Omvendt undervisning som talesjanger i veilederutdanningen
Studenters perspektiv på forhold som har betydning for læreprosesser
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3792Emneord (Nøkkelord):
Høyere utdanning, studentevalueringer, digital teknologi, læring, meningsskapingSammendrag
Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes læringsprosesser når veilederutdanningen er designet som omvendt undervisning. Forskning på omvendt undervisning i veilederutdanning for lærere i barnehage og skole er viet lite oppmerksomhet. Denne studien har en kvalitativ tilnærming og undersøker følgende: Hvordan fremme gode læringsprosesser når omvendt undervisning anvendes som arbeidsform i veilederutdanningen? Datamaterialet består av studentevalueringer fra 138 studenter fra fire kull. Det er valgt en tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket bygger på Bakhtins begreper talesjanger og flerstemmighet samt et intersubjektivt kunnskapssyn. Særlig betydningsfullt for læringsprosessene er tydelig og tidlig informasjon, sammenhenger mellom utdanningens ulike deler, samhandling og meningsbryting gjennom konkret lærerstøtte og tilrettelagte arbeidsformer utover det tradisjonelle. Fleksibilitet kan være både læringsfremmende og hemmende. Studien synliggjør viktige aspekt ved læringsprosessene når omvendt undervisning anvendes i veilederutdanningene og kan bidra til økt forståelse for bruk av omvendt undervisning i høyere utdanning.
Referanser
Abeysekera, L. & Dawson, P. (2015). Motivation and cognitive load in the flipped classroom: definition, rationale and a call for research. Higher education research and development, 34(1), 1-14. https://doi.org/10.1080/07294360.2014.934336
Bakhtin, M. (2005). Spørsmålet om talegenrane. (Oversatt og med etterord av R. T. Slaattelid). Pensumtjeneste A/S. https://www.nb.no/items/URN:NBN:nonb_digibok_2015071008058?page=0
Bakhtin, M. M. (2010). Speech genres and other late essays. University of Texas press.
Biggs, J. (1996). Enhancing teaching through constructive alignment. Higher education, 32(3), 347-364.
Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning : fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm akademisk.
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative research in psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag
Dysthe, O., Bernhardt, N., Esbjørn, L. & Strømsnes, H. (2012). Dialogbasert undervisning: kunstmuseet som læringsrom (Bd. nr. 189). Fagbokforlaget
Forskrift om NKR og EQF. (2017). Forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (FOR-2017-11-08-1846). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/%C2%A73-4
Fossland, T. & Tømte, C. (2019). Deltaker eller tilskuer? En casestudie om vilkår for og samarbeidslæring i et nettbasert masterprogram i økonomi og ledelse (MBA). Uniped 42 (1), 41-59 . https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2019-01-04
Fossland, T. M. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning. Universitetsforlaget.
Gynnild, V. (2002). Studentevaluering av undervisning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 86(1), 25-38. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2002-01-04
Hattie, J. (2011). Which Strategies Best Enhance Teaching and Learning in Higher Education? I D. Mashek & E. Yost Hammer (Red.), Empirical Research in Teaching and Learning (s. 130-142). American Psychological Association https://doi.org/10.1002/9781444395341.ch8
Haug, P. (2010). Kvalifisering til læraryrket. I P. Haug (red.), Kvalifisering til læraryrket (s. 9–28). Abstrakt forlag.
Helgevold, N. & Moen, V. (2015). The use of flipped classrooms to stimulate students’ participation in an academic course in Initial Teacher Education. Nordic journal of digital literacy, 9(1), 29-42. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-943X-2015-01-03
Jensen, A. R. (2016). Veiledningsritualet : En dialektisk studie av formaliserte veiledningssamtaler i lærerutdanningens praksisperiode [Doktorgradsavhandling, Universitet i Agder / University of Agder]. https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2404613/Andreas%20Reier%20Jensen_ny%20(2).pdf?sequence=1
Korseberg, L., Svartefoss, S. M., Bergene, A. C. & Hovdhaugen, E. (2022). Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
Krumsvik, R. J. (2016). Digital læring i skole og lærerutdanning (2. utg. ). Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2021). Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren https://www.regjeringen.no/contentassets/c151afba427f446b8aa44aa1a673e6d6/no/pdfs/kd-strategi-digital-omstilling.pdf
Linell, P. (2009). Rethinking language, mind, and world dialogically. IAP. https://books.google.no/books?hl=no&lr=&id=nPcnDwAAQBAJ&oi=fnd&pg=PR17&dq=Linell,+P.+(2009).+Rethinking+language,+mind,+and+world+dialogically.+IAP
Låg, T. & Sæle, R. G. (2019). Does the flipped classroom improve student learning and
satisfaction? A systematic review and meta-analysis. AERA open, 5(3). https://doi.org/10.1177/2332858419870489
Merlin‐Knoblich, C. & Camp, A. (2018). A Case Study Exploring Students’ Experiences in a Flipped Counseling Course. Counselor education and supervision, 57(4), 301-316. https://doi.org/10.1002/ceas.12118
Merlin, C. (2016). Flipping the Counseling Classroom to Enhance Application-Based
Learning Activities. The journal of counselor preparation and supervision, 8(3) Article 5. https://doi.org/10.7729/83.1127
Moran, K. & Milsom, A. (2015). The Flipped Classroom in Counselor Education. Counselor education and supervision, 54(1), 32-43. https://doi.org/10.1002/j.1556-6978.2015.00068.x
NESH (2021) Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora . ISBN 978-82-7682-101-7 https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for samfunnsvitenskap-og-humaniora/
Nilssen, V. L. (2012). Analyse i kvalitative studier: den skrivende forskeren. Universitetsforlaget.
Norton, L. (2007). Pedagogical research in higher education: Ethical issues facing the practitioner–researcher. I A. Campbell & S. Groundwater-Smith, (Red.), An ethical approach to practitioner research (s. 178-187). Routledge.
Paulgaard, G. (1997).Feltarbeid i egen kultur - innenfra, utenfra eller begge deler? I E. Fossåskaret, O. L. Fuglestad & T.H. Aase (Red.), Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data. (s. 70-93) Universitetsforlaget.
Pesch, A. M. (2017). Å skape rom for flerspråklighet : en studie av diskursive vilkår for barnehagens språklige praksis med flerspråklige barn. Doktorgradsavhandling, UiT Norges arktiske universitet. https://hdl.handle.net/10037/12202
Sekkingstad, D. & Fossøy, I. K. (2019). "It Partly Breaks Up the Class Environment" - Experiences with Flipped Classroom as a Teaching Model in Higher Education. Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215034393-2019-19
Skagen, K. (2021). Levende tradisjoner i profesjonsveiledning. Kolofon forlag. Solberg, M. & Breivik, J. (2020). Digitale verktøy og læring i høyere utdanning. I H.I Strømsø, K.H Lycke & P. Lavås (Red.), Når læring er det viktigste: Undervisning i høyere utdanning (s. 231-246). Cappelen Damm Akademisk.
Steen-Utheim, A. T. & Foldnes, N. (2018). A qualitative investigation of student engagement in a flipped classroom. Teaching in higher education, 23(3), 307-324. https://doi.org/10.1080/13562517.2017.1379481
Stålsett, U. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon. Fagbokforlaget.
Søndenå, K. (2007). Refleksjonen, dialogen og demokratiet. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 210-222). Fagbokforlaget.
Wang, X., Su, Y., Cheung, S., Wong, E. & Kwong, T. (2013). An exploration of Biggs’ constructive alignment in course design and its impact on students’ learning approaches. Assessment & Evaluation in Higher Education, 38(4), 477-491. https://doi.org/10.1080/02602938.2012.658018
Worum. (2014). Veiledning, kunnskapssyn og danning. Norsk pedagogisk tidskrift, 98(1), 26–35. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-01-09
Worum. (2016). Spor av sammenhenger og brudd i kunnskapssyn i veiledning ved lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidskrift, 100(2), 103–114. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-02-04
Ødegaard, E. E. & Worum, K. S. (2016). Vilkår for kvalitet og forskningsbasering av praksisveiledning i barnehagelærerutdanningen BLU – Følgeforskning.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Kirsten Sivertsen Worum, Inger Merethe Hansen & Rigmor Olsen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
