Professional supervision in early childhood teacher education
A meaningful responsibility with unclear guidelines
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4400Keywords:
higher education, supervision, professionAbstract
This article focuses on a teacher’s experiences as a professional supervisor in early childhood education. In ECEC education, all students in the part-time programs have a professional supervisor that meets students for conversations throughout the study. These supervisors are teachers i pedagogy and required to have education as kindergarten teachers or have experience from kindergarten. How do teachers in pedagogy form their positions as professional supervisors? Through a questionnaire, we have gained access to some of the colleagues' descriptions of their role as professional supervisors. On the basis of these descriptions, we discuss the following research question: Which experiences do teachers in early childhood education have in the role of professional supervisors? The analysis shows that a professional supervisor needs both knowledge in supervision and kindergarten teachers' practical competence. Equally shows this study that teachers need to discuss and develope the complexity of the role.
References
Bjerkholt, E. (2017) Profesjonsveiledning. Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.
Bjørndal, C (2011a) Hva er kvalitet i veiledning? I T. J. Karlsen (Red.), Veiledning under nye vilkår. Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. (s. 33-49). Gyldendal.
Bjørndal, C (2011b) Hva slags kompetanse trenger veilederen? I T. J. Karlsen (Red.),Veiledning under nye vilkår. Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. (s. 140 - 156). Gyldendal.
Det nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora. (2023). https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/
Fjellanger, L.I., Halland, S.A. & Nordlie, R. og Winje, A. (2020). Praksisnære profesjonssamtaler med studenter i barnehagelærerutdanningen. Nordvei. Nordisk tidsskrift for veiledningspedagogikk, 5. https://doi.org/10.15845/ntvp.v5i1.2760
Følgegruppe (2017) Barnehagelærerutdanninga. Styrker, svakheiter og gjenstridige utfordringar. Sluttrapport frå Føljegruppa for barnehagelærerutdanning til Kunnskapsdepartementet. Rapport nr.5. https://www.regjeringen.no/contentassets/0efc6554255647b1b138e4a2507f0c17/sluttrapport-fra-folgjegruppa-for-barnehagelararutdanning.pdf
Grønmo, S. (2016). Samfunnsvitenskapelige metoder (2. utgave). Fagbokforlaget.
Heggen, K. (2008). Profesjon og identitet. I A. Molander & L.I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 321- 332). Universitetsforlaget.
Johannessen, A., Tufte, P.A Y & Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Abstract forlag.
Karlsen, T.J. (2011) Forhold av betydning for veileders delaktighet i veiledning. I T. J. Karlsen (Red.), Veiledning under nye vilkår. Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker (s. 19- 32). Gyldendal.
Karlsson, B.E. & Oterholt F. (2021). Fenomener i faglig veiledning. I B.E. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning (2. Utgave, s.15 - 28). Universitetsforlaget.
Lauvås, P. og Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. Utgave). Cappelen Damm Akademisk.
Oterholt, F. (2021). Fenomenet mot og modige møter i faglig veiledning. I B.E. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning (2. Utgave, s. 70 - 83). Universitetsforlaget.
Sikt, (2025. 25.6.). https://sikt.no/
Skagen, K. (2011a) Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene.
I K. Skagen (Red), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (2. Utg., s.11-22). Fagbokforlaget.
Skagen, K. (2011b) Veiledningssamtalen - en egen talesjanger. I K. Skagen (Red.), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (2. Utg., s.231-244). Fagbokforlaget.
Skagen, K. (2021) Levende tradisjoner i profesjonsveiledning. Kolofon Forlag.
Skau G,M. (2012). Personlig kompetanse - en dobbel utfordring i veiledning. I A.K. Ulvestad & F.U Kärki (Red.), Flerstemt veiledning (s. 53-70). Gyldendal.
Sletten, B.O. & Juritsen, L. (2022) Profesjonsveilederens rolle i møte med studenten – et "sokratisk klegg". I A. Moxnes, T. Wilhelmsen, S. Øvreås, M. Olsen Santana & T. Aslanian (Red.), Barnehagelærerutdanning i endring - å forske på egen undervisningspraksis i høyere utdanning (s. 146- 160). Universitetsforlaget.
Vevatne, K. (2021). Fenomenet makt i faglig veiledning. I B.E. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning (2. Utg., s.153-166). Universitetsforlaget
Østmoen, J.P., Juritsen, L., Wilhelmsen, T. & Sletten, B.O. (2020)
Profesjonsveileder og barnehagelærerutdanner. Et profesjonsdannende og etisk anliggende. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 14(2), 1-19. https://doi.org/10.23865/up.v14.1990
Østrem, S. (2015) Veiledning som redskap i profesjonell utvikling. Om yrkesfaglig veiledning for lærere. Cappelen Damm Akademisk.
Aasland, D.G. (2008). Veiledningens etiske forutsetninger. I S. Botnen Eide, H.H. Grelland, A. Kristiansen, H.I. Sævareid & D.G. Aasland. Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk (2. Utg., s. 11-23). Gyldendal Akademisk.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2025 Henna Naustheller, Linda Geelmuyden Ringen
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
