This is an outdated version published on 2025-09-12. Read the most recent version.

Professional supervision as a collective practice in partnerships between teacher education and schools

Perspectives on students' practise placement studies and master's theses

Authors

  • Nanna Paaske OsloMet – Oslo Metropolitan University
  • Hilde Bakke OsloMet – Oslo Metropolitan University
  • Kristin Helstad OsloMet – Oslo Metropolitan University

DOI:

https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4407

Keywords:

teacher education, partnership, boundary work, teacher roles, supervisor roles, driving force

Abstract

This article is based on a research and development project at a teacher education institution collaborating in partnership with schools, where professional supervision  is a central focus. The aim is to contribute knowledge about supervising practices under development, exemplified through students' practicum and master’s theses. Analytically, we draw on theories of supervision and partnership, which involve boundary work across institutions, while the research approach is rooted in practice-oriented and reflexive methodologies. We exemplify how staff in teacher education and schools can strengthen collaboration on supervision, how professional mentoring can be organized, and how developmental work tied to students’ master’s theses includes new mentoring roles where schoolteachers become co-mentors. Previous research highlights that partnerships across institutional boundaries hold potential for innovation but also face challenges that may hinder progress. We discuss the challenges and opportunities that arise as new practices emerge and conclude that supervision in various forms can drive partnerships and support professional development. Implications for further research and development are explored.

Author Biographies

Nanna Paaske, OsloMet – Oslo Metropolitan University

Nanna Paaske er førstelektor i samfunnsfag ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet- Storbyuniversitetet. Hun underviser og veileder primært i samfunnsfag. Innsikt om partnerskap mellom skolesektoren og lærerutdanningen har hun fra ulike lederroller ved instituttet i perioden 2017-2025. Forskningsinteressene er knyttet til demokratisk medborgerskap i skolen, primært i samfunnsfag, men også til arbeid med styrket lærerutdanning gjennom partnerskap mellom skole og lærerutdanning.

Hilde Bakke, OsloMet – Oslo Metropolitan University

Hilde Bakke er universitetslektor i pedagogikk og har stilling som studieleder på institutt for barnehagelærerutdanningen ved OsloMet- Storbyuniversitetet. Hun er knyttet til forskningsprosjektet i partnerskap for styrket profesjonskompetanse og praksisrelevant lærerutdanning (iPAR). Hun har tidligere lang erfaring og bakgrunn fra skolen, som praksislærer og skoleleder med ansvar for praksisstudenter og universitetsskolesamarbeid.
Partnerskap mellom skole, barnehage og lærerutdanning er blant forskningsinteressene hennes.

Kristin Helstad, OsloMet – Oslo Metropolitan University

Kristin Helstad er professor i pedagogikk ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, institutt for grunnskole og faglærerutdanning ved Oslo Met-Storbyuniversitetet. Hun underviser og veileder studenter i skolelederprogram, veilederutdanning og lærerutdanning. Forskningsinteressene hennes er knyttet til skoleutvikling og ledelse, lærerarbeid og profesjonsveiledning.

References

Akkerman, S. F., & Bakker, A. (2011). Boundary Crossing and Boundary Objects. Review of educational research, 81(2), 132-169. https://doi.org/10.3102/0034654311404435

Andreasen, J. K. (2023). Partnerskap i lærerutdanningene En studie av praksislærere som lærerutdannere på universitetet. Doctoral dissertations at University of Agder.

Andreasen, J. K., & Høigaard, R. (2017). Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene–en studie om veiledningskvalitet. Uniped, 40(3), 222-234.

Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2018). Reflexive methodology: New vistas for qualitative research (3rd ed.). SAGE.

Bjerkholt, E. (2013). Åpning av lukkede rom : en kvalitativ studie av innholdet og dialogene i veiledningssamtaler mellom nyutdannede lærere og lokale veiledere. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo.

Bjørkvold, T, Krange, I og Helstad, K. (2025). Samspill mellom formell og uformell ledelse: Tilfellet entreprenørielle masteroppgaver. I K. Helstad & T. Solbrekke (red.), Utdanningsledelse i høyere utdanning – legitime kompromisser. Universitetsforlaget.

Bjørkvold, T. (2024). En profesjonsrettet og forskningsbasert masteroppgave. Uniped (Lillehammer), 47(4), 268-282. https://doi.org/10.18261/uniped.47.4.4

Bjørkvold, T., Eidsvaag, F., Flaamo,. (2024). Partnerskap med skoler – Mastermentor eller sensor. OsloMet . https://uni.oslomet.no/entre/for-skoler/

Bratberg, Ø. (2014). Tekstanalyse for samfunnsvitere. Cappelen Damm Akademisk.

Coburn, C. E., Penuel, W. R. & Geil, K. E. (2013). Practice partnerships: A strategy for leveraging research for educational improvement in school districts. William T. Grant Foundation.

Daza, V., Gudmundsdottir, G. B. & Lund, A. (2021). Partnerships as third spaces for professional practice in initial teacher education: A scoping review. Teaching and teacher education, 102, 103338.

De Lange, T., Esterhazy, R. & Wittek, L. (2023). Peer group mentoring among faculty staff in higher education. I Faculty peer group mentoring in higher education: Developing collegiality through organised supportive collaboration (s. 1-21). Springer.

Farrell, C. C., Penuel, W. R., Allen, A., Anderson, E. R., Bohannon, A. X., Coburn, C. E. & Brown, S. L. (2022). Learning at the boundaries of research and practice: A framework for understanding research–practice partnerships. Educational researcher, 51(3), 197-208.

Flückiger, C., Del Re, A. C., Wampold, B. E., Symonds, D., & Horvath, A. O. (2012). How central is the alliance in psychotherapy? A multilevel longitudinal meta-analysis. Journal of counseling psychology, 59(1), 10.

Forsström, S. E. & Munthe, E. (2023). What characterizes Nordic research on initial teacher education: A systematic scoping review. Nordic studies in education, 43, 241-259.

Hansen, K. H., & Struksnes, S. (2025). Kompetent praksisveileder–mer enn en sykepleier som «har student» i praksis: En kvalitativ studie om praksisveilederes erfaringer med å gjennomføre videreutdanning i praksisveiledning. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 10(1), 1-17.

Hegerstrøm, T. (2018). Til glede og besvær–praksis i høyere utdanning (Rapport, 3-2018). NOKUT.

Heggen, K., & Thorsen, K. E. (2015). Praksisopplæring-et felles prosjekt mellom høgskole og praksisskole? Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(5), 362-374.

Helstad, K. (2014). Kunnskapsutvikling gjennom samtaler i tverrfaglige læringsfellesskap. I E. Elstad & K. Helstad (red.), Profesjonsutvikling i skolen, 134-151. Universitetsforlaget.

Hermansen, H., & Mausethagen, S. (2023). Konstruksjoner av «partnerskap» i universiteter og høgskolers samarbeid med skolesektoren. Uniped, 46(3), 189-200.

Hiim, H. (2020). The quality and standing of school-based Norwegian VET. Journal of Vocational Education & Training, 72(2), 228-249.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet samarbeid i lærerutdanningene. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett_11.10.pdf

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3.utg.).Gyldendal Norsk Forlag AS.

Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse. Insidere, teoriformer og praksis. Fagbokforlaget.

Langley, A., Lindberg, K., Mørk, B. E., Nicolini, D., Raviola, E., & Walter, L. (2019). Boundary work among groups, occupations, and organizations: From cartography to process. Academy of management annals, 13(2), 704-736.

Luthen, G. S., Larsen, A. S., Ulla, B., (2021). Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning. Gyldendal.

Lejonberg, E. (2018). Bør ledere være veiledere for nyutdannede lærere? En problematisering basert på teori om profesjonalitet og etisk bevissthet. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 3(1), 18-29.

Lejonberg, E. & Føinum, M. (2018). Hva er god veiledning?: En forskningsbasert innføringsbok om veiledning av nye lærere. Fagbokforlaget.

Lillejord, S. & Børte, K. (2016). Partnership in teacher education - a research mapping. European journal of teacher education, 39(5), 550-563. https://doi.org/10.1080/02619768.2016.1252911

Mausethagen, S. (2024). Én felles rammeplan. Overordnet styring av lærerutdanningene. Senter for Profesjonsforskning OsloMet Storbyuniversitetet

https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/530/2024/08/Sluttrapport_Innhold_Trykk_RETTET.pdf

Mausethagen, S. & Mølstad, C. E. (2015). Shifts in curriculum control: Contesting ideas of teacher autonomy. Nordic journal of studies in educational policy, 2015(2), 28520.

Miettinen, R. (2013). Creative encounters, collaborative agency, and the extraordinary act of the meeting of a need and an object. In Learning and collective creativity (pp. 158-176). Routledge.

Mifsud, L., Thorsen K. (2025). Teachers as master’s thesis mentors in initial teacher education. In press

Nilsen, G. R., & Helstad, K. (2023). Partnerskap på like premisser?: Styringsforventninger og institusjonelle praksiser sett fra lærerutdanningens perspektiv. Nordic Journal of Comparative and International Education, 7(4). https://doi.org/10.7577/njcie.5586

Ohnstad, F. O., & Munthe, E. (2009). Ensomme svaler? En studie av praksisskolelæreres rapportering om identitet, kollektivitet og gjennomføring av praksisopplæringsperioder. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(6), 471-483.

Olsen, R. (2021). Flerstemmighet i veiledningssamtaler? En kasusstudie om triadisk FoU-veiledning i grunnskolelærerutdanningen. Nordvei.

Olsen, R. (2020). Posisjonering i kunnskapsrelasjoner: En kasusstudie om FoU-veiledning i grunnskolelærerutdanningen. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 14(3), 17–38. https://doi.org/10.23865/up.v14.2213

Paulsen, J. M. (2019). Strategisk skoleledelse. Fagbokforlaget.

Postholm, M. B., & Smith, K. (2017). Praksisrettet forskning og formativ intervensjonsforskning: Forskning for utvikling av praksisfeltet og vitenskapelig kunnskap. Aksjonsforskning i Norge. Teoretisk og empirisk mangfold, 71-94.

Rambøll (2016). Veiledning av nyutdannede barnehagelærere og lærere: En evaluering av veilederordningen og veilederutdanningen. Utdanningsdirektoratet https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2016/evaluering-av-veiledningsordningen-sluttrapport.pdf

Risan, M. (2023). Å «bygge bro» mellom skole og lærerutdanning: Det epistemiske grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger. Acta Didactica Norden, 17(1),

Risan, M., Paaske,N., Hovland, G, Herseth, J.,Hurthi,I.,Bakke,H.,Helstad, K., Førland, G.M.(2025). «Vi må øve oss på å samarbeide på denne måten»-Å skape et felles grenseobjekt i partnerskap» UNIPED in press

Skagen, K. (2022). To mestere og autoriteter om dialog i profesjonsveiledning. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 7(1), 1-12.

Smeby, J. C. (2017). Profesjonskvalifisering. I S. Mausethagen & J.-C. Smeby (Red.). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse, 11-20.

UHR-lærerutdanning. (2018). Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.uhr.no/_f/p1/iffeaf9b9-6786-45f5-8f31-e384b45195e4/revidert-171018-nasjonale-retningslinjer-for-grunnskoleutdanning-trinn-5-10_fin.pdf

Ulleberg, I. (2014). Kommunikasjon og veiledning : en innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis (2. utg. utg.). Universitetsforlaget.

Ulleberg, I., Mjelve, H. (2023). Læreren som deltaker i veiledningssamtaler. I M. H. A. Olsen, P. (Red.), Samtaler i skolen. (s. 155-182). Cappelen Damm Akademisk.

Ulvik, M., Helleve, I., & Smith, K. (2018). What and how student teachers learn during their practicum as a foundation for further professional development. Professional development in education, 44(5), 638-649.

Wenger, E. (2004). Praksisfællesskaber: læring, mening og identitet. Hans Reitzels Forlag.

Willegems, V., Consuegra, E., Struyven, K. & Engels, N. (2017). Teachers and pre-service teachers as partners in collaborative teacher research: A systematic literature review. Teaching and teacher education, 64, 230-245. https://doi.org/10.1016/j.tate.2017.02.014

Wittek, L. (2025) Veiledning i høyere utdanning – et forskningsetisk perspektiv. Universitetsforlaget

Øystese, V. B. N., Unneland, A.K.R. (2024). På rett veg med rettleiinga : master- og bachelorrettleiing i lærarutdanningane. Universitetsforlaget

Aas, M., & Vennebo, K. F. (2021). Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen. Fagbokforlaget.

Published

2025-09-12

Versions

How to Cite

Paaske, N., Bakke, H., & Helstad, K. (2025). Professional supervision as a collective practice in partnerships between teacher education and schools: Perspectives on students’ practise placement studies and master’s theses. The Nordic Journal of Pedagogical Supervision, 10(2). https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4407