Lektorutdanningen og striden mellom fakultetene
DOI:
https://doi.org/10.15845/praxeologi.v6.4360Abstract
Abstract Kjerstis artikel
Teacher education and the conflict of the faculties
This article discusses the culture, management, and organization of the five-year teacher education programme (5LU) in Norway, which qualifies individuals to teach at lower and upper secondary schools and which is offered at several universities. Established nearly 20 years ago, 5LU has been a subject of ongoing debate. The programme’s structure varies across universities, making a general structural analysis challenging. The author therefore chose to conduct a case study at the University of Bergen to explore the unrest within the programme, referring to the persistent organizational and structural challenges that affect all levels, from the rectorate to administrators, students, and teachers. These challenges have led to exhaustive inquiries and discussions that seem to have stalled progress and caused wear on those involved. The term “unrest” is chosen to encompass various stress factors and is deliberately neutral in this context. The article adopts a praxeological theoretical perspective, drawing inspiration from Pierre Bourdieu’s way of thinking. The concepts of capital and the analysis of distinctions and hierarchies in academia serve as analytical tools in the subsequent discussion (cf. Bourdieu, 1995b, 1996; Broady, 1991).
The abstract is generated aided by ChatGPT4 via Copilot in Microsofts internet browser bing.com
References
Bedsvaag, F. & Svendsen, T. (2020). Presentasjon av studentinitiert studentundersøkelse.
Bourdieu, P., Chamboredon, J.-C. & Passeron, J.-C. (1991). The Craft of Sociology. Epistemological Preliminaries. Berlin: De Gruyter. https://doi.org/10.1515/9783110856460
Bourdieu, P. & Wacquant, L. (1992). Invitation to Reflexive Sociology. Chicago: Chicago University Press.
Bourdieu, P. (1995a [1977]). Outline of a Theory of Practice. Cambridge: Cambridge University Press. Bourdieu, P. (1995b). Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo: Pax forlag.
Bourdieu, P. (1996). Homo Academicus. Stockholm: Brutus Ôstlings bokförlag.
Bourdieu, P. (1997). Af praktiske grunde. Omkring teorien om menneskelig handlen. København: Hans Reitzels Forlag.
Bourdieu, P. (2005). Udkast til en praksisteori. København: Hans Reitzels Forlag.
Bourdieu, P. & Passeron, J.-C. (2006). Reproduktionen: bidrag til en teori om undervisningssystemet. København: Hans Reitzels Forlag.
Bourdieu, P. & Champagne, P. (2014). On the State. Lectures at the College de France. Cambridge: Polity Press.
Broady, D. (1991). Sociologi och epistemologi. Om Pierre Bourdieus författarskap och den historiska epistemologin. Stockholm: HLS Förlag.
Broady, D. (1998). Kapitalbegreppet som utbildningssociologiskt verktyg. Skeptronhäften nr. 15. Uppsala universitet.
Callewaert, S. (2019). Pierre Bourdieu og den sociologiske tænkning om læreren (subjektivitet og socialitet). Praxeologi – et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker, årg. 1. Hentet 1. juli 2021 https://doi.org/10.15845/praxeologi.v1i0.2803
Callewaert, S. (2019). Introduktion til Pierre Bourdieu: ”De tre former for teoretisk viden”. Praxeologi - Et kritisk-refleksivt blikk på sosiale praktikker. Hentet 1. august 2021 https://doi.org/10.15845/praxeologi.v1i0.2595
Callewaert, S. (2021). Om teori og praktik i lærerprofessionen og læreruddannelserne i Danmark. I K. Lea og R. Horne (red.), Praxeologiske perspektiver. Professorens habitus og kampen for sykepleievitenskap som autonomt fag. Forlaget Hexis. År 2024 publisert i Praxeologi – et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker, årg. 6, https://doi.org/10.15845/praxeologi.v6.4202
Canrinus, E.T., Bergem, O.K., Klette, K. & Hammerness, K. (2017). Coherent teacher education programmes: taking a student perspective. Journal of Curriculum Studies, Vol. 49, no. 3, s. 313-333. Hentet 14. juli 2021 https://doi.org/10.1080/00220272.2015.1124145
Christophersen, K.A., Elstad, E., Turmo, A. & Solhaug, T. (2010). Teacher Education Programmes and their Contribution to Student Teacher Efficacy in Classroom Management and Pupil Engagement. Scandinavian Journal of Educational Research Vol. 60, nr. 2, s. 240-254. https://doi.org/10.1080/00313831.2015.1024162. Hentet 14. juli 2021
Dahl, Å.J.R. (10.12.2007). Kontroversiell pedagogikk. På Høyden. Kontroversiell pedagogikk (khrono.no)
Ekspertgruppa om lærerrollen (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Bergen: Fagbokforlaget.
Ellis, C. & Bochner, A.P (2000). Autoethnography, personal narrative, reflexivity. I N.K. Denzin & Y.S. Lincoln (red.) Handbook of qualitative research. 2. utgave, s. 733-768. Thousand Oaks, CA: Sage.
Ellis, C., Adams, T.E. & Bochner, A.P. (2011). Autoethnography: An Overview. Historical Social Research/Historische Sozialforschung, Vol. 36. Nr. 4, s. 273-290. Hentet 11. juli 2021 fra https://www.jstor.org/stable/23032294
Elstad, E. (2010). University-Based Teacher Education in the Field of Tension between the Academic World and Practical Experience in School: A Norwegian Case. European Journal of Teacher Education Vol. 33, no. 3. https://doi.org/10.1080/02619768.2010.504948. Hentet 14. juli 2021
Fosse, B.O. & Hovdenak, S.S. (2014). Lærerutdanning og lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom ulike kunnskapsformer. Norsk pedagogisk tidsskrift Årg. 98, nr. 2. Hentet 13. juli 2021 fra https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-02-02
Halvorsen (2014). Utvikling av partnerskap i en femårig lektorutdanning – sett fra et økologisk perspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift, Vol. 98, nr. 1. Hentet 13. juli 2021 fra https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-01-08
Kant, I. (2020) Striden mellan fakulteterna. Göteborg: Daidalos.
Kjenes, H. (2007). Det pedagogiske seminar 1956-1987. Institutt for praktisk pedagogikk 1988-2004. Bergen: Universitetet i Bergen.
Kunnskapsdepartementet (2013). Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13. Hentet fra Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 - Lovdata
Kunnskapsdepartementet (2015). Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Hentet fra Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata
Lea, K. (2021). Yrke eller profesjon – hva er forskjellen og hvilken betydning har den? I L.P.S. Torjussen og L.T. Hilt (red.) Grunnspørsmål i pedagogikken, s. 345-370. Bergen: Fagbokforlaget.
Lejonberg, E., Elstad, E. & Hunskaar, T.S. (2017). Behov for å utvikle «det tredje rom» i relasjonen mellom universitet og praksisskoler. Uniped Vol. 40, nr. 1. Hentet 13. juli 2021 https://doi.org/10.18261/ISSN.1893-8981-2017-01-06
Lejonberg, E. (2018). Lektorstudenter i praksis: mestringsforventninger og vurderinger av veiledning. Uniped Vol. 18. nr. 3. Hentet 13. juli 2021 https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-03-10
Mjåland, K. (2011). Frafall ved den integrerte lektor- og adjunktutdanningen ved UiB. Bergen: Rokkansenteret. Hentet 12. juli 2021 https://hdl.handle.net/1956/5787
Munthe, E.; Ruud, E. & Malmo, K.-A.S. (2020). Praksisopplæring i lærerutdanninger I Norge; en forskningsoversikt. Stavanger: Kunnskapssenteret for utdanning.
NOKUT (u.å.). Evaluering av lektorutdanningene. Hentet 7. juli 2021 fra Evaluering av lektorutdanningene | Nokut,
NOKUT (2019). Høyt opptaksnivå, lav fullføring. Kartlegging av Lektorutdanning for trin 8-13. Hentet 15. juli 2021 fra bakken_bore_boilard_fetscher_hamberg_sinderud_hoyt-opptaksniva-lav- fullforing_18-2019.pdf (nokut.no)
NOKUT (2021). Studiebarometeret 2020 – Hovedtendenser. Hentet 2. august 2021 fra studiebarometeret-2020_hovedtendenser_1-2021.pdf (nokut.no)
Ottesen, E. (2007). Teachers “in the making”: Building accounts of teaching. Teaching and Teacher Education, Vol. 23, nr. 5, s. 612-623. Hentet 15. juli 2021 https://doi.org/10.1016/j.tate.2007.01.011
Roness, D. & Smith, K. (2010). Stability in Motivation during Teacher Education, Journal of Education for Teaching: International Research and Pedagogy, Vol. 36, no. 2, s. 169-185. https://doi.org/10.1080/02607471003651706. Hentet 14. juli 2021
Sejersted, J., Jensen, M., Langø, M., Sæle, C. & Ulvik, M. (2018). Rapport. Arbeidsgruppe – struktur og økonomi i lektorutdanningen. Hentet 1. august 2021 fra rapport._arbeidsgruppe_-_struktur_og_okonomi_i_lektorutdanningen_0.pdf (uib.no)
Sejersted. J. (19.03.2021). Oppklaring om lektorsenterprosessen. På Høyden. Hentet 1. juli 2021 fra Oppklaring om lektorsenterprosessen (pahoyden.no)
Sejersted, J. og Dahle, H. (15.06.2021). Oppklaringer om nødvendig omorganisering. Hentet 1. juli 2021 fra Oppklaringer om nødvendig reorganisering (khrono.no)
Smith, K. (2011). The Multi-Faceted Teacher Educator. A Norwegian Perspective. Journal of Education for Teaching: International Research and Pedagogy, Vol. 37, no. 3, s. 337-349. https://doi.org/10.1080/02607476.2011.588024
Styringsgruppen (u.å.). Styringsgruppen for lektorutdanningen. Universitetet i Bergen. Hentet 30. juni 2021 fra Styringsgruppen for lektorutdanningen | Lektorutdanning | UiB
Thomas, G. (2015). How to do your case study. London: Sage publications.
Tolo, A., Lillejord, S. & Eide, H.K. (12.06.2021). Et senter til besvær. Khrono. Hentet 1. juli 2021 fra Et senter til besvær (khrono.no)
Tolo, A. & Westrheim, K.G. (18.03.2021). Samdals «medisin» for lektorutdanningen. På Høyden. Hentet 1. juli 2021 fra Samdals «medisin» for lektorutdanningen (pahoyden.no)
Ulvik, M., Helleve, I. & Smith, K. (2018). What and How Student Teachers Learn during Their Practicum as a Foundation for Further Professional Development. Professional Development in Education, Vol. 44, nr. 5, s. 638-649. https://doi.org/10.1080/19415257.2017.1388271. Hentet 14. juli 2021
Ulvik, M., Riese, H. & Roness, D. (2016). Aksjonsforskning – et bidrag til en praksisnær og teoriorientert lærerutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift Vol. 100, nr. 3. Hentet 13. juli 2021 https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-03-06
Ulvik, M., Riese, H. & Roness, D. (2018). Action research – connecting practice and theory. Educational Action Research, Vol. 26, nr. 2, s. 273-287. https://doi.org/10.1080/09650792.2017.1323657 Hentet 14. juli 2021
Ulvik, M. & Smith, K. (2011). What Characterises a Good Practicum in Teacher Education? Education Inquiry, Vol. 2, nr. 3, s. 513-536. https://doi.org/10.3402/edui.v2i3.21997. Hentet 15. juli 2021
Ulvik, M. & Smith, K. (2016). Å undervise om å undervise – Lærerutdanneres kompetanse sett fra deres eget og fra lærerstudenters perspektiv. Uniped Vol. 39, nr. 1. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2016-01-06
Universitetet i Bergen (2021). Universitetsstyremøter. Hentet 20. juni 2021 fra Universitetsstyret | Styre og ledelse | UiB
Universitetsdirektøren (2021). Universitetsstyresak 76/21. Hentet 20. juni 2021 fra S_76- 21Organisering-lektorutdanningenUiB.pdf
Wæhle, E., Dahlum, S. & Grønmo, S. (2020): case-studie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juli 2021 fra https://snl.no/case-studie.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2024 Kjersti Lea
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
