“I am thinking like a teacher now”

Mentoring with an online form as an artifact

Authors

  • Mette Hvalby University of Stavanger

DOI:

https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4075

Keywords:

teacher education, practicum, mentors, suitability assessment, professional development, mediating tools

Abstract

This study aims to explore preservice teachers' perceptions of their suitability for the teacher role through mentoring. A template was developed to provide preservice teachers insight into their professional progress and the research question was: What are preservice teachers’ and mentors’ experiences with using online templates concerning suitability as artefacts in mentoring? A qualitative research design with three data sets supported the research question: Reflection notes and focus group interviews with 1st year preservice teachers, in addition to focus group interviews with the mentors who used the template in supervision. Preservice teachers defined mentoring as an arena for professional development. The findings showed that the use of the template as an artefact in mentoring strengthened the potential for the preservice teachers' active participation in the supervision sessions and contributed to a systematic assessment. However, some mentors’ uncertainty led to an instrumental approach. Assessment of interpersonal issues in mentoring also raised ethical concerns.

Author Biography

Mette Hvalby, University of Stavanger

Mette Hvalby er førstelektor i pedagogikk og skikkethetsansvarlig for lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger. Hun har lang erfaring som veileder og lærerutdanner. Forskningsinteressene er spesielt rettet mot veiledning, profesjonsutvikling og skikkethetsvurdering.

References

Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning. Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.

Bjørndal, C. (2011). Hva er kvalitet i veiledning? I T. Karlsen, (Red.), Veiledning under nye vilkår. Gyldendal Akademisk.

Bjørndal, C., Mathisen, P., Wennergren, A.-C. & Thornberg, F. (2023). Exploring the use of technology designed to support the supervision process in teacher training placements. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 8. https://doi.org/10.15845/ntvp.v8i1.3745

Dille, K. B. (2022). An online teacher professional development programme as a boundary artefact for new school-based mentors. International Journal of Mentoring and Coaching in Education, 11(4), 381-397. https://doi.org/10.1108/IJMCE-11-2021-0105

Fagerli, L. B. & Femdal, I. (2021). Dilemmaer for praksisveiledere ved varsel om fare for ikke bestått praksis. I A. S. Larsen, G. S. Luthen & B. Ulla (Red.), Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning. Gyldendal.

Giorgi, A. & Giorgi, B. (2003). Phenomenology. Sage.

Hansen, I. M. (2020). Når ensomme praksislærere møtes – Praksisforum som arena for refleksjon og læring. Bedre skole, 1/2020.

Heggen, K. (2010). Kvalifisering for profesjonsutøving. Sjukepleiar – lærar – sosialarbeidar. Abstrakt Forlag AS.

Hobson, A. J., Ashby, P., Malderez, A. & Tomlinson, P. D. (2009). Mentoring beginning teachers: What we know and what we don’t. Teaching and Teacher Education, 25(1), 207-216. https://doi.org/10.1016/j.tate.2008.09.001

Hvalby, M. (2022). Profesjonell dømmekraft i skikkethetsvurdering: Praksislæreres sammensatte rolle. Uniped, 45(1), 53-63. https://doi.org/10.18261/uniped.45.1.6

Hvalby, M. & Thortveit, J. (2022). «Det er en fremmed tanke å skulle ha studentene for seg selv»: Om veilederteam i lærerutdanningens praksisstudium. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 7(1). https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3465

Kolb, D. A. (2015). Experiential learning: experience as the source of learning and development. Pearson Education.

Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om universiteter og høyskoler. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15

Kunnskapsdepartementet (2016). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-860

Kunnskapsdepartementet (2024). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-06-28-1392/KAPITTEL_7 - KAPITTEL_7

Lichtman, M. (2013). Qualitative research in education: A user’s guide, (3rd), Thousand Oaks, CA: SAGE Publications.

Luthen, G. & Kolstad, O. (2018). Veiledning i lærerstudenters praksisopplæring – et bidrag til læring og utvikling? Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 3(1), 30-43. https://doi.org/10.15845/ntvp.v3i1.2655

Munthe, E., Ruud, E. & Svendsen Malmø, K.-A. (2020). Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge; en forskningsoversikt. Kunnskapssenteret for utdanning, KSU 1/2020.

Nesje, K. & Lejonberg, E. (2022). Tools for the school-based mentoring of pre-service teachers: A scoping review. Teaching and Teacher Education, 111. https://doi.org/10.1016/j.tate.2021.103609

Olsen, L. B., Grøndahl, V. A. & Femdal, I. (2023). Vurdering av studenters skikkethet for yrket – en kartleggingsstudie i profesjonsutdanningene. Uniped 46(2), 97-114. https://doi.org/10.18261/uniped.46.2.4

Säljö, R. (2002). Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: mennesket og dets redskaper. I I. Bråten (Red.), Læring: i sosialt, kognitivt og sosial-kognitivt perspektiv. Cappelen Akademisk forlag.

Säljö, R. (2024). Læring – en introduksjon til perspektiver og metaforer. Cappelen Damm.

Tomaszewski, L. E., Zarestky, J., & Gonzalez, E. (2020). Planning qualitative research: Design and decision making for new researchers. International Journal of Qualitative Methods, 19, 19. https://doi.org/10.1177/1609406920967174

Tveiten, S. (2019). Veiledning – mer enn ord. Fagbokforlaget.

Ulleberg, I. & Jensen, P. (2017). Systemisk veiledning i profesjonell praksis. Fagbokforlaget.

Ulvik, M., Helleve, I. & Smith, K. (2017). What and how student teachers learn during their practicum as a foundation for further professional development. Professional Development in Education, 44(5), 638-649. https://doi.org/10.1080/19415257.2017.1388271

Undheim, M. (2022). Deltakelse, prosess og produkt: Kreativitet i en skapende teknologimediert samarbeidsprosess i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 19(1), https://doi.org/10.23865/nbf.v19.251

Vygotsky, L.S. (2001). Tenkning og tale. Gyldendal Akademisk.

Wartofsky, M. W. (1973). Models: Representation and the Scientific Understanding. D. Reidel Publishing Company.

Wittek, L. (2012). Pedagogiske redskaper og studenters læring. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(6), 443–455. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2008-06-04

Worum, K. S. (2014). Veiledning, kunnskapssyn og danning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(1), 26-35. https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2987-2014-01-09

Østrem, S. (2015). Veiledning som redskap i profesjonell utvikling. Cappelen Damm Akademisk.

Published

2024-11-21

How to Cite

Hvalby, M. (2024). “I am thinking like a teacher now”: Mentoring with an online form as an artifact. The Nordic Journal of Pedagogical Supervision, 9(2), 1–15. https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4075