Lektorutdanningen og striden mellom fakultetene

Forfattere

  • Kjersti Lea

DOI:

https://doi.org/10.15845/praxeologi.v6.4360

Sammendrag

Denne artikkelen handler om kulturen i og ledelsen og organiseringen av den femårige lektorutdanningen, 5LU, som kvalifiserer til lærerstilling på ungdomsskolen og på videregående skole, og som tilbys ved en del av landets universiteter. Denne utdanningen har siden den ble etablert for knapt 20 år siden stadig vært gjenstand for diskusjon.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene 253-291 i Lea, K., Horne, R. (red.)(2021). Praxeologiske perspektiver. Professorens habitus og kampen for sykepleievitenskap som autonomt fag. Forlaget Hexis 2021.

Referanser

Bedsvaag, F. & Svendsen, T. (2020). Presentasjon av studentinitiert studentundersøkelse.

Bourdieu, P., Chamboredon, J.-C. & Passeron, J.-C. (1991). The Craft of Sociology. Epistemological Preliminaries. Berlin: De Gruyter. https://doi.org/10.1515/9783110856460

Bourdieu, P. & Wacquant, L. (1992). Invitation to Reflexive Sociology. Chicago: Chicago University Press.

Bourdieu, P. (1995a [1977]). Outline of a Theory of Practice. Cambridge: Cambridge University Press. Bourdieu, P. (1995b). Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo: Pax forlag.

Bourdieu, P. (1996). Homo Academicus. Stockholm: Brutus Ôstlings bokförlag.

Bourdieu, P. (1997). Af praktiske grunde. Omkring teorien om menneskelig handlen. København: Hans Reitzels Forlag.

Bourdieu, P. (2005). Udkast til en praksisteori. København: Hans Reitzels Forlag.

Bourdieu, P. & Passeron, J.-C. (2006). Reproduktionen: bidrag til en teori om undervisningssystemet. København: Hans Reitzels Forlag.

Bourdieu, P. & Champagne, P. (2014). On the State. Lectures at the College de France. Cambridge: Polity Press.

Broady, D. (1991). Sociologi och epistemologi. Om Pierre Bourdieus författarskap och den historiska epistemologin. Stockholm: HLS Förlag.

Broady, D. (1998). Kapitalbegreppet som utbildningssociologiskt verktyg. Skeptronhäften nr. 15. Uppsala universitet.

Callewaert, S. (2019). Pierre Bourdieu og den sociologiske tænkning om læreren (subjektivitet og socialitet). Praxeologi – et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker, årg. 1. Hentet 1. juli 2021 https://doi.org/10.15845/praxeologi.v1i0.2803

Callewaert, S. (2019). Introduktion til Pierre Bourdieu: ”De tre former for teoretisk viden”. Praxeologi - Et kritisk-refleksivt blikk på sosiale praktikker. Hentet 1. august 2021 https://doi.org/10.15845/praxeologi.v1i0.2595

Callewaert, S. (2021). Om teori og praktik i lærerprofessionen og læreruddannelserne i Danmark. I K. Lea og R. Horne (red.), Praxeologiske perspektiver. Professorens habitus og kampen for sykepleievitenskap som autonomt fag. Forlaget Hexis. År 2024 publisert i Praxeologi – et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker, årg. 6, https://doi.org/10.15845/praxeologi.v6.4202

Canrinus, E.T., Bergem, O.K., Klette, K. & Hammerness, K. (2017). Coherent teacher education programmes: taking a student perspective. Journal of Curriculum Studies, Vol. 49, no. 3, s. 313-333. Hentet 14. juli 2021 https://doi.org/10.1080/00220272.2015.1124145

Christophersen, K.A., Elstad, E., Turmo, A. & Solhaug, T. (2010). Teacher Education Programmes and their Contribution to Student Teacher Efficacy in Classroom Management and Pupil Engagement. Scandinavian Journal of Educational Research Vol. 60, nr. 2, s. 240-254. https://doi.org/10.1080/00313831.2015.1024162. Hentet 14. juli 2021

Dahl, Å.J.R. (10.12.2007). Kontroversiell pedagogikk. På Høyden. Kontroversiell pedagogikk (khrono.no)

Ekspertgruppa om lærerrollen (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Bergen: Fagbokforlaget.

Ellis, C. & Bochner, A.P (2000). Autoethnography, personal narrative, reflexivity. I N.K. Denzin & Y.S. Lincoln (red.) Handbook of qualitative research. 2. utgave, s. 733-768. Thousand Oaks, CA: Sage.

Ellis, C., Adams, T.E. & Bochner, A.P. (2011). Autoethnography: An Overview. Historical Social Research/Historische Sozialforschung, Vol. 36. Nr. 4, s. 273-290. Hentet 11. juli 2021 fra https://www.jstor.org/stable/23032294

Elstad, E. (2010). University-Based Teacher Education in the Field of Tension between the Academic World and Practical Experience in School: A Norwegian Case. European Journal of Teacher Education Vol. 33, no. 3. https://doi.org/10.1080/02619768.2010.504948. Hentet 14. juli 2021

Fosse, B.O. & Hovdenak, S.S. (2014). Lærerutdanning og lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom ulike kunnskapsformer. Norsk pedagogisk tidsskrift Årg. 98, nr. 2. Hentet 13. juli 2021 fra https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-02-02

Halvorsen (2014). Utvikling av partnerskap i en femårig lektorutdanning – sett fra et økologisk perspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift, Vol. 98, nr. 1. Hentet 13. juli 2021 fra https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-01-08

Kant, I. (2020) Striden mellan fakulteterna. Göteborg: Daidalos.

Kjenes, H. (2007). Det pedagogiske seminar 1956-1987. Institutt for praktisk pedagogikk 1988-2004. Bergen: Universitetet i Bergen.

Kunnskapsdepartementet (2013). Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13. Hentet fra Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 - Lovdata

Kunnskapsdepartementet (2015). Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Hentet fra Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata

Lea, K. (2021). Yrke eller profesjon – hva er forskjellen og hvilken betydning har den? I L.P.S. Torjussen og L.T. Hilt (red.) Grunnspørsmål i pedagogikken, s. 345-370. Bergen: Fagbokforlaget.

Lejonberg, E., Elstad, E. & Hunskaar, T.S. (2017). Behov for å utvikle «det tredje rom» i relasjonen mellom universitet og praksisskoler. Uniped Vol. 40, nr. 1. Hentet 13. juli 2021 https://doi.org/10.18261/ISSN.1893-8981-2017-01-06

Lejonberg, E. (2018). Lektorstudenter i praksis: mestringsforventninger og vurderinger av veiledning. Uniped Vol. 18. nr. 3. Hentet 13. juli 2021 https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-03-10

Mjåland, K. (2011). Frafall ved den integrerte lektor- og adjunktutdanningen ved UiB. Bergen: Rokkansenteret. Hentet 12. juli 2021 https://hdl.handle.net/1956/5787

Munthe, E.; Ruud, E. & Malmo, K.-A.S. (2020). Praksisopplæring i lærerutdanninger I Norge; en forskningsoversikt. Stavanger: Kunnskapssenteret for utdanning.

NOKUT (u.å.). Evaluering av lektorutdanningene. Hentet 7. juli 2021 fra Evaluering av lektorutdanningene | Nokut,

NOKUT (2019). Høyt opptaksnivå, lav fullføring. Kartlegging av Lektorutdanning for trin 8-13. Hentet 15. juli 2021 fra bakken_bore_boilard_fetscher_hamberg_sinderud_hoyt-opptaksniva-lav- fullforing_18-2019.pdf (nokut.no)

NOKUT (2021). Studiebarometeret 2020 – Hovedtendenser. Hentet 2. august 2021 fra studiebarometeret-2020_hovedtendenser_1-2021.pdf (nokut.no)

Ottesen, E. (2007). Teachers “in the making”: Building accounts of teaching. Teaching and Teacher Education, Vol. 23, nr. 5, s. 612-623. Hentet 15. juli 2021 https://doi.org/10.1016/j.tate.2007.01.011

Roness, D. & Smith, K. (2010). Stability in Motivation during Teacher Education, Journal of Education for Teaching: International Research and Pedagogy, Vol. 36, no. 2, s. 169-185. https://doi.org/10.1080/02607471003651706. Hentet 14. juli 2021

Sejersted, J., Jensen, M., Langø, M., Sæle, C. & Ulvik, M. (2018). Rapport. Arbeidsgruppe – struktur og økonomi i lektorutdanningen. Hentet 1. august 2021 fra rapport._arbeidsgruppe_-_struktur_og_okonomi_i_lektorutdanningen_0.pdf (uib.no)

Sejersted. J. (19.03.2021). Oppklaring om lektorsenterprosessen. På Høyden. Hentet 1. juli 2021 fra Oppklaring om lektorsenterprosessen (pahoyden.no)

Sejersted, J. og Dahle, H. (15.06.2021). Oppklaringer om nødvendig omorganisering. Hentet 1. juli 2021 fra Oppklaringer om nødvendig reorganisering (khrono.no)

Smith, K. (2011). The Multi-Faceted Teacher Educator. A Norwegian Perspective. Journal of Education for Teaching: International Research and Pedagogy, Vol. 37, no. 3, s. 337-349. https://doi.org/10.1080/02607476.2011.588024

Styringsgruppen (u.å.). Styringsgruppen for lektorutdanningen. Universitetet i Bergen. Hentet 30. juni 2021 fra Styringsgruppen for lektorutdanningen | Lektorutdanning | UiB

Thomas, G. (2015). How to do your case study. London: Sage publications.

Tolo, A., Lillejord, S. & Eide, H.K. (12.06.2021). Et senter til besvær. Khrono. Hentet 1. juli 2021 fra Et senter til besvær (khrono.no)

Tolo, A. & Westrheim, K.G. (18.03.2021). Samdals «medisin» for lektorutdanningen. På Høyden. Hentet 1. juli 2021 fra Samdals «medisin» for lektorutdanningen (pahoyden.no)

Ulvik, M., Helleve, I. & Smith, K. (2018). What and How Student Teachers Learn during Their Practicum as a Foundation for Further Professional Development. Professional Development in Education, Vol. 44, nr. 5, s. 638-649. https://doi.org/10.1080/19415257.2017.1388271. Hentet 14. juli 2021

Ulvik, M., Riese, H. & Roness, D. (2016). Aksjonsforskning – et bidrag til en praksisnær og teoriorientert lærerutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift Vol. 100, nr. 3. Hentet 13. juli 2021 https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-03-06

Ulvik, M., Riese, H. & Roness, D. (2018). Action research – connecting practice and theory. Educational Action Research, Vol. 26, nr. 2, s. 273-287. https://doi.org/10.1080/09650792.2017.1323657 Hentet 14. juli 2021

Ulvik, M. & Smith, K. (2011). What Characterises a Good Practicum in Teacher Education? Education Inquiry, Vol. 2, nr. 3, s. 513-536. https://doi.org/10.3402/edui.v2i3.21997. Hentet 15. juli 2021

Ulvik, M. & Smith, K. (2016). Å undervise om å undervise – Lærerutdanneres kompetanse sett fra deres eget og fra lærerstudenters perspektiv. Uniped Vol. 39, nr. 1. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2016-01-06

Universitetet i Bergen (2021). Universitetsstyremøter. Hentet 20. juni 2021 fra Universitetsstyret | Styre og ledelse | UiB

Universitetsdirektøren (2021). Universitetsstyresak 76/21. Hentet 20. juni 2021 fra S_76- 21Organisering-lektorutdanningenUiB.pdf

Wæhle, E., Dahlum, S. & Grønmo, S. (2020): case-studie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juli 2021 fra https://snl.no/case-studie.

Nedlastinger

Publisert

2024-10-07

Hvordan referere

Lea, K. (2024) «Lektorutdanningen og striden mellom fakultetene», Praxeologi – et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker, 6, s. e4360. doi: 10.15845/praxeologi.v6.4360.

Utgave

Seksjon

Artikler