Flipped classroom as speech genre in mentor education
Students’ perspective on conditions that have an impact on learning processes
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3792Keywords:
Higher education, student evaluation, digital technology, learning, meaning-makingAbstract
The purpose of this study is to gain insight into factors that are important for the students’ learning processes when the mentor education is designed as a flipped classroom. Research on flipped classrooms in mentor education for teachers in kindergartens and schools is given little attention. With a qualitative approach, we ask: How can we promote good learning processes when flipped classrooms are used in mentor education? The data consist of 138 evaluations by students on four courses. A thematic analysis has been used. The theoretical framework is Bakhtin’s concept of speech genre, multivocality and view of knowledge. Significant for the learning processes are plain and early information, connections between the different parts of the education, interaction and exchange of opinions through concrete support from the teacher and adapted working methods beyond the traditional. Flexibility can both promote and inhibit learning. The study is a contribution that highlights important aspects of the learning process when flipped classrooms are used in mentor education, and it can contribute to increased understanding of use of flipped classrooms in higher education.
References
Abeysekera, L. & Dawson, P. (2015). Motivation and cognitive load in the flipped classroom: definition, rationale and a call for research. Higher education research and development, 34(1), 1-14. https://doi.org/10.1080/07294360.2014.934336
Bakhtin, M. (2005). Spørsmålet om talegenrane. (Oversatt og med etterord av R. T. Slaattelid). Pensumtjeneste A/S. https://www.nb.no/items/URN:NBN:nonb_digibok_2015071008058?page=0
Bakhtin, M. M. (2010). Speech genres and other late essays. University of Texas press.
Biggs, J. (1996). Enhancing teaching through constructive alignment. Higher education, 32(3), 347-364.
Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning : fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm akademisk.
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative research in psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag
Dysthe, O., Bernhardt, N., Esbjørn, L. & Strømsnes, H. (2012). Dialogbasert undervisning: kunstmuseet som læringsrom (Bd. nr. 189). Fagbokforlaget
Forskrift om NKR og EQF. (2017). Forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (FOR-2017-11-08-1846). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/%C2%A73-4
Fossland, T. & Tømte, C. (2019). Deltaker eller tilskuer? En casestudie om vilkår for og samarbeidslæring i et nettbasert masterprogram i økonomi og ledelse (MBA). Uniped 42 (1), 41-59 . https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2019-01-04
Fossland, T. M. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning. Universitetsforlaget.
Gynnild, V. (2002). Studentevaluering av undervisning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 86(1), 25-38. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2002-01-04
Hattie, J. (2011). Which Strategies Best Enhance Teaching and Learning in Higher Education? I D. Mashek & E. Yost Hammer (Red.), Empirical Research in Teaching and Learning (s. 130-142). American Psychological Association https://doi.org/10.1002/9781444395341.ch8
Haug, P. (2010). Kvalifisering til læraryrket. I P. Haug (red.), Kvalifisering til læraryrket (s. 9–28). Abstrakt forlag.
Helgevold, N. & Moen, V. (2015). The use of flipped classrooms to stimulate students’ participation in an academic course in Initial Teacher Education. Nordic journal of digital literacy, 9(1), 29-42. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-943X-2015-01-03
Jensen, A. R. (2016). Veiledningsritualet : En dialektisk studie av formaliserte veiledningssamtaler i lærerutdanningens praksisperiode [Doktorgradsavhandling, Universitet i Agder / University of Agder]. https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2404613/Andreas%20Reier%20Jensen_ny%20(2).pdf?sequence=1
Korseberg, L., Svartefoss, S. M., Bergene, A. C. & Hovdhaugen, E. (2022). Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
Krumsvik, R. J. (2016). Digital læring i skole og lærerutdanning (2. utg. ). Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2021). Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren https://www.regjeringen.no/contentassets/c151afba427f446b8aa44aa1a673e6d6/no/pdfs/kd-strategi-digital-omstilling.pdf
Linell, P. (2009). Rethinking language, mind, and world dialogically. IAP. https://books.google.no/books?hl=no&lr=&id=nPcnDwAAQBAJ&oi=fnd&pg=PR17&dq=Linell,+P.+(2009).+Rethinking+language,+mind,+and+world+dialogically.+IAP
Låg, T. & Sæle, R. G. (2019). Does the flipped classroom improve student learning and
satisfaction? A systematic review and meta-analysis. AERA open, 5(3). https://doi.org/10.1177/2332858419870489
Merlin‐Knoblich, C. & Camp, A. (2018). A Case Study Exploring Students’ Experiences in a Flipped Counseling Course. Counselor education and supervision, 57(4), 301-316. https://doi.org/10.1002/ceas.12118
Merlin, C. (2016). Flipping the Counseling Classroom to Enhance Application-Based
Learning Activities. The journal of counselor preparation and supervision, 8(3) Article 5. https://doi.org/10.7729/83.1127
Moran, K. & Milsom, A. (2015). The Flipped Classroom in Counselor Education. Counselor education and supervision, 54(1), 32-43. https://doi.org/10.1002/j.1556-6978.2015.00068.x
NESH (2021) Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora . ISBN 978-82-7682-101-7 https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for samfunnsvitenskap-og-humaniora/
Nilssen, V. L. (2012). Analyse i kvalitative studier: den skrivende forskeren. Universitetsforlaget.
Norton, L. (2007). Pedagogical research in higher education: Ethical issues facing the practitioner–researcher. I A. Campbell & S. Groundwater-Smith, (Red.), An ethical approach to practitioner research (s. 178-187). Routledge.
Paulgaard, G. (1997).Feltarbeid i egen kultur - innenfra, utenfra eller begge deler? I E. Fossåskaret, O. L. Fuglestad & T.H. Aase (Red.), Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data. (s. 70-93) Universitetsforlaget.
Pesch, A. M. (2017). Å skape rom for flerspråklighet : en studie av diskursive vilkår for barnehagens språklige praksis med flerspråklige barn. Doktorgradsavhandling, UiT Norges arktiske universitet. https://hdl.handle.net/10037/12202
Sekkingstad, D. & Fossøy, I. K. (2019). "It Partly Breaks Up the Class Environment" - Experiences with Flipped Classroom as a Teaching Model in Higher Education. Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215034393-2019-19
Skagen, K. (2021). Levende tradisjoner i profesjonsveiledning. Kolofon forlag. Solberg, M. & Breivik, J. (2020). Digitale verktøy og læring i høyere utdanning. I H.I Strømsø, K.H Lycke & P. Lavås (Red.), Når læring er det viktigste: Undervisning i høyere utdanning (s. 231-246). Cappelen Damm Akademisk.
Steen-Utheim, A. T. & Foldnes, N. (2018). A qualitative investigation of student engagement in a flipped classroom. Teaching in higher education, 23(3), 307-324. https://doi.org/10.1080/13562517.2017.1379481
Stålsett, U. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon. Fagbokforlaget.
Søndenå, K. (2007). Refleksjonen, dialogen og demokratiet. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 210-222). Fagbokforlaget.
Wang, X., Su, Y., Cheung, S., Wong, E. & Kwong, T. (2013). An exploration of Biggs’ constructive alignment in course design and its impact on students’ learning approaches. Assessment & Evaluation in Higher Education, 38(4), 477-491. https://doi.org/10.1080/02602938.2012.658018
Worum. (2014). Veiledning, kunnskapssyn og danning. Norsk pedagogisk tidskrift, 98(1), 26–35. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-01-09
Worum. (2016). Spor av sammenhenger og brudd i kunnskapssyn i veiledning ved lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidskrift, 100(2), 103–114. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-02-04
Ødegaard, E. E. & Worum, K. S. (2016). Vilkår for kvalitet og forskningsbasering av praksisveiledning i barnehagelærerutdanningen BLU – Følgeforskning.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2022 Kirsten Sivertsen Worum, Inger Merethe Hansen & Rigmor Olsen
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.