Educating professional supervisors on the school`s home ground
Implications for Teacher Education and the Teaching Profession
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4388Keywords:
School-based in-service training program, professional supervision, pedagogy of supervision, supervision in teaching profession, professional supervision of pre-service teacher trainingAbstract
This qualitative study explores the following issue: What trends and tensions for teacher education programs and the teaching profession do a school owner representative and school leaders from two schools see after implementation of a school-based program on supervision? The results show that the participating schools have become more aware of how they welcome pre-service teachers and integrate them into the professional community. This is related to the fact that the entire teaching staff now has competence in pedagogy of supervision. Participants have gained new tools for use in professional supervision, such as conversation techniques, a shared professional language, and experience with inquiry-based approaches, either through Action Learning or Lesson Study. Through the experience with inquiry-based approaches, participants have developed a more investigative attitude toward their own practice, which may enable the participating schools to serve as a resource for the school owner. A shared professional language and engaging in joint activities are highlighted as important for the professional community. Challenges in the implementation of the course were related to time demands and workload, and a thorough anchoring process was found to be crucial. Even though the course focused on mentoring pre- service teachers, it is evident that it has had a positive impact on the school’s core activities.
References
Amdal, I. I. & Mastad, L. B. T. (2022). Forståelsen av lærerutdannerrollen blant skolebaserte lærerutdannere i Norge. Acta Didactica Norden, 16(1). https://doi.org/10.5617/adno.9154
Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning. Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.
Braun, V. & Clarke, V. (2012). Thematic analysis. I H. Cooper, P. M. Camic, D. L. Long, D. L. Panter, D. Rindskopf & K. J. Sher (Red.), APA Handbook of Research Methods in Psychology, Vol. 2: Research Designs: Quantitative, Qualitative, Neuropsychological, and Biological (s. 57–71). American Psychological Association.
Cochran-Smith, M. & Lytle, S. L. (2009). Inquiry as stance: Practitioner research for the next generation. Teachers College Press.
Desimone, L. M. (2009). Improving impact studies of teachers’ professional development: toward better conceptualizations and measures. Educational Researcher, 38(3), 181–199. https://doi.org/10.3102/0013189X08331140
Dalland, O. (2020). Metode og oppgaveskriving (7. utg.). Gyldendal Akademisk.
Denzin, N. K. & Lincoln, Y. S. (2018). The SAGE handbook of qualitative research (5. utg.). SAGE Publications, Inc.
Dudley, P. (2013). Teacher learning in Lesson Study: What interaction-level discourse analysis revealed about how teachers utilised imagination, tacit knowledge of teaching and fresh evidence of pupils learning, to develop practice knowledge and so enhance their pupils’ learning. Teaching and Teacher Education,34, 107–121. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0742051X13000735
Engvik, G. & Morud, E. B. (2019). Skolebasert videreutdanning for praksislærere. Utvikling i praksisveiledningen og i skolehverdagen gjennom bruk av «Lesson Study»? Paideia, (18), 38–49.
Emstad, A. B. & Sandvik, L. V. (2020). School–university collaboration for facilitating in-service teacher training as a part of school-based professional development. Acta Didactica Norden, 14(2). https://doi.org/10.5617/adno.7934
Eriksen, S. H. & Holtan, A. (2023). Analyse i kvalitativ forskning – Det vi ikke skriver om. Norsk sosiologisk tidsskrift, 7(3), 1–14. https://doi.org/10.18261/nost.7.3.1
Irgens, E. J. (2024). Skolen: organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Fagbokforlaget.
Jensen, A. R. (2016). Veiledningsritualet. En didaktisk studie av formaliserte veiledningssamtaler i lærerutdanningens praksisperiode [Doktoravhandling]. Universitetet i Agder.
Johannessen, L. E. F., Rafoss, T. W. & Rasmussen, E. B. (2018). Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget.
Klemp, T. & Nilssen, V. (2018). Praksisstudier. Fagbokforlaget.
Kovac, V. B. (2023). Hvordan vet du det?: vitenskapelig tenkning og forskningsmetoder. Fagbokforlaget.
KS (2009). Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet «Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte». Kommunesektorens organisasjon. https://www.ks.no/contentassets/0080a8dd828648f990c4da2f76a1b4dc/rapport.pdf
Helleve, I. & Langøren, K. (2012). Utdannet som veileder – utdannet til hva? Uniped, 35(4), 57–68. https://doi.org/10.3402/uniped.v35i4.20259
Kunnskapsdepartementet (2017a). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-larerutdanningene/id2555622/
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2021). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal.
Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press.
Lysne, D. A. & Postholm, M. B. (2018). En studie av skolebasert kompetanseutvikling i lokale kontekster. FoU i praksis, 13(1), 68–86. http://hdl.handle.net/11250/2505314
Munthe, E., Søbstad, R., Helgevold, N., Bjuland, R. & Aslaksen, O. H. (2015). Lesson Study i utdanning og praksis. Cappelen Damm Akademisk.
Munthe, E & Ohnstad, F. O. (2008) Ensomme svaler? En studie av praksisskolelæreres rapportering om identitet, kollektivitet og gjennomføring av praksisopplæringsperioder. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(6), 471–485. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2008-06-06
Nilssen, V. (2020). Praksislæreren. Universitetsforlaget.
NOU 2022: 13 (2022). Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-13/id2929000
Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Universitetsforlaget.
Postholm, M. B. (2022). Skoleutvikling i et kulturhistorisk aktivitetsteoretisk perspektiv. I K. Helstad & S. Mausethagen (Red.), Skoleutvikling i forskning, politikk og praksis (s. 91–113). Cappelen Damm Akademisk.
Qvortrup, L. (2018). Dette vet vi om profesjonelle læringsfellesskap. Gyldendal Akademisk.
Roald, K., Jøsendal, J. S. & Langfeldt, G. (2012). Kommuner og fylkeskommuner som aktive skoleeiere – mellom forvaltning og kvalitetsutvikling. I J. S. Jøsendal, G. Langfeldt & K. Roald (Red.), Skoleeier som kvalitetsutvikler. Kommuneforlaget.
Rogoff, B. (2012). Observing sociocultural activity on three planes: participatory appropriation, guided participation, and apprenticeship. I J. V. Wertsch, P. del Rio & A. Alvarez (Red.), Sociocultural Studies of Mind (s. 139–164). Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139174299.008
Skagen, K. (2021). Levende tradisjoner i profesjonsveiledning. Kolofon.
Strømnes, Å. L. (1983). Praksislæraren, har han falle ut av den pedagogiske historia? I K. Skagen & T. Tiller (Red.), Praksislærer eller øvingslærer? Om veiledning i lærerutdanning og skole (s. 39–60). Aschehoug.
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse (2 ed.). Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.
Tiller, T. (1999). Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen. Høyskoleforlaget.
Tjora, A (2023) Kvalitative forskningsmetoder i praksis. (4.utgave. 3. opplag). Gyldendal.
UHR (2018). Felleskapittel – nasjonale retningslinjer for lærarutdanningane. Universitets- og høyskolerådet. https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer/nasjonale-retningslinjer-for-larerutdanningene
UHR (2024a). Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn. Universitets- og høyskolerådet. https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer/nasjonale-retningslinjer-for-larerutdanningene
UHR (2024b). Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn. Universitets- og høyskolerådet. https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer/nasjonale-retningslinjer-for-larerutdanningene
Ulvik, M., Riese, H. & Roness, D. (2016). Aksjonsforskning – et bidrag til en praksisnær og teoriorientert lærerutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(3), s. 222–239. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-03-06
Universitetet i Agder (2024). PED991 Veiledningspedagogikk for lærerutdannere i praksisfeltet. https://www.uia.no/studier/emner/2024/var/ped991.html
Utdanningsdirektoratet (2013). Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/skolebasert-kompetanseutvikling-pa-ungdomstrinnet
Utdanningsdirektoratet (2019). Rammer for veiledning i barnehage og skoler. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/veiledning-av-nyutdannede/rammer-for-veiledning-i-barnehage-og-skoler
Worum, K. S. (2016). Spor av sammenhenger og brudd i kunnskapssyn i lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(2), 103–114. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-02-04
Østern, A.-L., Engvik, G. & Hansen, K. (2020). Teori om praksisarkitektur i skolebasert veilederutdanning ved en universitetsskole. Norsk pedagogisk tidsskrift, 104(4), 330–346. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987/2020-04-02
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2025 Line Mastad
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
