Utdanning av profesjonsveiledere på skolens hjemmebane
Innvirkninger på lærerutdanningene og lærerprofesjonen
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4388Emneord (Nøkkelord):
Skolebasert veilederutdanning, profesjonsveiledning, veiledningspedagogikk, veiledning i lærerprofesjonen, profesjonsveiledning i lærerutdanningenSammendrag
I denne kvalitative studien utforskes følgende problemstilling: Hvilke strømninger og brytninger for lærerutdanningene og lærerprofesjonen ser en skoleeierrepresentant og skoleledere ved to skoler etter gjennomføringen av et skolebasert studium i veiledningspedagogikk? Resultatene viser at deltagerskolene har blitt mer bevisste på hvordan de tar imot lærerstudentene og innlemmer dem i det profesjonsfaglige fellesskapet. Dette henger sammen med at hele kollegiet nå har kompetanse i veiledningspedagogikk. Deltagerne har fått nye verktøy til bruk i profesjonsveiledning, slik som samtaleteknikk, felles fagspråk og erfaring med undersøkende arbeidsmåter enten gjennom aksjonslæring eller Lesson Study. Deltagerne har fått en mer undersøkende holdning til egen praksis gjennom erfaringen med undersøkende arbeidsmåte, noe som kan gjøre deltagerskoler til drahjelp for skoleeier. Felles fagspråk, og å gjøre noe sammen, trekkes fram som viktig for profesjonsfellesskapet. Utfordringer i gjennomføringen av studiet knyttes til tidsbruk og arbeidsomfang, og en grundig forankringsprosess er avgjørende. Til tross for at studiet omhandlet veiledning av lærerstudentene, ser man at studiet har hatt en positiv innvirkning på skolens kjernevirksomhet.
Referanser
Amdal, I. I. & Mastad, L. B. T. (2022). Forståelsen av lærerutdannerrollen blant skolebaserte lærerutdannere i Norge. Acta Didactica Norden, 16(1). https://doi.org/10.5617/adno.9154
Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning. Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.
Braun, V. & Clarke, V. (2012). Thematic analysis. I H. Cooper, P. M. Camic, D. L. Long, D. L. Panter, D. Rindskopf & K. J. Sher (Red.), APA Handbook of Research Methods in Psychology, Vol. 2: Research Designs: Quantitative, Qualitative, Neuropsychological, and Biological (s. 57–71). American Psychological Association.
Cochran-Smith, M. & Lytle, S. L. (2009). Inquiry as stance: Practitioner research for the next generation. Teachers College Press.
Desimone, L. M. (2009). Improving impact studies of teachers’ professional development: toward better conceptualizations and measures. Educational Researcher, 38(3), 181–199. https://doi.org/10.3102/0013189X08331140
Dalland, O. (2020). Metode og oppgaveskriving (7. utg.). Gyldendal Akademisk.
Denzin, N. K. & Lincoln, Y. S. (2018). The SAGE handbook of qualitative research (5. utg.). SAGE Publications, Inc.
Dudley, P. (2013). Teacher learning in Lesson Study: What interaction-level discourse analysis revealed about how teachers utilised imagination, tacit knowledge of teaching and fresh evidence of pupils learning, to develop practice knowledge and so enhance their pupils’ learning. Teaching and Teacher Education,34, 107–121. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0742051X13000735
Engvik, G. & Morud, E. B. (2019). Skolebasert videreutdanning for praksislærere. Utvikling i praksisveiledningen og i skolehverdagen gjennom bruk av «Lesson Study»? Paideia, (18), 38–49.
Emstad, A. B. & Sandvik, L. V. (2020). School–university collaboration for facilitating in-service teacher training as a part of school-based professional development. Acta Didactica Norden, 14(2). https://doi.org/10.5617/adno.7934
Eriksen, S. H. & Holtan, A. (2023). Analyse i kvalitativ forskning – Det vi ikke skriver om. Norsk sosiologisk tidsskrift, 7(3), 1–14. https://doi.org/10.18261/nost.7.3.1
Irgens, E. J. (2024). Skolen: organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Fagbokforlaget.
Jensen, A. R. (2016). Veiledningsritualet. En didaktisk studie av formaliserte veiledningssamtaler i lærerutdanningens praksisperiode [Doktoravhandling]. Universitetet i Agder.
Johannessen, L. E. F., Rafoss, T. W. & Rasmussen, E. B. (2018). Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget.
Klemp, T. & Nilssen, V. (2018). Praksisstudier. Fagbokforlaget.
Kovac, V. B. (2023). Hvordan vet du det?: vitenskapelig tenkning og forskningsmetoder. Fagbokforlaget.
KS (2009). Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet «Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte». Kommunesektorens organisasjon. https://www.ks.no/contentassets/0080a8dd828648f990c4da2f76a1b4dc/rapport.pdf
Helleve, I. & Langøren, K. (2012). Utdannet som veileder – utdannet til hva? Uniped, 35(4), 57–68. https://doi.org/10.3402/uniped.v35i4.20259
Kunnskapsdepartementet (2017a). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-larerutdanningene/id2555622/
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2021). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal.
Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press.
Lysne, D. A. & Postholm, M. B. (2018). En studie av skolebasert kompetanseutvikling i lokale kontekster. FoU i praksis, 13(1), 68–86. http://hdl.handle.net/11250/2505314
Munthe, E., Søbstad, R., Helgevold, N., Bjuland, R. & Aslaksen, O. H. (2015). Lesson Study i utdanning og praksis. Cappelen Damm Akademisk.
Munthe, E & Ohnstad, F. O. (2008) Ensomme svaler? En studie av praksisskolelæreres rapportering om identitet, kollektivitet og gjennomføring av praksisopplæringsperioder. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(6), 471–485. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2008-06-06
Nilssen, V. (2020). Praksislæreren. Universitetsforlaget.
NOU 2022: 13 (2022). Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-13/id2929000
Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Universitetsforlaget.
Postholm, M. B. (2022). Skoleutvikling i et kulturhistorisk aktivitetsteoretisk perspektiv. I K. Helstad & S. Mausethagen (Red.), Skoleutvikling i forskning, politikk og praksis (s. 91–113). Cappelen Damm Akademisk.
Qvortrup, L. (2018). Dette vet vi om profesjonelle læringsfellesskap. Gyldendal Akademisk.
Roald, K., Jøsendal, J. S. & Langfeldt, G. (2012). Kommuner og fylkeskommuner som aktive skoleeiere – mellom forvaltning og kvalitetsutvikling. I J. S. Jøsendal, G. Langfeldt & K. Roald (Red.), Skoleeier som kvalitetsutvikler. Kommuneforlaget.
Rogoff, B. (2012). Observing sociocultural activity on three planes: participatory appropriation, guided participation, and apprenticeship. I J. V. Wertsch, P. del Rio & A. Alvarez (Red.), Sociocultural Studies of Mind (s. 139–164). Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139174299.008
Skagen, K. (2021). Levende tradisjoner i profesjonsveiledning. Kolofon.
Strømnes, Å. L. (1983). Praksislæraren, har han falle ut av den pedagogiske historia? I K. Skagen & T. Tiller (Red.), Praksislærer eller øvingslærer? Om veiledning i lærerutdanning og skole (s. 39–60). Aschehoug.
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse (2 ed.). Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.
Tiller, T. (1999). Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen. Høyskoleforlaget.
Tjora, A (2023) Kvalitative forskningsmetoder i praksis. (4.utgave. 3. opplag). Gyldendal.
UHR (2018). Felleskapittel – nasjonale retningslinjer for lærarutdanningane. Universitets- og høyskolerådet. https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer/nasjonale-retningslinjer-for-larerutdanningene
UHR (2024a). Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn. Universitets- og høyskolerådet. https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer/nasjonale-retningslinjer-for-larerutdanningene
UHR (2024b). Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn. Universitets- og høyskolerådet. https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer/nasjonale-retningslinjer-for-larerutdanningene
Ulvik, M., Riese, H. & Roness, D. (2016). Aksjonsforskning – et bidrag til en praksisnær og teoriorientert lærerutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(3), s. 222–239. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-03-06
Universitetet i Agder (2024). PED991 Veiledningspedagogikk for lærerutdannere i praksisfeltet. https://www.uia.no/studier/emner/2024/var/ped991.html
Utdanningsdirektoratet (2013). Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/skolebasert-kompetanseutvikling-pa-ungdomstrinnet
Utdanningsdirektoratet (2019). Rammer for veiledning i barnehage og skoler. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/veiledning-av-nyutdannede/rammer-for-veiledning-i-barnehage-og-skoler
Worum, K. S. (2016). Spor av sammenhenger og brudd i kunnskapssyn i lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(2), 103–114. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-02-04
Østern, A.-L., Engvik, G. & Hansen, K. (2020). Teori om praksisarkitektur i skolebasert veilederutdanning ved en universitetsskole. Norsk pedagogisk tidsskrift, 104(4), 330–346. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987/2020-04-02
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Line Mastad
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
