Fotografi som redskap for refleksjon i gruppeveiledning
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4409Emneord (Nøkkelord):
medierende redskap, gruppeveiledning, refleksjon, fotografiSammendrag
Artikkelen omhandler studenters erfaringer med gruppeveiledning der fotografier ble brukt som veiledningsgrunnlag. Metoden for veiledning er inspirert av Lauvås et al. (2016); kollegaveiledning i gruppe. Deltakerne i studien er barnehagelærere i videreutdanning. Forskningsspørsmålet er: Hvordan kan gruppeveiledning med fotografi som veiledningsgrunnlag bidra til refleksjon?
Studien viser flere muligheter ved bruk av metoden. Øvelsen med foto som refleksjonsgrunnlag oppleves som svært konkret og enkel å bruke. Øvelsen bidro til refleksjoner på mange plan, blant annet knyttet til å se sammenhenger i arbeidet. Funn viser at deltakerne ble inspirert, både ut fra deling av bilder, men også ved å lytte til andres synspunkter. Dette skapte inspirasjon både til å utvikle eget fysisk miljø i barnehagen, og til å drive mer med veiledning. Funn viser også en del fallgruver ved bruk av fotografi som refleksjonsgrunnlag.
Referanser
Alnervik, K. (2007). Att utveckla pedagogisk dokumentation med hjälp av handledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (red.): Handledning i pedagogiskt arbete (pp. 269 -290). Studentlitteratur.
Askland, L. (2020). Kontakt med barn - innføring i barnehagelærerens arbeid på grunnlag av observasjon. Gyldendal.
Becher, A. & Brennhovd, M. (2010). Pedagogisk dokumentasjon - en arbeidsmåte for vurdering, utvikling og forandring i barnehagen. Kvello, Øyvind (Red.). Barnas Barnehage 1 - Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. s. 258-275. Gyldendal Akademisk.
Birkeland, J., Fimreite, H, Sønsthagen, A. G. (2022). Den kompetente barnehagen. Tre tilnærmingar til leiing og kunnskapsutvikling. Cappelen Damm Akademisk.
Birkeland, Å & Carson, N. (2022). Veiledning for barnehagelærere (5. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Braun, V. & Clarke, V. 2006. Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology 3(2):77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Buvik, M. P., Thun, S., & Ose, S.O. (2023). Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet. En studie av omfang, håndtering og konsekvenser av relasjonelle og emosjonelle krav i arbeidet blant fem yrkesgrupper. Rapportnummer: 2023:01366. SINTEF.
Børhaug, K. & Bøe, M. (2022). Barnehagelærerprofesjonen. Universitetsforlaget.
Carlsen, K. (2021). Reggio Emilia - atelierkultur og utforskende pedagogikk. Fagbokforlaget.
Clark, A. (2010). Transforming children’s spaces. Children’s and adult’s participation in designing learning environments. Routledge.
Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2013). Beyond quality in Early Childhood Education and Care (3. Utg.). Routledge.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora [NESH]. (2021). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. 5. utgave, 2021, redigert 2023. www.forskningsetikk.no
Eik, L. T., Steinnes, G. S., & Ødegård, E. (2016). Barnehagelæreres profesjonslæring: i barnehagens mulighetsrom. Fagbokforlaget.
Eriksen, M. (2024). Barnehagelæreren som pedagog – i møte med forventninger. Nordisk barnehageforskning, 21(3), 1–18. https://doi.org/10.23865/nbf.v21.569
Evenstad, R. & Brennhovd, M. (2020). «Vi må finn på ka vi ska gjør!» Hvilke transformative muligheter og invitasjoner til symbolsk lek finner barna i barnehagens innemiljø? I E. B. Sandseter & R. Storli (Red.). Barnehagens fysiske inne- og utemiljø. Inspirasjon til lek.. s. 47-63. Universitetsforlaget.
Evenstad, R. & Brennhovd, M. (2023). Much More Than Refurnishing! How Leadership Matters When Transforming Physical Environments for Play. 24 s. Nordisk Barnehageforskning. Vol. 20. https://doi.org/10.23865/nbf.v20.317
Fimreite, H., & Fossøy, I. (2018). Kunnskap i endring. Kollegaveiledning som innfallsvinkel til utvikling av lærande barnehagar. Nordic Studies in Education, 38(1). (S. 52–66). https://www.scup.com/doi/full/10.18261/issn.1891-5949-2018-01-05
Fjørtoft, M. (2019). Fotografiet som medium. En introduksjon til bildeforståelse. Wiktor Media.
Hahl, K. (2021). Student teachers’ experiences of using photos in teacher reflection. Reflective practice 22(1), 115-127. https://doi.org/10.1080/14623943.2020.1854212
Häikiö, T. (2023). Förskollärares reflekterade praktik – en undersökning om pedagogisk handledning och pedagogisk dokumentation. Nordisk barnehageforskning, 19(4), 103–124. https://doi.org/10.23865/nbf.v19.263
Kunnskapsdepartementet (2022). Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2023–2025. Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/60cb8cea7014464a9cbd22bbb2e3664e/no/pdfs/kompetansestrategi-barnehage.pdf
Larsen, A.K. (2017). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (2. utg.). Fagbokforlaget.
Lauvås, P. & Handal, G. (2017). Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Damm akademisk.
Lauvås, P., Lycke, K.H. & Handal, G. (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Cappelen Damm Akademisk.
Lenz Taguchi, H. (2000). Emancipiation och motstånd. Dokumentation och kooperativa läroprosesser I förskolan. Doktorgradsavhandling. Lärarhøgskolean i Stockholm. HLS Förlag.
Løw, O. (2021). Pædagogisk vejledning (3. utg.). Akademisk forlag.
Pettersvold, M. (2019). Barns fotografier – invitasjoner til barns verden. Barnehagefolk 3, 2019.
Postholm, M.B. (2007). Læreren som forsker eller lærer. Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(3). 19.06.2007. S. 232–244. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2007-03-05
Rambøll. (2015). Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede pedagoger i barnehage og skole. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/ny-delrapport-evaluering-av-veiledningsordningen-for-nyutdannede-pedagoger-i-barnehage-og-skole-vedlegg-inkl.pdf
Rinaldi, C. (2021). In Dialogue with Reggio Emilia: Listening, Researching and Learning (2. Utg.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780367854539
Sæverot, A.M. & Ulvik, M. (2018). Hvordan kan bilder brukes i undervisning? Journal for Research in Arts and Sports Education, Vol. 2(4), 2018, pp. 34–49. https://doi.org/10.23865/jased.v2.1231
Senge, M. P. (1991). Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Hjemmets forlag.
Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap. Cappelen Damm Akademisk.
Säljö, R. (2016). Læring. En introduksjon til perspektiver og metaforer. Cappelen Damm Akademisk. Oversatt av Ingvill Christina Goveia.
Ulla, B. & Larsen, A.S. (2021). Misforståelser og trøbbel – en utvidet oppmerksomhet mot veiledningsfaglige grunnproblematikker. I A. S. Larsen, G. S. Luthen & B. Ulla (red.). Tillit, tenkning og trøbbel I profesjonsveiledning. S. 299-318. Gyldendal.
Ulvestad, A.K. (2012). Makt i og rundt veiledningsrommet. I F.U. Kärki & A.K. Ulvestad (red.): Flerstemt veiledning. Gyldendal Akademisk.
Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. Hentet fra: https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/larerhverdagen/profesjonsetikk/larerprof_etiske_plattform_a4.pdf
Zawadzka Persvold, A. (2025). Konkret i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. april 2025 fra https://snl.no/konkret
Østrem, S. (2021). Veiledning som redskap i profesjonell utvikling. Cappelen Damm Akademisk.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Maria Brennhovd
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
