«Nå tenker jeg som en lærer»

Veiledning med nettbasert praksisskjema om skikkethet som artefakt

Forfattere

  • Mette Hvalby Universitetet i Stavanger

DOI:

https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4075

Emneord (Nøkkelord):

lærerutdanning, praksisstudium, praksislærere, skikkethetsvurdering, profesjonsutvikling, medierende redskaper

Sammendrag

Studentveiledning har betydning for kvaliteten i lærerutdanning, og denne studiens formål er å utforske lærerstudenters oppfatninger av egen skikkethet for lærerrollen gjennom veiledning. Et praksisskjema ble utviklet for å gi studenter innsikt i profesjonell progresjon, og forskningsspørsmålet er: Hvordan erfarer studenter og praksislærere bruk av nettbasert praksisskjema om skikkethet som artefakt i veiledning? Et kvalitativt forskningsdesign med tre datasett underbygger problemstillingen: Refleksjonsnotater og fokusgruppeintervjuer med første års lærerstudenter, samt fokusgruppeintervjuer med praksislærerne som brukte de nettbaserte skjemaene i veiledning. Induktiv analyse inspirert av fenomenologisk tilnærming ble gjennomført på datamaterialet av studentene, videre ble materialet triangulert med dataene fra praksislærernes fokusgruppeintervjuer. Lærerstudentene beskriver veiledningsmøtene som læringsarena for profesjonsutvikling. Funnene antyder at veiledning med nettbasert praksisskjema som artefakt styrket potensialet for studentenes aktive deltakelse i veiledningsøktene, samtidig som det bidro til en mer systematisk vurdering. Imidlertid opplevde flere av praksislærerne usikkerhet og en instrumentell tilnærming. Vurdering av mellommenneskelighet i veiledning vakte også etiske bekymringer.

Forfatterbiografi

Mette Hvalby, Universitetet i Stavanger

Mette Hvalby er førstelektor i pedagogikk og skikkethetsansvarlig for lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger. Hun har lang erfaring som veileder og lærerutdanner. Forskningsinteressene er spesielt rettet mot veiledning, profesjonsutvikling og skikkethetsvurdering.

Referanser

Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning. Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.

Bjørndal, C. (2011). Hva er kvalitet i veiledning? I T. Karlsen, (Red.), Veiledning under nye vilkår. Gyldendal Akademisk.

Bjørndal, C., Mathisen, P., Wennergren, A.-C. & Thornberg, F. (2023). Exploring the use of technology designed to support the supervision process in teacher training placements. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 8. https://doi.org/10.15845/ntvp.v8i1.3745

Dille, K. B. (2022). An online teacher professional development programme as a boundary artefact for new school-based mentors. International Journal of Mentoring and Coaching in Education, 11(4), 381-397. https://doi.org/10.1108/IJMCE-11-2021-0105

Fagerli, L. B. & Femdal, I. (2021). Dilemmaer for praksisveiledere ved varsel om fare for ikke bestått praksis. I A. S. Larsen, G. S. Luthen & B. Ulla (Red.), Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning. Gyldendal.

Giorgi, A. & Giorgi, B. (2003). Phenomenology. Sage.

Hansen, I. M. (2020). Når ensomme praksislærere møtes – Praksisforum som arena for refleksjon og læring. Bedre skole, 1/2020.

Heggen, K. (2010). Kvalifisering for profesjonsutøving. Sjukepleiar – lærar – sosialarbeidar. Abstrakt Forlag AS.

Hobson, A. J., Ashby, P., Malderez, A. & Tomlinson, P. D. (2009). Mentoring beginning teachers: What we know and what we don’t. Teaching and Teacher Education, 25(1), 207-216. https://doi.org/10.1016/j.tate.2008.09.001

Hvalby, M. (2022). Profesjonell dømmekraft i skikkethetsvurdering: Praksislæreres sammensatte rolle. Uniped, 45(1), 53-63. https://doi.org/10.18261/uniped.45.1.6

Hvalby, M. & Thortveit, J. (2022). «Det er en fremmed tanke å skulle ha studentene for seg selv»: Om veilederteam i lærerutdanningens praksisstudium. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 7(1). https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3465

Kolb, D. A. (2015). Experiential learning: experience as the source of learning and development. Pearson Education.

Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om universiteter og høyskoler. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15

Kunnskapsdepartementet (2016). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-860

Kunnskapsdepartementet (2024). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-06-28-1392/KAPITTEL_7 - KAPITTEL_7

Lichtman, M. (2013). Qualitative research in education: A user’s guide, (3rd), Thousand Oaks, CA: SAGE Publications.

Luthen, G. & Kolstad, O. (2018). Veiledning i lærerstudenters praksisopplæring – et bidrag til læring og utvikling? Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 3(1), 30-43. https://doi.org/10.15845/ntvp.v3i1.2655

Munthe, E., Ruud, E. & Svendsen Malmø, K.-A. (2020). Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge; en forskningsoversikt. Kunnskapssenteret for utdanning, KSU 1/2020.

Nesje, K. & Lejonberg, E. (2022). Tools for the school-based mentoring of pre-service teachers: A scoping review. Teaching and Teacher Education, 111. https://doi.org/10.1016/j.tate.2021.103609

Olsen, L. B., Grøndahl, V. A. & Femdal, I. (2023). Vurdering av studenters skikkethet for yrket – en kartleggingsstudie i profesjonsutdanningene. Uniped 46(2), 97-114. https://doi.org/10.18261/uniped.46.2.4

Säljö, R. (2002). Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: mennesket og dets redskaper. I I. Bråten (Red.), Læring: i sosialt, kognitivt og sosial-kognitivt perspektiv. Cappelen Akademisk forlag.

Säljö, R. (2024). Læring – en introduksjon til perspektiver og metaforer. Cappelen Damm.

Tomaszewski, L. E., Zarestky, J., & Gonzalez, E. (2020). Planning qualitative research: Design and decision making for new researchers. International Journal of Qualitative Methods, 19, 19. https://doi.org/10.1177/1609406920967174

Tveiten, S. (2019). Veiledning – mer enn ord. Fagbokforlaget.

Ulleberg, I. & Jensen, P. (2017). Systemisk veiledning i profesjonell praksis. Fagbokforlaget.

Ulvik, M., Helleve, I. & Smith, K. (2017). What and how student teachers learn during their practicum as a foundation for further professional development. Professional Development in Education, 44(5), 638-649. https://doi.org/10.1080/19415257.2017.1388271

Undheim, M. (2022). Deltakelse, prosess og produkt: Kreativitet i en skapende teknologimediert samarbeidsprosess i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 19(1), https://doi.org/10.23865/nbf.v19.251

Vygotsky, L.S. (2001). Tenkning og tale. Gyldendal Akademisk.

Wartofsky, M. W. (1973). Models: Representation and the Scientific Understanding. D. Reidel Publishing Company.

Wittek, L. (2012). Pedagogiske redskaper og studenters læring. Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(6), 443–455. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2008-06-04

Worum, K. S. (2014). Veiledning, kunnskapssyn og danning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(1), 26-35. https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2987-2014-01-09

Østrem, S. (2015). Veiledning som redskap i profesjonell utvikling. Cappelen Damm Akademisk.

Nedlastinger

Publisert

2024-11-21

Hvordan referere

Hvalby, M. (2024). «Nå tenker jeg som en lærer» : Veiledning med nettbasert praksisskjema om skikkethet som artefakt. Nordisk Tidsskrift I Veiledningspedagogikk, 9(2), 1–15. https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4075