ødegård, E. (2016). Barnehagelæreres profesjonslæring: i barnehagens mulighetsrom. Fagbokforlaget.
Eriksen, M. (2024). Barnehagelæreren som pedagog – i møte med forventninger. Nordisk barnehageforskning, 21(3), 1–18. https://doi.org/10.23865/nbf.v21.569
Evenstad, R. & Brennhovd, M. (2020). «Vi må finn på ka vi ska gjør!» Hvilke transformative muligheter og invitasjoner til symbolsk lek finner barna i barnehagens innemiljø? I E. B. Sandseter & R. Storli (Red.). Barnehagens fysiske inne- og utemiljø. Inspirasjon til lek.. s. 47-63. Universitetsforlaget.
Evenstad, R. & Brennhovd, M. (2023). Much More Than Refurnishing! How Leadership Matters When Transforming Physical Environments for Play. 24 s. Nordisk Barnehageforskning. Vol. 20. https://doi.org/10.23865/nbf.v20.317
Fimreite, H., & Fossøy, I. (2018). Kunnskap i endring. Kollegaveiledning som innfallsvinkel til utvikling av lærande barnehagar. Nordic Studies in Education, 38(1). (S. 52–66). https://www.scup.com/doi/full/10.18261/issn.1891-5949-2018-01-05
Fjørtoft, M. (2019). Fotografiet som medium. En introduksjon til bildeforståelse. Wiktor Media.
Hahl, K. (2021). Student teachers’ experiences of using photos in teacher reflection. Reflective practice 22(1), 115-127. https://doi.org/10.1080/14623943.2020.1854212
Häikiö, T. (2023). Förskollärares reflekterade praktik – en undersökning om pedagogisk handledning och pedagogisk dokumentation. Nordisk barnehageforskning, 19(4), 103–124. https://doi.org/10.23865/nbf.v19.263
Kunnskapsdepartementet (2022). Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2023–2025. Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/60cb8cea7014464a9cbd22bbb2e3664e/no/pdfs/kompetansestrategi-barnehage.pdf
Larsen, A.K. (2017). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (2. utg.). Fagbokforlaget.
Lauvås, P. & Handal, G. (2017). Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Damm akademisk.
Lauvås, P., Lycke, K.H. & Handal, G. (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Cappelen Damm Akademisk.
Lenz Taguchi, H. (2000). Emancipiation och motstånd. Dokumentation och kooperativa läroprosesser I förskolan. Doktorgradsavhandling. Lärarhøgskolean i Stockholm. HLS Förlag.
Løw, O. (2021). Pædagogisk vejledning (3. utg.). Akademisk forlag.
Pettersvold, M. (2019). Barns fotografier – invitasjoner til barns verden. Barnehagefolk 3, 2019.
Postholm, M.B. (2007). Læreren som forsker eller lærer. Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(3). 19.06.2007. S. 232–244. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2007-03-05
Rambøll. (2015). Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede pedagoger i barnehage og skole. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/ny-delrapport-evaluering-av-veiledningsordningen-for-nyutdannede-pedagoger-i-barnehage-og-skole-vedlegg-inkl.pdf
Rinaldi, C. (2021). In Dialogue with Reggio Emilia: Listening, Researching and Learning (2. Utg.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780367854539
Sæverot, A.M. & Ulvik, M. (2018). Hvordan kan bilder brukes i undervisning? Journal for Research in Arts and Sports Education, Vol. 2(4), 2018, pp. 34–49. https://doi.org/10.23865/jased.v2.1231
Senge, M. P. (1991). Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Hjemmets forlag.
Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap. Cappelen Damm Akademisk.
Säljö, R. (2016). Læring. En introduksjon til perspektiver og metaforer. Cappelen Damm Akademisk. Oversatt av Ingvill Christina Goveia.
Ulla, B. & Larsen, A.S. (2021). Misforståelser og trøbbel – en utvidet oppmerksomhet mot veiledningsfaglige grunnproblematikker. I A. S. Larsen, G. S. Luthen & B. Ulla (red.). Tillit, tenkning og trøbbel I profesjonsveiledning. S. 299-318. Gyldendal.
Ulvestad, A.K. (2012). Makt i og rundt veiledningsrommet. I F.U. Kärki & A.K. Ulvestad (red.): Flerstemt veiledning. Gyldendal Akademisk.
Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. Hentet fra: https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/larerhverdagen/profesjonsetikk/larerprof_etiske_plattform_a4.pdf
Zawadzka Persvold, A. (2025). Konkret i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. april 2025 fra https://snl.no/konkret
Østrem, S. (2021). Veiledning som redskap i profesjonell utvikling. Cappelen Damm Akademisk.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2025 Maria Brennhovd
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
