Argumentasjon for jakt på hønsehauk (Accipiter gentilis) i Norge gjennom tidene beskrevet av jegere, viltforskere og naturvernere

Sammendrag

Hønsehauken har influert folks liv siden tidlig sivilisasjon. I de første nedtegnede skrevne kildene om arten, i Vikingtiden fra 800-1050 e.kr., symboliserer hønsehauken heltemot og dyktighet. Det var mye mystikk og overtro knyttet til hønsehauken og bevis på dette kan finnes fra gamle runer og senere i eventyr og ordtak. Artikkelen beskriver den vitenskapelige og etiske argumentasjonen for å gi skuddpremie på arten i perioden 1845 til 1971. I starten på perioden var det bare et fåtall innflytelsesrike personer som påvirket myndighetene til å gi skuddpremie på den og utarbeide lovverk for dette i 1845, 1863 og 1899. Fra 1910 og fremover ble argumentasjonen for eller imot skuddpremie mer mangfoldig og til slutt resulterte det, til at arten ble fredet i 1971. Med viltloven i 1981 ble det fra offisielt politisk hold slutt på å skille mellom skade- og nyttedyr i naturen, og hønsehauken har vært listet på de nasjonale rødlista siden 1984. Hønsehauk er et godt eksempel på en art som har samvirket med mennesket i lang tid og som inkluderer sterke følelser fra både de som ser på den som en konkurrent og fra de som ser på den som en naturlig del av økosystemet. Selv om forvaltningen av hønsehauk i dag skal være kunnskapsbasert, er vår påstand at også andre verdier som symbolverdi og estetisk verdi påvirker forvaltningen av arten.