Kunstig intelligens og konsekvenser for veiledning på tekstarbeid
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4078Emneord (Nøkkelord):
Kunstig intelligens, digital teknologi, Høyere utdanning, pedagogisk brukSammendrag
Høsten -22 ble OpenAI sin skriverobot ChatGPT offentlig tilgjengelig. I tiden etterpå er flere skriveroboter basert på kunstig intelligens (KI) etablert. Vi søker i denne studien å kaste lys over hvordan tilgangen på disse hjelpemidlene påvirker studenters lærings¬prosess og veileders rolle.
Artikkelen baserer seg på en spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer blant vitenskapelige ansatte ved norske UH-institusjoner. Studien viser at skriveroboter skaper både utfordringer og mulighetsrom. Mulighetene knyttes særlig til et begrep som «sparringspartner» der roboten kan være en samtalepartner som aldri går lei og tilbyr komplementære ferdigheter i forhold til en ordinær veileder. Utfordringene knyttes særlig til ukritisk bruk av skriverobotenes forslag.
Under forutsetning av at studentene forholder seg kritisk til skriverobotenes forslag, og bevarer sin selvstendighet i forhold til den teksten som er under produksjon, argumenterer studien for at læringsprosessen kan styrkes. Veilederens rolle blir imidlertid annerledes når teknologien kan hjelpe med noe av det som veiledere tidligere har måttet hjelpe studentene med.
Referanser
Al-khresheh, M. H. (2024). Bridging technology and pedagogy from a global lens: Teachers’ perspectives on integrating ChatGPT in English language teaching. Computers and Education: Artificial Intelligence, 6, 100218. https://doi.org/10.1016/j.caeai.2024.100218
Banihashem, S. K., Kerman, N. T., Noroozi, O., Moon, J. & Drachsler, H. (2024). Feedback sources in essay writing: peer-generated or AI-generated feedback? International Journal of Educational Technology in Higher Education, 21(1), 23. https://doi.org/10.1186/s41239-024-00455-4
Befring, E. (2015). Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap. Cappelen Damm akademisk.
Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Buckingham, D. & Strandgaard Jensen, H. (2012). Beyond “Media Panics”: Journal of Children and Media, 6(4), 413–429. https://doi.org/10.1080/17482798.2012.740415
Burkhard, M. (2022). Student Perceptions of AI-Powered Writing Tools: Towards Individualized Teaching Strategies. I International Association for Development of the Information Society. International Association for the Development of the Information Society. https://eric.ed.gov/?id=ED626893
Chiu, T. K. F. (2024). Future research recommendations for transforming higher education with generative AI. Computers and Education: Artificial Intelligence, 6, 100197. https://doi.org/10.1016/j.caeai.2023.100197
Delcker, J., Heil, J., Ifenthaler, D., Seufert, S. & Spirgi, L. (2024). First-year students AI-competence as a predictor for intended and de facto use of AI-tools for supporting learning processes in higher education. International Journal of Educational Technology in Higher Education, 21(1), 18. https://doi.org/10.1186/s41239-024-00452-7
Dysthe, O. (2006). Rettleiaren som lærar, partnar eller meister? I A. Samara & O. Dysthe (Red.), Forskningsveiledning på master og doktorgradsnivå (s. 220–249). Abstrakt.
Dysthe, O., Breistein, S., Kjeldsen, J. E. & Lied, L. I. (2006). Studentperspektiv på rettleiing. I A. Samara & O. Dysthe (Red.), Forskningsveiledning på master og doktorgradsnivå (s. 207–228). Abstrakt.
Dysthe, O. & Hertzberg, F. (2006). Å bygge opp skrivekompetanse fra bachelor til doktorgrad. I A. Samara & O. Dysthe (Red.), Forskningsveiledning på master og doktorgradsnivå (s. 123–145). Abstrakt.
Erstad, O. (2022). Pedagogikkens relevans i den digitale tilstand. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 8. https://doi.org/10.23865/ntpk.v8.4070
Fleckenstein, J., Meyer, J., Jansen, T., Keller, S. D., Köller, O. & Möller, J. (2024). Do teachers spot AI? Evaluating the detectability of AI-generated texts among student essays. Computers and Education: Artificial Intelligence, 6, 100209. https://doi.org/10.1016/j.caeai.2024.100209
Fremstad, E., Christiansen, H. A., Coh, M., Skjeflo, M., Komissarova, T., Westbye, H. & Gullbekk, E. (2023, 14. oktober). Vi må samarbeide om KI i utdanning og læring. Khrono. https://www.khrono.no/kunstig-intelligens-i-utdanning-og-laering/817527
Gamlem, S. T. M. (2022). Tilbakemelding og vurdering for læring (2. utgave.). Gyldendal.
Handal, G., Lauvås, P. & Lycke, K. H. (2013). Strategier i forskningsveiledning? En analyse av veilederes tilbakemelding på tekst. Uniped, 36(4), 32–44. https://doi.org/10.3402/uniped.v36i4.23140
High-Level Expert Group on Artificial Intelligence. (2019). A definition of Artificial Intelligence: main capabilities and scientific disciplines. European Commission. https://ec.europa.eu/newsroom/dae/document.cfm?doc_id=56341
Kjeldsen, J. E. (2006). Tilbakemelding på tekst. I A. Samara & O. Dysthe (Red.), Forskningsveiledning på master og doktorgradsnivå (s. 162–183). Abstrakt.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020). Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Lee, D., Arnold, M., Srivastava, A., Plastow, K., Strelan, P., Ploeckl, F., Lekkas, D. & Palmer, E. (2024). The impact of generative AI on higher education learning and teaching: A study of educators’ perspectives. Computers and Education: Artificial Intelligence, 6, 100221. https://doi.org/10.1016/j.caeai.2024.100221
Misiejuk, K., Kaliisa, R. & Scianna, J. (2024). Augmenting assessment with AI coding of online student discourse: A question of reliability. Computers and Education: Artificial Intelligence, 6, 100216. https://doi.org/10.1016/j.caeai.2024.100216
Moorhouse, B. L. (2024). Beginning and first-year language teachers’ readiness for the generative AI age. Computers and Education: Artificial Intelligence, 6, 100201. https://doi.org/10.1016/j.caeai.2024.100201
Myhre, R. (1972). Store pedagoger i egne skrifter : 6 : Amerikansk progressivisme og essensialisme (Bd. 6). Fabritius.
Niloy, A. C., Bari, M. A., Sultana, J., Chowdhury, R., Raisa, F. M., Islam, A., Mahmud, S., Jahan, I., Sarkar, M., Akter, S., Nishat, N., Afroz, M., Sen, A., Islam, T., Tareq, M. H. & Hossen, M. A. (2024). Why do students use ChatGPT? Answering through a triangulation approach. Computers and Education: Artificial Intelligence, 6, 100208. https://doi.org/10.1016/j.caeai.2024.100208
Nottingham, J. (2017). The learning challenge: how to guide your students through the learning pit to achieve deeper understanding (International edition). Corwin, a SAGE company.
Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap : innføring i veiledning og rådgivning (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Skagen, K. (2022). To mestere og autoriteter om dialog i profesjonsveiledning. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 7(1), 1–12. https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3417
Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord. Fagbokforlaget.
Vygotsky, L. S. (1985). Thought and language (17. print). MIT Press.
Walter, Y. (2024). Embracing the future of Artificial Intelligence in the classroom: the relevance of AI literacy, prompt engineering, and critical thinking in modern education. International Journal of Educational Technology in Higher Education, 21(1), 15. https://doi.org/10.1186/s41239-024-00448-3
Ørevik, S. & Skjelbred, D. (2023). Eit endra læremiddellandskap – ei utfordring for lærarutdanninga. Norsk pedagogisk tidsskrift, 107(3), 217–230. https://doi.org/10.18261/npt.107.3.3
Østbye, H., Helland, K., Knapskog, K., Larsen, L. O. & Moe, H. (2023). Metodebok for mediefag (5. utgave.). Fagbokforlaget. https://www.fagbokforlaget.no/Metodebok-for-mediefag/I9788245045567
Øystese, V. B. & Rudjord Unneland, A. K. (2024). På rett veg med rettleiinga (V. B. Øystese & A. K. Rudjord Unneland, Red.). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215069210-24-01
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2024 Per Ivar Kjærgård, Hans-Olav Hodøl, Norsk Norsk
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
