Competent clinical supervisor – beyond just a nurse with a student in training
A qualitative study on practice supervisors' experiences with further education in practice supervision
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i1.3924Keywords:
qualitative design, preceptor training program, nursing education, supervisory competenceAbstract
Aim. The aim of the study was to describe preceptors' experiences of completing a preceptor training program, and their reflections on the importance of the training.
Method. Qualitative design. Participants were 11 preceptors who had supervisory responsibility for nursing students in parallel with completing the preceptor training program. The data collection was twofold. First, individual written data was collected via questionnaires. Ten participants responded. Thereafter nine out of these participated in a focus group discussion. Data from both the written material and the focus group discussion was analyzed by inductive content analysis. Representative quotes were used to support findings from the questionnaires.
Findings. The analysis of data from the questionnaires resulted in two generic categories: Confidence in one’s own supervision- and assessment competence and Conception of a positive supervisor identity. Data from the focus group discussion related to the significans of the preceptor training program was analyzed into three generic categories: Meaningfulness to preceptors, Developing learning environment and Ripple effects on colleagues and the work place.
The findings showed that the preceptors perceive that competence in supervision can have an impact on their professional practice. The preceptors went from being nurses who "have a student in practice" to becoming competent preceptor.
Conclusion. The preceptors in this study experienced that the education had contributed to increased professional and personal competence in supervising and assessing nursing students, and that the supervision competence can also have a transfer value to other work areas.
References
Aigeltinger, E., Haugan, G. & Sørlie, V. (2012). Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien forskning 2(7), 16-166. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0084
Alhassan, A., Duke, M., & Phillips, N. N. M. (2024). Nursing students' satisfaction with the quality of clinical placement and their perceptions of preceptors competence: A prospective longitudinal study. Nurse Education Today, 133, 106081. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2023.106081
Amin, M. R., Vanaki, Z. & Memariean, R. (2022). Environmental Challenges to the Clinical Supervision of Nursing Instructors. Medical-Surgical Nursing Journal, 11(2), 1-8. https://doi.org/10.5812/msnj-134143
Andreasen, E. M., Høigaard, R. & Haraldstad, K. (2020). Sykepleiestudentenes kliniske praksis–om klinisk læringsmiljø og studenttilfredshet. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 16(2), 1-18. https://doi.org/10.7557/14.5414
Antonsen, T., Stenberg, C., Hansen, K. H., André, B., & Bogsti, W. B. (2023). Nursing students' experience of an alternative model for supervision during practical studies in the municipal health service: A qualitative study. Heliyon, 9(11).https://doi.org/10.1016/j.heliyon.2023.e21719
Austenå, M., Høybakk, J., Nyhagen, R., Sjöberg, M., Sørensen, A. L., & Heggdal, K. (2019). Styrking av veileders kompetanse i utdanning av intensivsykepleiere. Nordisk sygeplejeforskning, 9(4), 299-312. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2019-04-07
Baldwin, A., Mills, J., Birks, M. & Budden, L. (2014). Role modeling in undergraduate nursing education: An integrative literature review. Nurse Education Today, 34(6), e18-e26. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2013.12.007
Berge, H. & Eilertsen, G. (2020). Beholde og rekruttere sykepleiere til sykehjem, en kvalitativ studie av avdelingssykepleieres erfaringer. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 16(1), 21-21. https://doi.org/10.7557/14.4648
Bjerknes, M. S. (2021). Relasjonens betydning i veiledning. I M.-S. Bjerknes & B. Christiansen (red.), Praksisveiledning med helsefagstudenter (2. utg. s. 57-69). Gyldendal.
Bloor, M., Frankland, J., Thomas, M., Stewart, K. & Robson, K. (2001). Focus Groups in Social Research. SAGE Publications, Ltd.https://doi.org/10.4135/9781849209175
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag
Declaration of Helsinki. (2008, 2022). WMA Declaration of Helsinki – Ethical pinsiples for medical research involving human subjects. World Medical Association (WMA). https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/
Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen, A., Sævareid, H. I. & Aasland, D. G. (2020). Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk (2. utgave. ed.). Gyldendal.
Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen, A., Sævareid, H. I., Aasland, D. G. & Eide, S. B. (2022). Fordi vi er mennesker: En bok om samarbeidets etikk (3. utgave. ed.). Fagbokforlaget.
Elo, S. & Kyngäs, H. (2008). The qualitative content analysis process. Journal of Advanced Nursing, 62(1), 107-115. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2007.04569.x
Fillingsnes, A. B. & Thylén, I. (2012). Praksissykepleieres pedagogiske utfordringer i klinisk veiledning av sykepleierstudenter. Nordisk sygeplejeforskning, 2(4), 249-262. https://doi.org/10.18261/ISSN1892-2686-2012-04-02
Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, (2017). (FOR-2017-09-06-1353). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-09-06-1353
Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning, (2019).( LOV-2005-04-01-15-§3-2) Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2019-03-15-412
Foss, J. E., Steinseth, E. B., Steffenak, A. K. M. & Hov, R. (2021). Praksisveilederutdanning for sykepleiere og tannpleiere – hvordan oppleves veilederrollen før og etter gjennomført utdanning? Uniped, 44(1), 31-42. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2021-01-04
Fossum, L. W., Bergene, A. C. & Hovdhaugen, E. (2022). Innhold og krav i samarbeidsavtalene mellom utdanning og praksis innen sykepleie (NIFU-rapport 2022:17). https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/3020068
Gulbrandsen, T., Myhre, K., Asmyhr, M. & Bjørknes, G. (2018). Seksjonslederes vurdering av praksisstudier for bachelor- og videreutdanningsstudenter i sykepleie. Nordisk sygeplejeforskning, 8(1), 75-84. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2018-01-07
Griffiths, M., Creedy, D., Carter, A., & Donnellan-Fernandez, R. (2022). Systematic review of interventions to enhance preceptors' role in undergraduate health student clinical learning. Nurse education in practice, 62, 103349. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2022.103349
Haddeland, K. & Söderhamn, U. (2013). Sykepleierstudenters opplevelse av veiledningssituasjoner med sykepleiere i sykehuspraksis – En fenomenologisk studie. Nordisk sygeplejeforskning, 3(1), 18-32. https://doi.org/10.18261/ISSN1892-2686-2013-01-03
Haugan, G., Aigeltinger, E. & Sørlie, V. (2012). Relasjonen til veileder betyr mye for sykepleierstudenter i sykehuspraksis. Sykepleien forskning, 7(2), 152-158. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2012.0083
Henry, G. T. (1990). Practical sampling (Vol. v. 21). Newbury Park: Sage Publications.
Hermansen, M. (2006). Læringens univers (F. Larsen, overs.). Gyldendal akademisk.
Hermansen, M., Løw, O. & Petersen, V. (2013) Kommunikation og samarbejde i professionelle relationer. (3. utgave). Akademisk Forlag.
Ivarjord, L. & Kitzmüller, G. (2019). Veiledning av sykepleiestudenter i klinisk praksis – hva anser sykepleiere som viktig i utøvelsen av veilederrollen? Nordisk sygeplejeforskning, 9(1), 6-19. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2019-01-02
Jacobsen, D. I. (2021). Forståelse, beskrivelse og forklaring : innføring i metode for helse- og sosialfagene (3. utgave. ed.). Cappelen Damm akademisk.
Jacobsen, T. I., Onshuus, K., Frisnes, H. & Gonzalez, M. T. (2020). Nursing students’ experiences with clinical placement in a marginal Norwegian nursing home learning environment. International practice development journal, 10, 1-14. https://doi.org/10.19043/ipdj.101.007
Jentoft, N., Gundersen, E. D. & Hellang, Ø. (2021). Hvordan rekruttere nyutdannede sykepleiere? -praksis i studiet viser vei (14-2021 NORCE) Samfunnsforskning. https://www.ks.no/globalassets/regioner/ks-agder/Rapport-Hvordan-rekruttere-nyutdannede-sykepleiere-NORCE-UiA-KS-Agder.pdf
Knott, G. J., Mylrea, M. F., & Glass, B. D. (2024). Pharmacist and student evaluation of a preceptor training program in a regional Australian University: a multi-method study. BMC Medical Education, 24(1), 49. https://doi.org/10.1186/s12909-023-04979-7
Koch, T. B., Øgård-Repål, A., Knutson De Presno, Å., & Gundersen, E. D. (2023). Erfaringer med modeller for veiledet praksis i sykepleierutdanningen i Skandinavia: en scoping review. Nordisk sygeplejeforskning, 13(2), 1-15. https://doi.org/10.18261/nsf.13.2.1
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Lejonberg, E. (2016). Hva kan bidra til god veiledning?-En problematisering basert på veilederes og veisøkeres perspektiver på veiledning av begynnende lærere [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-56457
Lejonberg, E. (2019). Hvordan påvirker veilederutdanningene utøvelse av veilederrollen? En analyse av forventninger uttrykt i styringsdokumenter, forskning og faglitteratur. Nordvei, 4(1). https://doi.org/10.15845/ntvp.v4i1.1383
Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning : en innføring (3. utg., p. 238). Universitetsforl.
Mlambo, M., Silén, C. & McGrath, C. (2021). Lifelong learning and nurses’ continuing professional development, a metasynthesis of the literature. BMC nursing, 20, 1-13. https://doi.org/10.1186/s12912-021-00579-2
Maasø, A.-G. (2016). Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av vernepleier- og sykepleierstudenter i kommunehelsetjenesten i Nord-Trøndelag (Senter for omsorgsforskning, rapportserie nr 8/2016). http://hdl.handle.net/11250/2428304
Nordhaug, M. (2018). Veileders dobbeltrolle: etiske aspekter i praksisveiledning, I S.
Tveiten & A. Iversen, (red.) Veiledning i høyere utdanning: En vitenskapelig antologi (s. 202-214). Fagbokforlaget.
Phillippi, J. & Lauderdale, J. (2018). A Guide to Field Notes for Qualitative Research: Context and Conversation. Qualitative Health Research, 28(3), 381-388. https://doi.org/10.1177/1049732317697102
Robinson, O. C. (2014). Sampling in Interview-Based Qualitative Research: A Theoretical and Practical Guide. Qualitative Research in Psychology, 11(1), 25–41. https://doi.org/10.1080/14780887.2013.801543
Tuomikoski, A. M., Ruotsalainen, H., Mikkonen, K. & Kääriäinen, M. (2020). Nurses' experiences of their competence at mentoring nursing students during clinical practice: A systematic review of qualitative studies. Nurse Education Today, 85, 104258. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2019.104258
Tveiten, S. (2019). Veiledning : - mer enn ord (5. utgave. ed.). Fagbokforlaget.
Tveiten S.& Igland O. (2020). Erfaringer med utprøving av en modell for praksisveiledning på masternivå. Sykepleien Forskning, 15, 83026. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.83026
Tveiten, S. & Røkholt, G. (2023). Å være veileder i «praksisvinden»–utfordringer og didaktiske implikasjoner for praksisveilederutdanningen. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 8(1), 1-16. https://doi.org/10.15845/ntvp.v8i1.3498
Universitets- og høyskoleloven– uhl.(2005). Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2005-04-01-15) Lovdata. https://lovdata.no/lov/2005-04-01-15
Universitets- og Høgskolerådet. (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse-og sosialfaglig høyere utdanning: Praksisprosjektet (Sluttrapport). Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/contentassets/86921ebe6f4c45d9a2f67fda3e6eae08/praksisprosjektet-sluttrapport.pdf
Universitets- og høgskolerådet. (2018). Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene. https://www.uhr.no/_f/p1/i6d7c80b4-ff82-4c28-a7b2-47d2ea3d438d/ny_nettversjon_veiledende_nasjonale_retningslinjer_for_praksisveilederutdanning_krav_til_praksisveilederes_kompetanse.pdf
Vråle, G. B. & Drangsholt, E. (2020). Er faglig veiledning nyttig for sykepleiere. Sykepleien, 108(82535), 82535. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2020.82535
Westad, K. H., Brask, O. D., Bachmann, L., Bergum, I. E., Heggdal, W. M., Inderhaug, H., Utheim, C. K. G. & Julnes, S. G. (2016). Kvalitet i praksisstudier i sykepleier- og vernepleierutdanning. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 12(1). https://doi.org/10.7557/14.3772
Zhou, J., Dawson, P., Tai, J. H. M. & Bearman, M. (2021). How conceptualising respect can inform feedback pedagogies. Assessment & Evaluation in Higher Education, 46(1), 68-79. https://doi.org/10.1080/02602938.2020.1733490
Aase, E. L. (2019). Avdelingslederes betydning for læringsmiljøet til sykepleierstudenter i sykehjem. Sykepleien forskning (Oslo)(77617), e-77617. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2019.77617
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2025 Kristin Hartveit Hansen, Solveig Struksnes
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
