Relasjonsbygging i nettbasert veilederutdanning

En kvalitativ studie av veilederes opplevelser

Forfattere

  • Gunhild Marie Roald NTNU
  • Camilla Hellesøy Krogstie Politihøgskolen
  • Kristin Landrø NTNU
  • Patric Wallin NTNU

DOI:

https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4101

Emneord (Nøkkelord):

karriereveiledning, person-sentrert teori, fokusgruppeintervju, psykologisk trygghet, erfaringslæringsteori

Sammendrag

Denne studien utforsker hvordan studenter opplever muligheten til å bygge relasjoner til medstudenter og undervisere i nettbasert veilederutdanning. Forskningskonteksten er et karriereveiledningsemne som ble nettbasert under Covid-19. Resultatene av en fenomenologisk-hermeneutisk analyse av to fokusgruppeintervju med til sammen seks deltakere og 11 refleksjonslogger, indikerer at relasjonsbygging er mulig, spesielt i praktisk veiledningsarbeid i små grupper. Uformell relasjonsbygging oppleves som utfordrende, da studenter savner fysiske sosiale rom i pausene. Tilbaketrekningen fra skjermen i pauser brukes imidlertid til bearbeiding og læring. Til sist viser funnene at undervisere spiller en viktig rolle i å skape en kultur for relasjonsbygging. Resultatene diskuteres i lys av Carl Rogers’ personsentrerte teori.

Forfatterbiografier

Gunhild Marie Roald, NTNU

Roald har en doktorgrad i rådgivningsvitenskap og er opptatt av hvordan man kan skape gode relasjoner i ulike sammenhenger. Som forsker ved SFU Engage retter hun oppmerksomheten mot å legge til rette for utvikling av entreprenørielle ferdigheter blant studenter på tvers av fagområder.

Camilla Hellesøy Krogstie, Politihøgskolen

Camilla Hellesøy Krogstie arbeider som høgskolelektor ved Politihøgskolen med fokus på veiledning. Hun har tidligere arbeidet som karriereveileder og har en master i rådgivningsvitenskap. Hun er spesielt opptatt av relasjonens betydning i veiledning generelt og karriereveiledning spesielt.

Kristin Landrø, NTNU

Landrø arbeider som førstelektor i rådgivningsvitenskap. Hun underviser, veileder og forsker på områder som karriereveiledning, grupperådgivning, kommunikasjon, coaching og ledelse knyttet til masterprogrammet i rådgivningsvitenskap, samt på videreutdanning innenfor karriereveiledning.

Patric Wallin, NTNU

Wallin arbeider med læring, undervisning og pedagogikk i høyere utdanning, og fokuserer spesielt på å skape pedagogiske rom som muliggjør meningsfulle studentbidrag til forskning og samfunn, samtidig som han utfordrer tradisjonelle student-underviser-posisjoner gjennom partnerskap.

Referanser

Abrams, D., Wetherell, M., Cochrane, S., Hogg, M. A., & Turner, J. C. (1990). Knowing what to think by knowing who you are: Self‐categorization and the nature of norm formation, conformity and group polarization. British Journal of Social Psychology, 29(2), 97-119. https://doi.org/10.1111j.2044-8309.1990.tb00892.x

Akram, H., & Li, S. (2024). Understanding the role of teacher-student relationships in students’ online learning engagement: Mediating role of academic motivation. Perceptual and Motor Skills, 0(0), 1-24. https://doi.org/10.1177/00315125241248709

Baik, C., Larcombe, W., & Brooker, A. (2019). How universities can enhance student mental wellbeing: The student perspective. Higher Education Research & Development 38 (4), 674-687. https://doi.org/10.1080/07294360.2019.1576596

Bazeley, P. (2007). Qualitative data analysis with NVivo. SAGE

Beisser, A. (1970). The paradoxical theory of change. In J. Fagan & I. L. Shepherd (Eds.), Gestalt therapy now: Theory, techniques, applications (pp. 77-80). Harper & Row.

Bern, L. T., Nefise, Ø. L., & Nordanger, M. (2021). Fortellinger om tid og synlighet: En studie av studenters deltakelse i digital undervisning under covid-19-pandemien. Uniped, 44 (4), 248-261. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2021-04-0

Blackman, A. (2023). Self-selection bias. In B. M. Haddad & B. D. Solomon (Eds.), Dictionary of ecological economics (pp. 483). Edward Elgar. https://doi.org/10.4337/9781788974912

Bondi, S., Daher, T., Holland, A., Smith, A. R., & Dam, S. (2016). Learning through personal connections: Cogenerative dialogues in synchronous virtual spaces. Teaching in Higher Education 21(3), 301-312. https://doi.org/10.1080/13562517.2016.1141288

Cassidy, A., Fu, G., Valley, W., Lomas, C., Jovel, E., & Riseman, A. (2016). Flexible learning strategies in first through fourth-year courses. Collected Essays on Learning and Teaching 9, 83-94.

Dewey, J. (1938/1997). Experience and education. Simon & Schuster. (1938)

Dowling, M. (2004). Hermeneutics: An exploration. Nurse Researcher, 11(4), 30-39.

Edmondson, A. (2019). The fearless organization: Creating psychological safety in the workplace for learning, innovation, and growth. Wiley.

Fikse, C. (2020). Relasjonell kapasitetsbygging for samskaping. In A. Myskja & C. Fikse (Eds.), Perspektiver på livsmestring i skolen. Cappelen Damm Akademisk.

Gadamer, H.-G. (1960). Truth and method (J. Weinsheimer & D. G. r. Marshall, Trans.). Bloomsbury

Grendstad, N. M. (1986/2011). Å lære er å oppdage. Didakta Norsk Forlag AS.

Holmes, C., & Foster, V. (2012). A preliminary comparison study of online and face-to-face counseling: Client perceptions of three factors. Journal of Technology in Human Services, 30, 14–31. https://doi.org/10.1080/15228835.2012.66284814

Hutterer, R. (1993). Eclectism: An identity crisis for person-centred therapists. In D. Brazier (Ed.), Beyond Carl Rogers. Towards a psychotherapy for the 21st century (pp. 274-284). Constable.

Ivey, A. E., D’Andrea, M., Ivey, M. B., & Simek-Morgan, L. (2012). Theories of counseling and psychotherapy: A multicultural perspective (6. utg.). Pearson.

Kolb, D. A. (2014). Experiential learning: Experience as the source of learning and development (Vol. 2). Pearson Education

Korseberg, L., Svartefoss, S. M., Bergene, A. C., & Hovdhaugen, E. (2022). Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2838067/NIFUrapport2022-1.pdf?sequence=6

Krefting, L. (1991). Rigor in qualitative research: The assessment of trustworthiness. American Journal of Occupational Therapy 45 (3), 214-222. https://doi.org/10.5014/ajot.45.3.214

Kvalsund, R. (2003). Growth as self-actualization. Tapir akademisk forlag.

Kvalsund, R. (2005). Coaching: Metode, prosess, relasjon. Synergy Publishing.

Kvalsund, R. (2006). Oppmerksomhet og påvirkning i hjelperelasjoner: Viktige ferdigheter for coacher, rådgivere, veiledere og terapeuter. Tapir Akademisk Forlag.

Kvalsund, R. (2015). Utvalgte fortellinger om rådgivningens historiske utvikling og meningstransformasjon med vekt på karriererådgivning og psyko-sosial rådgivning. In Rådgivningsvitenskap: Helhetlige rådgivningsprosesser, relasjonsdynamikk, vekst, utvikling og mangfold (pp. 55-95). Fagbokforlaget.

Lindseth, A., & Nordberg, A. (2004). A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian Journal of Caring Science 18, 145-153. https://doi.org/10.1111/j.1471-6712.2004.00258.x

Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40 (8), 795-805. https://doi.org/10.1177/1403494812465030

Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2. utg). D. Van Nostrand.

Mcleod, J. (2013). An introduction to counselling (5. utg). Open University Press.

Mitev, A. Z., Toth, R., & Vaszkun, B. (2024). Role transition of higher education teachers due to disruptive technological change: Identity reconstruction for a better teacher-student relationship. The International Journal of Management Education, 2(2), 1-11. https://doi.org/10.1016/j.ijme.2024.100978

Morgan, D. L. (1997). Focus Groups as qualitative research (Vol. 2). Sage Publications.

Palloff, R., & Pratt, K. (2009). Assessing the online learner: Resources and strategies for faculty. Jossey-Bass.

Parker, A., & Tritter, J. (2006). Focus group method and methodology: Current practice and recent debate. International Journal of Research & Method in Education, 29(1), 23-37. https://doi.org/10.1080/01406720500537304

Patton, M. Q. (2005). Qualitative Research. In B. S. Howell & E. D. C (Eds.), Encyclopedia of statistics in behavioral science Wiley. https://doi.org/10.1002/0470013192.bsa514

Queiroz, A. C. M., Lee, Angela Y, Luo, M., Fauville, G., Hancock, J. T., & Bailenson, J. N. (2023). Too tired to connect: Understanding the associations between video-conferencing, social connection and well-being through the lens of zoom fatigue Computers in Human Behavior, 149(107968), 1-14. https://doi.org/10.1016/j.chb.2023.107968

Reese, A., Wiggins, M. W., Helton, W. S., Loveday, T., & O’Hare, D. (2017). The impact of breaks on sustained attention in a simulated, semi-automated train control task. Journal of Applied Psychology, 31, 351-359. https://doi.org/10.1002/acp.3334

Rogers, C. R. (1961/2004). On becoming a person: A therapist's view of psychotherapy. Constable

Rogers, C. R. (1969/1994). Freedom to learn (3. utg.). Charles E. Merrill.

Rogers, C. R. (1980/1995). A way of being. Houghton Mifflin Company.

Schein, E. H. (2009). Helping: How to offer, give, and receive help. Berrett-Koehler.

Schneider, K. J., & Krug, O. T. (2010). Existential-humanistic therapy. American Psychological Association.

Sivertsen, B. (2021). Studentenes helse- og trivselsundersøkelse: Hovedrapport. SHoT: Tilleggsundersøkelse. https://i.ntnu.no/documents/portlet_file_entry/1305837853/SHOT+tilleggsunders%C3%B8kelse+mars+2021+-+hovedrapport.pdf/d610a636-013f-70f1-c3aa-81f347707aea

Smith, J. A., Flowers, P., & Larkin, M. (2009). Interpretative Phenomenological Analysis. SAGE.

Sokolowski, R. (2008). Introduction to Phenomenology. Cambridge University Press.

Stahl, G. (2022). «They make time for you»: Upwardly mobile working-class boys and understanding the dimensions of nurturing and supportive student–teacher relationships. Research Papers in Education, 37 (6), 975–991 https://doi.org/10.1080/02671522.2021.1905705

Szklarski, A. (2009). Fenomenologi som teori, metodologi och forskningsmetod. In A. Fejes & R. Thornberg (Eds.), Handbok i kvalitativ analys (pp. 106-121). Liber.

Tracy, S. (2010). Qualitative quality: Eight «big-tent» criteria for excellent qualitative research. Qualitative Inquiry, 16(10), 837-851. https://doi.org/10.1177/1077800410383121

Trepal, H., Haberstroh, S., Duffey, T., & Evans, M. (2007). Considerations and strategies for teaching online counseling skills: Establishing relationships in cyberspace. Counselor Education & Supervision, 46.

Tveiten, S. (2019). Veiledning: Mer enn ord (5. utg.). Fagbokforlaget.

van Manen, M. (1997). Researhing lived experience: Human science for an action sensitive pedagogy (2. utg.). The Althouse Press.

Yalom, I. D. (1995). Introduction In A way of being. Houghton Mifflin Company.

Zahavi, D. (1997). Husserls fænomenologi. Gyldendal filosofi/Nordisk forlag AS.

Nedlastinger

Publisert

2024-11-21

Hvordan referere

Roald, G. M., Krogstie, C. H., Landrø, K., & Wallin, P. (2024). Relasjonsbygging i nettbasert veilederutdanning: En kvalitativ studie av veilederes opplevelser . Nordisk Tidsskrift I Veiledningspedagogikk, 9(2), 1–15. https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4101