Sykehjemspraksiser i kontekst: Søkelys på romlige og fysiske forutsetninger og føringer

Abstract

I dette bokkapitlet rettes søkelyset på sykehjem og forholdet mellom fysiske og romlige omgivelser og historiske kulturelle trender, på den ene siden, og fysiske omgivelser og romlige og sykehjemmenes sosiale liv, på den andre siden. Formålet er å undersøke hvordan materialitet og sosialt liv spiller sammen i bestrebelser for å oppnå hjemlighet i sykehjem. Ved siden av at sykehjem i Norge er underlagt norsk helselovgivning og defineres som en helseinstitusjon, er det også en klar målsetting som uttrykkes i helsepolitiske dokumenter at sykehjemmet skal være et godt hjem for beboerne (Helse- og omsorgsdepartementet 2005-06, 2012-13). I praksis vil sykehjemmet være det siste hjem for beboerne, og i Norge lever over 50 % av befolkningen sine siste dager i sykehjem (Folkehelseinstituttet 2018).

I kapitlet argumenteres det for at hvordan sykehjem planlegges og bygges står i en historisk kulturell sammenheng som både gjør at sykehjem, uansett alder og byggeår, kan gjenkjennes nettopp som det, og som gjør at sykehjem, tross variasjon mellom individuelle sykehjemsbygg, også lett gjenkjennes som typiske for tiden da de ble bygget. Det argumenteres videre for at sykehjemmenes indre og ytre omgivelser er en viktig materiell forutsetning for det sosiale livet som utspiller seg der, mellom beboere, personalet imellom, mellom beboere og personale, mellom alle disse og pårørende og andre utenfor institusjonen. De materielle omgivelser er en forutsetning for det sosiale livet på flere ulike måter. For det første virker de fysisk inn på menneskenes som beveger seg i dem, på ulik måte avhengig av personenes helse og funksjonsnivå. For det andre inngår de i deltakende menneskers kulturelle fortolkning og inviterer til eller hemmer bestemte rutiner, situasjoner, møter eller aktiviteter. Opplevelse av hjemlighet har med både rutiner og spontane anledninger og aktiviteter å gjøre som skapes gjennom dette samspillet mellom mennesker og omgivelser. Hvordan sosialt liv og materialitet samspiller kan dermed, på disse ulike måtene, virke hemmende eller fremmende når det gjelder å oppnå målsettingen om hjemlighet i sykehjem.