«Da går jeg hjem og googler det i stedet»
Improvisasjon og medskaping i møter mellom elever og rådgivere
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3361Emneord (Nøkkelord):
Rådgivning, karriereveilledning, elever, improvisasjon, skoleSammendrag
Basert på fokusgruppeintervjuer undersøker denne studien hvordan elever opplever møter med rådgivere i ungdomsskoler og videregående skoler. Individualisering danner en sentral kontekst for elevers valgprosesser. Improvisasjon, forstått som rådgiveres varhet for elevenes ønsker og behov og evne til å være til stede i her-og-nå-situasjonen, brukes for å belyse elevenes opplevelser av å møte rådgiveren. Rådgiverens balansekunst mellom informasjon, refleksjon og handlingsorientering ser ut til å være sentral for at eleven skal oppleve et godt møte med rådgiveren. Funnene tyder på at rådgiverens evne til improvisasjon og hennes/hans evne til å se og forstå eleven har betydning for hvordan rådgiveren oppleves. Dette ser ut til å kreve en balanse mellom å oppfatte elevens ønsker og behov og å tilpasse rolleutøvelsen til dette. Studien foreslår at dette kan gjøres gjennom en improvisasjonsbasert rådgivningspraksis. Videre fremkommer det at hvis eleven får anledning til å være medskaper i egne valgprosesser, kan dette bidra til at eleven ønsker videre kontakt med rådgiver.
Referanser
Alterhaug, B. (2021). Improvisasjon i veiledning. I B. Karlsson & F. Oterholt (Red.), Fenomener i faglig veiledning (2. utg.). Universitetsforlaget.
Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2018). Reflexive Methodology: New Vistas for Qualitative Research (3. utg.). SAGE Publications.
Aubert, A.-M. (2009). Profesjonell relasjonskompetanse kvalitetssikres gjennom anerkjennende kollegaveiledning! I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet (s. 44-59). Universitetsforlaget.
Aubert, A.-M. & Paulsen, M. K. (2016). Relasjonen mellom lærer og elev – verdibaserte refleksjoner. I L. G. Lingås & U. Høsøien (Red.), Utdanningsvalg–identitet og danning (s. 185-205). Gyldendal Akademisk.
Buland, T., Mathiesen, I. H., Mordal, S., Tønseth, C., Austnes-Underhaug, R. & Skoland, K. (2014). «Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ»: Skolens rådgivning i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag. NTNU Program for lærerutdanning. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2429527
Buland, T., Mordal, S. & Mathiesen, I. H. (2020). Utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving i norsk skole anno 2020: En kartlegging av ressurser og arbeidsoppgaver til rådgiving i skolen i Norge. NTNU Samfunnsforskning. https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2020/utdannings--og-yrkesradgiving-og-sosialpedagogisk-radgiving-i-norsk-skole-anno-2020.-en-kartlegging-av-ressurser-og-arbeidsoppgaver-til-radgiving-i-skolen-i-norge/
Callero, P. L. (2018). The myth of individualism: How social forces shape our lives (3. utg.). Rowman & Littlefield.
Collin, A. & Watts, A. G. (1996). The death and transfiguration of career–and of career guidance? British journal of Guidance and Counselling, 24(3), 385-398.
DeKruyf, L., Auger, R. W. & Trice-Black, S. (2013). The role of school counselors in meeting students’ mental health needs: Examining issues of professional identity. Professional School Counseling, 16(5), 271-282.
Eik, L. T. (2013). I møte med det spesielle og det uventede. Veiledning som støtte for utvikling av profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon. I L. G. Lingås & K.-R. Olsen (Red.), Pedagogisk veiledning (s. 166-180). Gyldendal Akademisk.
Forskrift til opplæringslova §22. (2009). Kapittel 22 Retten til nødvendig rådgivning ( §22). Kunnskapsdepartementet. https://lovdata.no/nav/forskrift/2006-06-23-724
Furlong, A. & Cartmel, F. (1997). Young people and social change: Individualization and risk in late modernity. Open university press.
Halkier, B. (2008). Fokusgrupper (2. utg.). Samfundslitteratur.
Haug, E. H. (2016). Utdanningsvalg – kompetanseutvikling for framtidens utdannings-og arbeidsliv. . I U. Høsøien & L. G. Lingås (Red.), Utdanningsvalg: identitet og danning (s. 57-71). Gyldendal Akademisk Forlag.
Haug, E. H. (2017). «Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du». En empirisk studie av tema som anses som kjennetegn på kvalitet i skolens karriereveiledning. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 2(1), 16-29. https://doi.org/10.15845/ntvp.v2i1.1161
Haug, E. H. (2018). Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning: Hva, hvorfor, hvordan, for hvem og hvor? Fagbokforlaget.
Haug, E. H. & Plant, P. (2016). Research-based knowledge: researchers’ contribution to evidence-based practice and policy making in career guidance. International Journal for Educational and Vocational Guidance, 16(1), 137-152. https://doi.org/10.1007/s10775-015-9294-6
Honneth, A. (2008). Kamp om anerkjennelse. Pax Forlag A/S.
Illeris, K. (2014). Læring i konkurrencestaten: Kapløb eller bæredygtighed. Samfundslitteratur. Inkson, K. (1999). Improvisation in careers. Australian Journal of Career Development, 8(1), 32-36.
Irgens, E. J. (2006). Nødvendig eller uansvarlig? Improvisasjonens dilemmaer og muligheter i arbeidsorganisasjoner. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon: Kunsten å sette seg selv på spill. (s. 281-307). Damm.
Irgens, E. J. (2016). Skolen: Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Fagbokforlaget.
Irgens, E. J. (2021). Profesjon og organisasjon: En bok for profesjonsutøver og de som skal lede dem. Fagbokforlaget.
Isachsen, K., Vassbotn, T. & Sønstebø, H. (2011). Hyggelige samtaler eller nyttige prosesser? I T. F. Gravås & I. E. Gaarder (Red.), Karriereveiledning. Universitetsforlaget.
Karlsen, G. (2006). Stilt overfor det som ennå ikke er. Om undervisningens improvisatoriske nødvendighet. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (s. 239-259). N.W. Damm & Sønn AS.
Katznelson, N. (2004). Udsatte unge, aktivering og uddannelse. Dømt til individualisering [Ph.d.- avhandling]. DPU, Danmaks Pædagogiske Universitet.
Kjærgård, R. (2018). Karriereveiledning i spenningsfeltet mellom samfunnsmesige- og individuelle behov. I R. Kjærgård & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn. Gyldendal Akademisk.
Kjærgård, R. & Plant, P. (2018). Innledning. I R. Kjærgård & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn. Gyldendal Norsk Forlag.
Krange, O. & Øia, T. (2005). Den nye moderniteten: ungdom, individualisering, identitet og mening. Cappelen.
Kvalsund, R. & Meyer, K. I. S. (2005). Gruppeveiledning, læring og ressursutvikling. Tapir akademisk forl. Larsen, A. S. (2011). Å lytte til det uforutsette, det ukjente og det uforutsigbare. I T. J. Karlsen (Red.), Veiledning under nye vilkår. Skapende prosesser i møtet mellom vileder og veisøker. Gyldendal Akademisk.
Lingås, L. G. & Høsøien, U. (2016). Innledning. I L. G. Lingås & U. Høsøien (Red.), Utdanningsvalg - identitet og danning. Gyldendal Akademisk.
Lipsky, M. (2010). Street-level bureaucracy: Dilemmas of the individual in public service (30th anniversary expanded edition). Russell Sage Foundation.
Mathiesen, I. H. & Gunnarsdóttir, H. M. (2021). Separate counselling services in Norwegian upper secondary schools. A possibility for a collective holistic approach? International Journal for Educational and Vocational Guidance. https://doi.org/10.1007/s10775-021-09494-z
Mathiesen, I. H., Mordal, S. & Buland, T. (2014). En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen. Sosiologi i dag, 44(4), 57-78.
Miles, M. B., Huberman, M. & Saldaña, J. (2014). Qualitative Data Analysis. A Methods Sourcebook. 3rd Edition. SAGE Publications.
Morgan, D. L. (2019). Basic and Advanced Focus Groups. SAGE Publications.
Mæstad, I. T., Angell-Olsen, M. L., Braut, G. S., Ellingesen, I. T., Haaland, V. F., Livastøl, F., Molland, B., Mujezinovic, A., Pettersen, C. U. & Kahlbom, A. (2022). Ungt utenforskap i Stavanger. Andre delrapport fra kommunens utenforskapskommisjon. Stavanger kommune.
Savickas, M. L. (2015). Career counseling paradigms: Guiding, developing, and designing. I P. J. Hartung, M. L. Savickas & W. B. Walsh (Red.), APA handbook of career intervention, Vol. 1. Foundations (s. 129–143). American Psychological Association. https://doi.org/10.1037/14438-008
Schön, D. A. (1983). The reflective practitioner: How professionals think in action. Avebury. Schön, D. A. (1987). Educating the reflective practitioner. Jossey-Bass.
Skau, G. M. (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Cappelen Damm Akademisk.
Skovhus, R. B. & Thomsen, R. (2020). From Career Choice to Career Learning. Taster Programs and Students' Meaning-Making Processes. I E. H. Haug, T. Hooley, J. Kettunen & R. Thomsen (Red.), Career and Career Guidance in the Nordic Countries (s. 251-264). Sense Publications. https://doi.org/10.1163/9789004428096_017
Strong, T. (2003). Getting curious about meaning-making in counselling (1). British Journal of Guidance & Counselling, 31(3), 259-273.
Sultana, R. G. (2018). Prekaritet, innsparinger og samfunnskontrakt i en flytende verden: Karriereveiledning i balansen mellom borger og stat. I R. Kjærgård & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn (s. 38-52). Gyldendal akademisk.
Sverdrup, T. & Myrstad, A. (2011). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s. 143-159). Fagbokforlaget.
Sørensen, N. U., Pless, M., Katznelson, N. & Nielsen, M. L. (2017). Picture Perfect. Præstationsorienteringer blandt unge i forskellige ungdomslivskontekster. Tidsskrift for ungdomsforskning, 17(2).
Tavory, I. & Timmermans, S. (2014). Abductive analysis: Theorizing qualitative research. The University of Chicago Press.
Thomsen, R. (2017). Career guidance in communities: A model for reflexive practice. International Centre for Guidance Sudies, University of Derby.
Timmermans, S. & Tavory, I. (2012). Theory construction in qualitative research: From grounded theory to abductive analysis. Sociological theory, 30(3), 167-186.
Woodman, D. & Wyn, J. (2014). Youth and Generation: Rethinking change and inequality in the lives of young people. SAGE Publications.
Øksnes, M. (2006). Det siste ord er ikke sagt! Om det improvisatoriske aspekt i dekonstruerende rådgivning. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.), Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. (s. 309-325). Damm.
Aagre, W. (2016). Står ungdomskulturen i veien for arbeidslivskunnskapen? Et «reformpedagogisk» vridd blikk på faget utdanningsvalg som erfaring. I L. G. Lingås & U. Høsøien (Red.), Utdanningsvalg - identitet og danning. Gyldendal Akademisk.
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2022 Ida Holth Mathiesen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
