Aksiologiske spor i veiledning i høyere utdanning

Forfattere

  • Kari Søndenå Universitetet i Stavanger
  • Bente Vatne Høgskulen i Volda
  • June Junge Universitetet i Stavanger

DOI:

https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i1.4199

Emneord (Nøkkelord):

veiledning, Bakhtin, dialogisme, byråkratisk, karismatisk

Sammendrag

Studien omhandler veiledningens kompleksitet innenfor akademia. Høyere utdanning beskrives som «knippeinstitusjoner» (Kalleberg, 2011), med uklar estetikk og et komplekst mandat på veiledningsområdet. Institusjonene skal sikre veiledning rettet mot forskning, utviklingsarbeid og undervisning, mot skriftlig tekst så vel som mot praksis- og profesjonsorientert arbeid. I artikkelen presenteres gjennomgående karaktertrekk ved dette komplekse veiledningsarbeidet. Problemstillingen er knyttet til hvilke aksiologier som kan identifiseres på tre utdanningsnivå. Vi har gjennomført individuelle intervjuer med veiledere på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Analysemetoden er dialogisk og involverer dobbeltspørsmålet om hva forskningsmaterialet kan si oss, og hva vi kan si forskningsmaterialet (Sullivan, 2012). Resultatene dokumenteres i form av to ulike hovedspor. Disse presenteres som felles byråkratiske og karismatiske trekk på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Avslutningsvis diskuteres et spesielt aksiologisk spor forankret i en dialogisk relasjonsontologi.

Forfatterbiografier

Kari Søndenå, Universitetet i Stavanger

Kari Søndenå er Professor emerita i sosialpedagogikk ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger. Hun har lang erfaring med undervisning, veiledning og forskning fra barnehagelærerutdanning og sosialfaglig utdanning. Søndenå har også arbeidet som professor II ved flere institusjoner i Norge og Norden. Hennes interesse innenfor forskning er rettet mot veiledning i høyere utdanning og mot dialogiske tradisjoner i særdeleshet. Hun har publisert en rekke artikler med fokus på refleksjon og veiledning gjennom de siste 30 årene.

Bente Vatne, Høgskulen i Volda

Bente Vatne er Dosent emerita i pedagogikk, ved Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda. Hun har lang erfaring med undervisning, veiledning og forskning fra grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning og høyere utdanning. Hun har publisert artikler om tema profesjonsforskning, veiledning, barns språklæring og leikens rolle i barns læring.

June Junge, Universitetet i Stavanger

June Junge er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning. Utdannet cand. polit ved UiO, ph.d. - grad i utdanningsvitenskap ved UiS. Hun har erfaring med undervisning i pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Universitetet i Stavanger siden 1999. Hun har publisert artikler med utgangspunkt i diskursanalyse av lærersamtaler.

Referanser

Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning – fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm akademisk forlag.

Bøgelund, P. (2015). How Supervisors Perceive PhD Supervision – And How They Practice. In International Journal of Doctoral Studies, 10, 39–55. https://doi.org/10.28945/2096

Dysthe, O, Bernhardt, N og Esbjørn, L (2012). Dialogbasert undervisning. Kunstmuseet som læringsrom. Fagbokforlaget.

NESH (2021). Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora. 5.utgave 2021, redigert 2023. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/

Eik, L.T., Moxnes, A.R. & Vala, H. Østland. (2021). Spenning mellom ulike stemmer: læringsmuligheter i veiledning. Nordisk Tidsskrift i Veiledningspedagogikk, 6(1), e3131. https://doi.org/10.15845/ntvp.v6i1.3131

Eriksen Lie, H. (2023). Praksisveiledning i sosionomutdanningen. En kvalitativ studie av sosionomers og praksisveilederes erfaringer og opplevelser med praksisveiledning. Avhandling for graden ph.d. ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger.

Firing, K., Klomsten, A. T., & Moen, F. (2013). Masterstudenters opplevelse av møter med veileder: "Det er veiledningen som gjør at en føler at en mestrer". Uniped, 36(2), 81–92. https://doi.org/10.3402/uniped.v36i2.21515

Kalleberg, R. (2011). Dannelse som faglig fordring i høyere utdanning. I B. Hagtvet, og G. Ognjenovic, (Red.), Dannelse: tenkning, modning, refleksjon: nordiske perspektiver på allmenndannelsens nødvendighet i høyere utdanning og forskning. Dreyer forlag. 276-304.

Kristeva, J. (1980). Word, Dialogue and Novel. In L. S. Roudiez (Ed.), Desire in Language: A Semiotic Approach to Literature and Art (pp. 64-91). Colombia University Press.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Forskrift om kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-11-08-1846

Lee, A. (2020). Successful Research in Supervision. Advising students doing research (2nd edition). Routledge.

Madill, A. & Sullivan, P. (2010). Medical training as adventure-wonder and adventure-ordeal: A dialogical analysis of affect-laden pedagogy. Social Science & Medicine, 71(12), 2195–2202. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2010.09.048

Nordkvelle, Y., Fossland, T., & Netteland, G. (2013). Kvalitet i fleksibel høyere utdanning – nordiske perspektiver. Akademika Forlag.

Sagbakken, M. & Konow-Lund, M. T. (2014). Å bære lykten eller være følgesvenn? Uniped, 37(4), 32–45. https://doi.org/10.3402/uniped.v37.24521

Saugstad, T. (2004). Vejledning og intimitetstyranniet. I J. Krejsler (Red.), Pædagogikken og kampen om individet. Hans Reitzels forlag. 89 - 107. ISBN : 8741223772

Skagen, K (2013). I veiledningens landskap: innføring i veiledning og rådgivning. Cappelen Damm Akademisk.

Steinby, L. & Klapuri, T. (2013). Bakhtin and His others. (Inter)subjectivity, Chronotope, Dialogism. Anthem Press. https://doi.org/10.7135/9780857283108

Sullivan, P. (2012). Qualitative Data Analysis. Using a Dialogical Approach. Sage. https://doi.org/10.4135/9781446268391

Sfard, A. (1998). On Two Metaphors of Learning and the Dangers of Choosing Just One. Educational Researcher Vol 27(2). https://www.jstor.org/stable/1176193

Slaattelid, R. T. (2005). Spørsmålet om talegenrane. Ariadne.

Søndenå, K., & Gradovski, M. (2017). Pre-teksten sin rolle i rettleiing av nyutdannaprofesjonsutøvarar: ei kronotopisk analyse. Uniped (Lillehammer), 40(4), 374–385. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2017-04-08

Vatne, B. & Søndenå, K. (2020). Subjectivity and change in process of supervision. Dialogic Pedagogy, 8 https://doi.org/10.5195/dpj.2020.304

Weber, M. (1947). The Theory of Social and Economic Organization. Trans. A.M. Henderson and Talcott Parsons. The Free Press. https://doi.org/10.2307/2572468

Wichmann-Hansen, G., Eika, B. & Mørcke, A. M. (2007). Hvad finnes der af litteratur om vejledning? Litteratursøgning med focus på publiserende, evidensbaserede studier. Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift 2(3), 11-19. https://doi.org/10.7146/dut.v2i3.5636

White, J. E. (2015). Introducing dialogic pedagogy. Provocations for the Early Years. Routledge.

Nedlastinger

Publisert

2025-03-06

Hvordan referere

Søndenå, K., Vatne, B., & Junge, J. (2025). Aksiologiske spor i veiledning i høyere utdanning. Nordisk Tidsskrift I Veiledningspedagogikk, 10(1), 1–12. https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i1.4199

Utgave

Vol 10 Nr. 1 (2025)

Seksjon

Artikler

Lisens

Opphavsrett 2025 Kari Søndenå, Bente Vatne, June Junge

Creative Commons License

Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.