Opportunities and challenges with guidance on digital platforms
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4084Keywords:
Digital guidance, possibilities, challenges, methods in guidanceAbstract
Due to the COVID-19 pandemic and increased digitalization in society, digital guidance has gained more attention. However, there is limited research on the advantages and challenges that become apparent when moving guidance to digital platforms. The study examines supervisors' experiences with digital guidance through a survey. The advantages of guidance on digital platforms were mainly related to practical factors such as use of time and the possibility of providing guidance despite geographical distance between the advisor and the advisee. Limitations of guidance on digital platforms were mainly about challenging the establishment of trust, and limitations in the use of various guidance methods. The results showed that supervisors preferred face-to-face over digital guidance, although several had positive experiences with providing guidance on digital platforms. The oldest and most experienced supervisors were the most positive about digital guidance. The study shows that several guidance methods work well on digital platforms. Digital guidance has both advantages and disadvantages and can be a good alternative to face-to-face guidance.
References
Andreassen, S. & Vangbæk, S.M. (2014). Konsekvensen av å hjelpe. Utbrenthet i barnevernet: En kvantita-tiv studie av norske forhold. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-44582
Bailenson, J. N. (2021). Nonverbal overload: A theoretical argument for the causes of Zoom fatigue. Tech-nology, Mind, and Behavior, 2(1). https://doi.org/10.1037/tmb0000030
Bie, T. (2020, 10. april). Her er Microsofts Norges-tall. ITavisen. https://itavisen.no/2020/04/10/her-er-microsofts-norges-tall/
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022). Turnover blant ansatte i barnevernet – hvorfor slutter så mange? En nasjonal omfangsundersøkelse av årsaker og kjennetegn ved tjenester og institusjoner med høy turnover. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Demerouti, E., Bakker, A., Nachreiner, F. & Schaufeli, W. (2001). The Job Demands-Resources Model of burnout. Journal of Applied Psychology, 86(3), 499–512. https://doi.org/10.1037//0021-9010.86.3.499
Eide, T. & Eide, Hilde. (2017). Kommunikasjon i praksis: Relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid. Gyldendal akademisk.
Fauville, G., Luo, M., Queiroz, A. C. M., Bailenson, J. N. & Hancock, J. (2021). Zoom Exhaustion & Fatigue Scale. Computers in Human Behavior Reports, 4, 100119. https://doi.org/10.1016/j.chbr.2021.100119
Forsberg, B.N. (2023, 22. November). Digitala möten påverkar prestation och mående. https://www.mdu.se/artiklar/arkiv/2023-11-22-digitala-moten-paverkar-prestation-och-maende
Grondin, F., Lomanowska, A. M. & Jackson, P. L. (2019). Empathy in computer‐mediated interactions: A conceptual framework for research and clinical practice. Clinical Psychology, 26(4), 17–n/a. https://doi.org/10.1111/cpsp.12298
Hair, H. J. (2014). Power Relations in Supervision: Preferred Practices According to Social Workers. Fami-lies in Society, 95(2), 107–114. https://doi.org/10.1606/1044-3894.2014.95.14
Isdal, P. (2017). Smittet av vold: Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelper-yrkene. Fagbokforl.
Iqbal, M (2020, 18. juli). Zoom revenue and usage statistics. Business of Apps. https://www.businessofapps.com/data/zoom-statistics/
Jensen, P. & Ulleberg, I. (2021). Undertekst i veiledning. I Karlsson, B. & Oterholt, F. (red). Fenomener i faglig veiledning (2. utg., s. 97-110). Universitetsforlaget.
Johnsen, F. (2020, 27. april). Videotjenesten Zoom øker sterkt. Computerworld. https://www.cw.no/it-sikkerhet.videomoter-zoom/videotjenesten-zoom-oker-sterkt/441723
Killén, K. (2017). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: Et fellesfaglig perspektiv for helse-, sosiale og pedagogiske profesjoner (5. utg.). Gyldendal akademisk.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2021). Digital hele livet. Nasjonal strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/8f8751780e9749bfa8946526b51f10f4/digital-hele-livet.pdf
Korseberg, L., Svartefoss, L.M., Bergene, A.C. & Hovdhaugen, E. (2022). Pedagogisk bruk av digital tekno-logi i høyere utdanning. (Rapport 2022:1) Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og ut-danning (NIFU). https://hdl.handle.net/11250/2838067
Kuhn, K. M. (2022). The constant mirror: Self-view and attitudes to virtual meetings. Computers in Human Behavior, 128, 107110. https://doi.org/10.1016/j.chb.2021.107110
Mathisen, P. & Høigaard, R. (2021). Veiledningsmetodikk (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
McQuail, D. (2005). Mcquails’s Mass Communication Theory. I Wergeland, B. & Mathisen, P. (2010). Web-basert bildelyd-mentoring – Pedagogiske muligheter og utfordringer. Nordic Journal of Digital Litera-cy, 4, 175–190. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-943X-2009-03-04-0
Monsen, R. (2020, 17. april). Kritikken hagler mot video-appen «Zoom». Hvor ille er den egentlig? Netta-visen. https://www.nettavisen.no/livsstil/kritikken-hagler-mot -video-appen-zoom-hvor-ille-er-den-egentlig/s/12-95-3423954326
Mor Barak, M., Travis, D., Pyun, H. & Xie, B. (2009). The impact of supervision on worker outcomes: A meta‐analysis. The Social Service Review, 83(1), 3–32. https://doi.org/10.1086/599028
Seierstad, Pedersen Trudvang, S. & Hagelin, S. (2021). Hva mener studenter om digital veiledning? Syke-pleien forskning, 109, e–87213. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.87213
Seitz, J., Benke, I., Heinzl, A. & Maedche, A. (2024). The impact of video meeting systems on psychological user states: A state-of-the-art review. International Journal of Human-Computer Studies, 182, 103178. https://doi.org/10.1016/j.ijhcs.2023.103178
Skau, G. M. (2024). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker (5. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Skau, G. M. (2012). Personlig kompetanse – en dobbel utfordring i veiledning. I Ulvestad, A. K. & Kärki, F. U. (red). Flerstemt veiledning (s. 53-70). Gyldendal.
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitative metoder (5. utg.). Fagbokforl.
Tham, P. & Meagher, G. (2009). Working in human services: How do experiences and working conditions in child welfare social work compare? The British Journal of Social Work, 39(5), 807–827. https://doi.org/10.1093/bjsw/bcm170
Thompson, T. (2022). Digital veiledning. I Myra, S. M., Faugli, A. & Lauritzen, C. (red). Veiledning i profesjo-nell praksis - til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier (s. 63-78). Fagbokforl.
Torfelt, M. (2015). De emosjonelle belastningene i barnevernets arbeid. Hvordan oppleves det å jobbe som saksbehandler i barnevernet? [Masteroppgave]. Høgskolen i Oslo og Akershus. https://hdl.handle.net/10642/2772
Tveiten, S. (2024). Veiledning - mer enn ord … (6. utg.). Fagbokforl.
Ulleberg, I. & Jensen, P. (2017). Systemisk veiledning i profesjonell praksis. Fagbokforl.
Wergeland, B. & Mathisen, P. (2010). Web-basert bilde-lyd-mentoring –– Pedagogiske muligheter og utfordringer. Nordic Journal of Digital Literacy, 4(3-4), 175–190. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-943X-2009-03-04-05
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2024 Anne-Kari Johnsen, Camilla Lauritzen
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
