Sykehjemspraksiser i kontekst: Søkelys på romlige og fysiske forutsetninger og føringer

Forfattere

  • Frode F. Jacobsen

DOI:

https://doi.org/10.15845/praxeologi.v7.4288

Sammendrag

I dette bokkapitlet rettes søkelyset på sykehjem og forholdet mellom fysiske og romlige omgivelser og historiske kulturelle trender, på den ene siden, og fysiske omgivelser og romlige og sykehjemmenes sosiale liv, på den andre siden. Formålet er å undersøke hvordan materialitet og sosialt liv spiller sammen i bestrebelser for å oppnå hjemlighet i sykehjem. Ved siden av at sykehjem i Norge er underlagt norsk helselovgivning og defineres som en helseinstitusjon, er det også en klar målsetting som uttrykkes i helsepolitiske dokumenter at sykehjemmet skal være et godt hjem for beboerne (Helse- og omsorgsdepartementet 2005-06, 2012-13). I praksis vil sykehjemmet være det siste hjem for beboerne, og i Norge lever over 50 % av befolkningen sine siste dager i sykehjem (Folkehelseinstituttet 2018).

I kapitlet argumenteres det for at hvordan sykehjem planlegges og bygges står i en historisk kulturell sammenheng som både gjør at sykehjem, uansett alder og byggeår, kan gjenkjennes nettopp som det, og som gjør at sykehjem, tross variasjon mellom individuelle sykehjemsbygg, også lett gjenkjennes som typiske for tiden da de ble bygget. Det argumenteres videre for at sykehjemmenes indre og ytre omgivelser er en viktig materiell forutsetning for det sosiale livet som utspiller seg der, mellom beboere, personalet imellom, mellom beboere og personale, mellom alle disse og pårørende og andre utenfor institusjonen. De materielle omgivelser er en forutsetning for det sosiale livet på flere ulike måter. For det første virker de fysisk inn på menneskenes som beveger seg i dem, på ulik måte avhengig av personenes helse og funksjonsnivå. For det andre inngår de i deltakende menneskers kulturelle fortolkning og inviterer til eller hemmer bestemte rutiner, situasjoner, møter eller aktiviteter. Opplevelse av hjemlighet har med både rutiner og spontane anledninger og aktiviteter å gjøre som skapes gjennom dette samspillet mellom mennesker og omgivelser. Hvordan sosialt liv og materialitet samspiller kan dermed, på disse ulike måtene, virke hemmende eller fremmende når det gjelder å oppnå målsettingen om hjemlighet i sykehjem.

Referanser

Anderson, J.E. (2011). Architecture and ageing. On the interaction between frail older people and the built environment. Doctoral thesis. Stockholm: KTH Royal Institute of Technology.

Armstrong, P. & Braedley, S. (red.) (2016). Physical Environments for Long-Term Care: Ideas Worth Sharing. Canadian Centre for Policy Alternatives.

Daatland, S.O. (2014). Boliggjøring av eldreomsorgen? NOVA-rapport 16/2014.

Folkehelseinstituttet (2018). De fleste dør på sykehjem, få dør hjemme. https://www.fhi.no/nyheter/2018/de-fleste-dor-pa-sykehjem/, sist lastet opp 29. april 2021.

Goffman, E. (1962). Asylums. Essay on the sosial situation of mental patients and other inmates. Chicago: Aldine Publishing Company, Chicago. (11)

Hauge, S. (2004). Jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir? Ein feltmetodisk studie av sjukeheimen som heim. Doktorgradsavhandling. Oslo: Universitetet i Oslo. (10)

Hauge, S. & Heggen, K. (2008). The nursing home as a home: a field study of residents’ daily life in the common living rooms. Journal of clinical nursing Vol.17(4), s.460-467. https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2007.02031.x

Helsedirektoratet (2021). Brukertilpasset enerom i institusjon. Se lenke, nedlastet 12.03.2021: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/kommunale-helse-og-omsorgstjenester/enerom-med-eget-bad-og-wc

Helse- og omsorgsdepartementet (2004-05). Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Stortingsmelding nr.25. Oslo.

Helse- og omsorgsdepartementet (2012-13). Morgendagens omsorg. Stortingsmelding nr.29. Oslo.

Jacobsen, F.F. (2015a). Understanding Public Elderly Care Policy in Norway: A Narrative Analysis of Governmental health policy papers. Journal of Aging Studies. Vol.34, s.199-205. https://doi.org/10.1016/j.jaging.2015.04.006

Jacobsen, F.F. (2005). Cultural discontinuity as an organizational resource. Nursing in a Norwegian nursing home. Bergen: NLA-Forlaget,

Jacobsen, F.F. (2008). Intimitet, eksklusivitet og rytmer i norske hjem og sykehjem. In Solveig Hauge & Frode F. Jacobsen (eds.). Hjem. Eldre og hjemlighet. Cappelen Akademisk, Oslo, s.87-99.

Jacobsen, F.F. (2014). De eldres integritet i en sykehjemskontekst. In Stein Husebø og Marianne Holm (eds.): Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom? Bergen: Fagbokforlaget, pp.363-372.

Jacobsen, F.F. (2010). Omsorgens kroppslige og arkitektoniske vilkår. Et fokus på kontinuitet framfor endring i omsorgsarbeid i norske sykehjem. Michael. Publication series for the Norwegian Medical Association. Vol.7, No.2, s.167-169. (12). https://www.michaeljournal.no/article/2010/05/Omsorgens-kroppslige-og-arkitektoniske-vilk%C3%A5r-et-fokus-p%C3%A5-kontinuitet-framfor-endring-i-omsorgsarbeid-i-norske-sykehjem

Jacobsen, F.F. (2015b). Rom, vegger og inskripsjoner i sykehjem: et søkelys på rutiner og makt. Michael. Publication Series of The Norwegian Medical Society No.2, Vol.12, s.180-194. https://www.michaeljournal.no/article/2015/06/Rom-vegger-og-inskripsjoner-i-sykehjem-et-s%C3%B8kelys-p%C3%A5-rutiner-og-makt

Jacobsen, F.F. (1990). Sykehjem – en studie av sosialt liv. Hovedfagsoppgave. Bergen: Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen.

Jacobsen, Frode F. (2018). Tøj, krop og omgivelsers betydning i en plejehjemskontekst. In Glasdam, Stinne & Jacobsen, Frode F. (eds.). 2018. Gerontologi. Perspektiver på ældre mennesker. København: Gads forlag, pp.301-313.

Jacobsen, F.F., Mekki, T.-E., Førland, O., Folkestad, B., Kirkevold, Ø., Skår, R., Tveit, E. & Øye, C. (2017). A mixed method study of an education intervention to reduce use of restraint and implement person-centered dementia care in nursing homes. BMC Nursing 16:55. https://doi.org/10.1186%2Fs12912-017-0244-0

Larsen, K. (2001). Med arkitektur som læremester – om praktikuddannelse af sygeplejestuderende. I Karin-Anna Petersen (red.): Praktikker i erhverv og uddannelse. Danmark: Akademisk Forlag, s.440-574.

Lund, S. (2003). Hjemmekos: Iscenesettelse av norsk familiesamvær. Norsk Antropologisk Tidsskrift vol.14 nr.1, s.27-34. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2898-2003-01-02

Otterstad, H.K. (2013). Historisk blikk på eldrebølgen. Sykepleien Vol.101 nr.2, s.58-60. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2013.0001

Ramm, J. (2013). Eldres bruk av helse- og omsorgstjenester. Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Siegumfeldt, B. (1992). Adam og Eva skrev sandsynligvis lodret. Dansk Pædagosisk Tidsskrift 40(2):68-74.

Statistisk sentralbyrå (2021). Helse- og omsorgsinstitusjoner – plasser etter region, statistikkvariabel og år: https://www.ssb.no/statbank/table/11875/tableViewLayout1/. Sist nedlastet 14.03.2021.

Nedlastinger

Publisert

2025-04-14

Hvordan referere

Jacobsen, F. F. (2025) «Sykehjemspraksiser i kontekst: Søkelys på romlige og fysiske forutsetninger og føringer», Praxeologi – et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker, 7, s. e4288. doi: 10.15845/praxeologi.v7.4288.

Utgave

Seksjon

Artikler