Hvordan påvirker veilederutdanningene utøvelse av veilederrollen? En analyse av forventninger uttrykt i styringsdokumenter, forskning og faglitteratur

Abstract

Fokuset i denne artikkelen er på veiledere for lærerstudenter og nyutdannede lærere. Formålet med artikkelen er å belyse hvilke forventninger som rettes mot veilederutdanningens påvirkning på utøvelse av veilederrollen slik dette kommer til uttrykk i faglitteratur, forskning og styringsdokumenter. Analysene viser at forventninger om at en veileder skal være lyttende og innta rollen som kritisk venn står sterkt i faglitteraturen som brukes i veilederutdanningene og i forskning. Det er imidlertid også forskning som nyanserer bildet og hvor roller som eksempelvis guidende, vurderende og modellerende tilnærminger trekkes frem som fordelaktig. I styringsdokumentene som analyseres, fremmes ulike forventninger. I retningslinjer for skolering av veiledere fremmes forventninger om at veileder skal være lyttende og innta rollen som kritisk venn tydelig, men det åpnes også for en mer mangefasettert veilederrolle. De undersøkte stortingsmeldingene karakteriseres av formuleringer som åpner for ulike veilederroller, mens undersøkte utredninger bestilt av Kunnskapsdepartementet vektlegger rollen som lytter og kritisk venn. I lys av funnene diskuteres implikasjoner for veiledning i praksis og for skolering av veiledere.