Fordeler og begrensninger med veiledning på digitale flater
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4084Emneord (Nøkkelord):
digital veiledning, muligheter, utfordringer, veiledningsmetoderSammendrag
På grunn av koronapandemien og økt digitalisering i samfunnet, har digital veiledning fått mer oppmerksomhet. Det er likevel begrenset forskning på fordelene og utfordringene ved å flytte veiledning til digitale plattformer. Studien undersøker veilederes erfaringer med digital veiledning gjennom en spørreundersøkelse. Fordeler ved veiledning på digitale flater var hovedsakelig knyttet til praktiske faktorer som tidsbruk og mulighet for gjennomføring på tross av geografisk avstand mellom veileder og veisøker. Utfordringer handlet hovedsakelig om at etablering av tillit syntes vanskeligere og begrensninger i bruk av forskjellige veiledningsmetoder. Resultatene viste en tydelig tendens til at veilederne foretrakk fysisk veiledning framfor digital, selv om flere hadde gode erfaringer med veiledning på digitale flater. Det var de eldste og mest erfarne veilederne som var mest positive til digital veiledning. Studien viser at flere veiledningsmetoder fungerer godt ved digital veiledning. Digital veiledning har både fordeler og ulemper, og kan være et godt alternativ til fysisk veiledning.
Referanser
Andreassen, S. & Vangbæk, S.M. (2014). Konsekvensen av å hjelpe. Utbrenthet i barnevernet: En kvantita-tiv studie av norske forhold. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-44582
Bailenson, J. N. (2021). Nonverbal overload: A theoretical argument for the causes of Zoom fatigue. Tech-nology, Mind, and Behavior, 2(1). https://doi.org/10.1037/tmb0000030
Bie, T. (2020, 10. april). Her er Microsofts Norges-tall. ITavisen. https://itavisen.no/2020/04/10/her-er-microsofts-norges-tall/
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022). Turnover blant ansatte i barnevernet – hvorfor slutter så mange? En nasjonal omfangsundersøkelse av årsaker og kjennetegn ved tjenester og institusjoner med høy turnover. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Demerouti, E., Bakker, A., Nachreiner, F. & Schaufeli, W. (2001). The Job Demands-Resources Model of burnout. Journal of Applied Psychology, 86(3), 499–512. https://doi.org/10.1037//0021-9010.86.3.499
Eide, T. & Eide, Hilde. (2017). Kommunikasjon i praksis: Relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid. Gyldendal akademisk.
Fauville, G., Luo, M., Queiroz, A. C. M., Bailenson, J. N. & Hancock, J. (2021). Zoom Exhaustion & Fatigue Scale. Computers in Human Behavior Reports, 4, 100119. https://doi.org/10.1016/j.chbr.2021.100119
Forsberg, B.N. (2023, 22. November). Digitala möten påverkar prestation och mående. https://www.mdu.se/artiklar/arkiv/2023-11-22-digitala-moten-paverkar-prestation-och-maende
Grondin, F., Lomanowska, A. M. & Jackson, P. L. (2019). Empathy in computer‐mediated interactions: A conceptual framework for research and clinical practice. Clinical Psychology, 26(4), 17–n/a. https://doi.org/10.1111/cpsp.12298
Hair, H. J. (2014). Power Relations in Supervision: Preferred Practices According to Social Workers. Fami-lies in Society, 95(2), 107–114. https://doi.org/10.1606/1044-3894.2014.95.14
Isdal, P. (2017). Smittet av vold: Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelper-yrkene. Fagbokforl.
Iqbal, M (2020, 18. juli). Zoom revenue and usage statistics. Business of Apps. https://www.businessofapps.com/data/zoom-statistics/
Jensen, P. & Ulleberg, I. (2021). Undertekst i veiledning. I Karlsson, B. & Oterholt, F. (red). Fenomener i faglig veiledning (2. utg., s. 97-110). Universitetsforlaget.
Johnsen, F. (2020, 27. april). Videotjenesten Zoom øker sterkt. Computerworld. https://www.cw.no/it-sikkerhet.videomoter-zoom/videotjenesten-zoom-oker-sterkt/441723
Killén, K. (2017). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: Et fellesfaglig perspektiv for helse-, sosiale og pedagogiske profesjoner (5. utg.). Gyldendal akademisk.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2021). Digital hele livet. Nasjonal strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/8f8751780e9749bfa8946526b51f10f4/digital-hele-livet.pdf
Korseberg, L., Svartefoss, L.M., Bergene, A.C. & Hovdhaugen, E. (2022). Pedagogisk bruk av digital tekno-logi i høyere utdanning. (Rapport 2022:1) Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og ut-danning (NIFU). https://hdl.handle.net/11250/2838067
Kuhn, K. M. (2022). The constant mirror: Self-view and attitudes to virtual meetings. Computers in Human Behavior, 128, 107110. https://doi.org/10.1016/j.chb.2021.107110
Mathisen, P. & Høigaard, R. (2021). Veiledningsmetodikk (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
McQuail, D. (2005). Mcquails’s Mass Communication Theory. I Wergeland, B. & Mathisen, P. (2010). Web-basert bildelyd-mentoring – Pedagogiske muligheter og utfordringer. Nordic Journal of Digital Litera-cy, 4, 175–190. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-943X-2009-03-04-0
Monsen, R. (2020, 17. april). Kritikken hagler mot video-appen «Zoom». Hvor ille er den egentlig? Netta-visen. https://www.nettavisen.no/livsstil/kritikken-hagler-mot -video-appen-zoom-hvor-ille-er-den-egentlig/s/12-95-3423954326
Mor Barak, M., Travis, D., Pyun, H. & Xie, B. (2009). The impact of supervision on worker outcomes: A meta‐analysis. The Social Service Review, 83(1), 3–32. https://doi.org/10.1086/599028
Seierstad, Pedersen Trudvang, S. & Hagelin, S. (2021). Hva mener studenter om digital veiledning? Syke-pleien forskning, 109, e–87213. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2021.87213
Seitz, J., Benke, I., Heinzl, A. & Maedche, A. (2024). The impact of video meeting systems on psychological user states: A state-of-the-art review. International Journal of Human-Computer Studies, 182, 103178. https://doi.org/10.1016/j.ijhcs.2023.103178
Skau, G. M. (2024). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker (5. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Skau, G. M. (2012). Personlig kompetanse – en dobbel utfordring i veiledning. I Ulvestad, A. K. & Kärki, F. U. (red). Flerstemt veiledning (s. 53-70). Gyldendal.
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitative metoder (5. utg.). Fagbokforl.
Tham, P. & Meagher, G. (2009). Working in human services: How do experiences and working conditions in child welfare social work compare? The British Journal of Social Work, 39(5), 807–827. https://doi.org/10.1093/bjsw/bcm170
Thompson, T. (2022). Digital veiledning. I Myra, S. M., Faugli, A. & Lauritzen, C. (red). Veiledning i profesjo-nell praksis - til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier (s. 63-78). Fagbokforl.
Torfelt, M. (2015). De emosjonelle belastningene i barnevernets arbeid. Hvordan oppleves det å jobbe som saksbehandler i barnevernet? [Masteroppgave]. Høgskolen i Oslo og Akershus. https://hdl.handle.net/10642/2772
Tveiten, S. (2024). Veiledning - mer enn ord … (6. utg.). Fagbokforl.
Ulleberg, I. & Jensen, P. (2017). Systemisk veiledning i profesjonell praksis. Fagbokforl.
Wergeland, B. & Mathisen, P. (2010). Web-basert bilde-lyd-mentoring –– Pedagogiske muligheter og utfordringer. Nordic Journal of Digital Literacy, 4(3-4), 175–190. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-943X-2009-03-04-05
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Anne-Kari Johnsen, Camilla Lauritzen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.