Fra lærerstudent til lærer i skolen – et veilederperspektiv

Forfattere

  • Marit Ulvik Universitetet i Bergen
  • Eva Bjerkholt Universitetet i Sørøst-Norge
  • Janne Madsen Universitetet i Sørøst-Norge

DOI:

https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4392

Emneord (Nøkkelord):

veiledning, nyutdannede lærere, profesjonell utvikling, lærerutdanning

Sammendrag

I Norge forutsettes det at alle nyutdannede lærere får veiledning de to første årene i yrket. Denne studien, basert på intervju med veiledere for nyutdannede, viser at det er mange spenninger knyttet til denne veiledningen. Det er imidlertid ved å bli bevisst spenningene at praksis kan endres. Dagens femårige masterbaserte grunnskolelærerutdanning gir nyutdannede lærere økt faglig og forskningsmessig kompetanse sammenlignet med tidligere lærerutdanninger. Denne endringen skaper både utfordringer og muligheter for veiledning av nyutdannede. Studien viser at potensialet i masterkompetansen ikke blir fullt utnyttet. Veiledningen er ofte under press i en travel skolehverdag og prioriteres ikke alltid av skoleledelsen. I det daglige blir den økte faglige kompetansen ofte overskygget av veiledernes fokus på de nyutdannedes manglende erfaringer og evne til å håndtere hverdagsutfordringer. Innsikt i spenningene veilederne opplever, kan samtidig synliggjøre muligheter for å videreutvikle veiledning som et bidrag til profesjonell utvikling.

Forfatterbiografier

Marit Ulvik, Universitetet i Bergen

Marit Ulvik er professor emerita i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Hun har lang erfaring som lærer og lærerutdanner. Et av hennes forskningsfelt er profesjonell utvikling som blant annet inkluderer veiledning av nye lærere.

Eva Bjerkholt, Universitetet i Sørøst-Norge

Eva Merete Bjerkholt er professor i pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge. Forskningsfelt: Lærerutdanning, overgang fra utdanning til yrke og profesjonsfaglig veiledning. Leder Nettverket for veiledning av nyutdannede lærere (Norge), Nordisk tverrsektorielt nettverk for oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere «NTI: Nordic Teacher Induction», en av lederne av nettverket «TIME: Teacher Induction and Mentoring in Europe». Forskningsleder for prosjektet STEP: Partnership on Sustainable Transition from Teacher Education to Profession.

Janne Madsen, Universitetet i Sørøst-Norge

Janne Madsen er professor i pedagogikk ved lærerutdanning, Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser i begynneropplæring, lek, læringsstrategier, elevaktive undervisningsmetoder mm. Forskningsinteressene er også innenfor disse feltene i tillegg til overgangen fra å være lærerstudent til å være nyutdannet lærer og et mindre forskningsprosjekt med fokus på alternativ supplerende kommunikasjon.

Referanser

Avalos, B. (2016). Learning from Research on Beginning Teachers. I J. Loughran & M. L. Hamilton (Red.), International Handbook of Teacher Education (s. 487– 522). Springer.

Bjerkholt, E. (2013). Åpning av lukkede rom. En kvalitativ studie av innholdet og dialogene i veiledningssamtaler mellom nyutdannede lærere og lokale veiledere (Doktorgradsavhandling). Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning. Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.

Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative research in psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

Braun, V. & Clarke, V. (2021) One size fits all? What counts as quality practice in (reflexive) thematic analysis? Qualitative Research in Psychology, 18(3), 328-352. https://doi.org/10.1080/14780887.2020.1769238

Brokke, T. H. (2025). Nyutdannet lærer fra femårig masterbasert grunnskolelærerutdanning: Skoleeieres refleksjoner rundt oppfølging, veiledning og bruk av kompetanse [Masteroppgave] Universitetet Sørøst-Norge.

Bullough Jr, R. V. (2012). Mentoring and new teacher induction in the United States. A review and analysis of current practices. Mentoring & tutoring: partnership in learning, 20(1), 57-74. https://doi.org/10.1080/13611267.2012.645600

Caspersen, J., & Raaen, F.D. (2014). Novice teachers and how they cope. Teachers and Teaching, 20(2), 189-211. https://doi.org/10.1080/13540602.2013.848570

Colognesi, S., Van Nieuwenhoven, C. & Beausaert, S. (2020) Supporting newly-qualified teachers’ professional development and perseverance in secondary education: On the role of informal learning. European Journal of Teacher Education, 43(2), 258-276, https://doi.org/10.1080/02619768.2019.1681963

Correa, J. M., Martínez-Arbelaiz, A. & Aberasturi-Apraiz, E. (2015). Post-modern reality shock: Beginning teachers as sojourners in communities of practice. Teaching and Teacher Education, 48, 66–74. https://doi.org/10.1016/j.tate.2015.02.007

Creswell, J. W. (2012). Educational research. Planning, conducting, and evaluating quantitative and qualitative research. Pearson.

Czerniawski, G., Guberman, A., MacPhail, A., & Vanassche, E. (2023). Identifying school-based teacher educators’ professional learning needs: an international survey. European Journal of Teacher Education. https://doi.org/10.1080/02619768.2023.2251658

Edwards, A. & Protheroe, L. (2004). Teaching by proxy: understanding how mentors are positioned in partnerships. Oxford Review of Education, 30(2), 183–197. https://doi.org/10.1080/0305498042000215511

Engeström, Y. (2001). Expansive Learning at Work: Toward an activity theoretical reconceptualization. Journal of Education and Work, 14(1), 133–156. https://doi.org/10.1080/13639080020028747

Engeström, Y. (2005). Developmental work research: Expanding activity theory in practice (Vol. 12). Lehmanns Media.

Engeström, Y., & Sannino, A. (2011). Discursive manifestations of contradictions in organizational change efforts: A methodological framework. Journal of organizational change management, 24(3), 368-387. https://doi.org/10.1108/09534811111132758

Eraut, M. (2004). Informal learning in the workplace. Studies in continuing education, 26(2), 247-273. https://doi.org/10.1080/158037042000225245

Føinum, M. (2016). Når skolens behov blir viktigere enn formell kompetanse: Hvordan veilede nyutdannede lærere til å undervise i skolefag de ikke har? Acta didactica Norge, 10(2). https://doi.org/10.5617/adno.2446

Føinum, M. (2023). Veiledning med nyutdannede lærere: En studie av kvalifiserte veilederes arbeid med innhold, læring og støtte i veiledningssamtaler [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.

Gadamer, H.-G. (2004). Truth and Method (2. utg.). Continuum.

Hegerstrøm, T. (2018). Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning. Analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016. Rapport 3. NOKUTs utredninger og analyser.

Helleve, I., Ulvik, M. & Roness, D. (2019). Expectations to mentoring as support for professional development. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 13(2), 56–75. https://doi.org/10.23865/up.v13.1971

Hermansen, H. & Mausethagen, S. (2016). Når kunnskap blir styrende. Læreres rekontekstualisering av nye kunnskapsformer. Acta Didactica, 10(2), 92–107. https://doi.org/10.5617/adno.2467

Hobson, A. J., Ashby, P., Malderez, A. & Tomlinson, P. D. (2009). Mentoring beginning teachers. What we know and what we don’t. Teaching and Teacher Education, 25(1), 207–216. https://doi.org/10.1016/j.tate.2008.09.001

Hobson, A. J. & Maxwell, B. (2020). Mentoring substructures and superstructures: an extension and reconceptualization of the architecture for teacher mentoring. Journal of Education for Teaching, 46(2), 184-206.

Kelchtermans, G. (2019). Early Career Teachers and Their Need for Support: Thinking Again. I A. Sullivan, B. Johnson & M. Simons (Red.), Attracting and keeping the best teachers. Issues and opportunities (s. 83–98). Springer.

Kemmis, S., Heikkinen, H.L.T., Fransson, G., Aspfors, J. & Edwards-Groves, C. (2014). Mentoring of new teachers as a contested practice. Supervision, support and collaborative self-development. Teaching and Teacher education, 43, 154-164. https://doi.org/10.1016/j.tate.2014.07.001

Kunnskapsdepartementet (2018). Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barne¬hage og skole. https://www.regjeringen.no/contentassets/0081e41fad994cfd bb4e0364a2eb8f65/veiledning-av-nyutdannede-nytilsatte-larere-i-barnehage-og-skole_oppdatert-2021_10.pdf

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2010). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Gyldendal.

Kvam, E. K., Ulvik, M & Eide, L. (2023). Newly qualified teachers’ experiences of support in a micro-political perspective. Scandinavian Journal of Educational Research. https://doi.org/10.1080/00313831.2023.2196545

Kvam, E. K. (2018). Læreres kollegasamtaler. Om profesjonalitet, lærersamarbeid og utvikling av bedre undervisning. Universitetsforlaget.

Kvam, E. K. (2024). Veiledning og læreres kunnskapsarbeid. I E. K. Kvam, D. Roness, Ulvik, M., Helleve, I. og Smith, K. (Red.). Veiledning og profesjonell utvikling i skolen. s. 33– 51. Fagbokforlaget.

Kyndt, E., Gijbels, D., Grosemans, I., & Donche, V. (2016). Teachers’ everyday professional development. Mapping informal learning activities, antecedents, and learning outcomes. Review of Educational Research, 86(4), 1111–1150. https://doi.org/10.3102/0034654315627864

Langdon, F. (2014). Evidence of mentor learning and development: an analysis of New Zealand mentor/mentee professional conversations. Professional development in education, 40(1), 36-55. https://doi.org/10.1080/19415257.2013.833131

Langdon, F., Daly, C., Milton, E., Jones, K., & Palmer, M. (2019). Challenges for principled induction and mentoring of new teachers: Lessons from New Zealand and Wales. London review of education, 17(2), 249-265. https://doi.org/10.18546/LRE.17.2.14

Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Lejonberg, E. (2019). Hvordan påvirker veilederutdanningene utøvelse av veilederrollen? En analyse av forventninger uttrykt i styringsdokumenter, forskning og faglitteratur. NORDVEI-Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 4(1), 1-16. https://doi.org/10.15845/ntvp.v4i1.1383

Madsen, J., & Bjerkholt, E. (2025). Nyutdannede læreres møte med skolens profesjonsfellesskap – positivt og inkluderende eller skremmende og ekskluderende? I A. Moxnes, E. Bjerkholt, T. D. Krogen & L. Opdal (Red.). Veiledningspraksis, veilederutdanning og kollektive prosesser. Cappelen Damm Akademisk.

Mansfield, C., Gu, Q. (2019). “I’m finally getting that help that I needed”: Early career teacher induction and professional learning. Aust. Educ. Res. 46, 639–659. https://doi.org/10.1007/s13384-019-00338-y

Mena, J., Hennissen, P. & Loughran, J. (2017). Developing pre-service teachers’ professional knowledge of teaching: The influence of mentoring. Teaching and Teacher Education, 66, 47–59. https://doi.org/10.1016/j.tate.2017.03.024

Merket, M. (2024). Veiledning i praksis. I E. K. Kvam, D. Roness, Ulvik, M., Helleve, I. og Smith, K. (Red.). Veiledning og profesjonell utvikling i skolen. s. 189 – 209. Fagbokforlaget.

OECD (2019). TALIS 2018 Results (Volume I). Teachers and school leaders as lifelong learners. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/1d0bc92a-en

OECD (2020). TALIS 2018 Results (Volume II). Teachers and school leaders as valued professionals. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/23129638

Pedagogstudentene. (2021). Praksis i lærerutdanningene: - Hva kjennetegner vellykket og mislykket praksis? Respons.

Rambøll (2021). Evaluering av veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere. Sluttrapport 2021. https://www.udir.no/contentassets/8f74754444124fe5b3e93415b7472180/sluttrapport_evaluering-av-veiledning-av-nyutdannede-nytilsatte-larere.pdf

Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Fagbokforlaget.

Smith, K., Ulvik. M., & Helleve, I. (2019). Lessons learned from novice teachers. An international perspective. Brill/Sense.

Smith, K. (2015). Mentoring: A profession within a profession. I H. Tillema, G. J. van der Westhuizen & K. Smith (Red.), Mentoring for learning: Climbing the mountain (s. 283–298). Sense publishers.

Timperley, H. & Parr, J. M. (2007). Closing the achievement gap through evidence-based inquiry at multiple levels of the education system. Journal of Advanced Academics, 19(1), 90–115. https://doi.org/10.4219/jaa-2007-706

Toom, A., & Husu, J. (2021). Classroom Interaction Challenges as Triggers for Improving Early Career Teachers’ Pedagogical Understanding and Competencies Through Mentoring Dialouges. I J. Mena & A. Clarke (Eds.). Teacher Induction and Mentoring. Supporting Beginning Teachers. Palgrave Macmillan.

Trede, F., & McEwen, C. (2015). Early workplace learning experiences: what are the pedagogical possibilities beyond retention and employability? Higher Education, 69(1), 19-32. https://doi.org/10.1007/s10734-014-9759-4

Tynjälä, P., & Heikkinen, H. L. (2011). Beginning teachers’ transition from pre-service education to working life. Zeitschrift für Erziehungswissenschaft, 14(1), 11-33. https://doi.org/10.1007/s11618-011-0175-6

Ulvik, M., Helleve, I. & Smith, K. (2021). Entrance into teaching and need for support –narratives from diverse national and local contexts. Nordvei, 6(1). https://doi.org/10.15845/ntvp.v6i1.3316

Ulvik, M., Eide, L., & Kvam, E. K. (2023). Newly qualified secondary school teachers’ perspectives on workplace learning. Education Inquiry, 1-19. https://doi.org/10.1080/20004508.2023.2298527

Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. Nedlastet 08.04.2025 fra https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/larerhverdagen/profesjonsetikk/larerprof_etiske_plattform_a4.pdf

Voss, T. & Kunter, M. (2020). “Reality Shock” of Beginning Teachers? Changes in Teacher Candidates’ Emotional Exhaustion and Constructivist-Oriented Beliefs. Journal of Teacher Education, 71(3), 292-306. https://doi.org/10.1177/0022487119839700

Warwick, P., Vrikki, M., Vermunt, J. D., Mercer, N. & van Halem, N. (2016). Connecting observations of student and teacher learning: an examination of dialogic processes in Lesson Study discussions in mathematics. ZDM, 48(4), 555–569. https://doi.org/10.1007/s11858-015-0750-z

Nedlastinger

Publisert

2025-09-12

Hvordan referere

Ulvik, M., Bjerkholt, E., & Madsen, J. (2025). Fra lærerstudent til lærer i skolen – et veilederperspektiv . Nordisk Tidsskrift I Veiledningspedagogikk, 10(2). https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4392