Veiledning og digitalisering

Selv om profesjoners spesifikke teoretiske og praktiske kunnskap fornyes, utvikles og formaliseres gjennom profesjonelle utdanninger (Freidson, 2001), er kunnskapsgrunnlaget for omfattende til at alt kan tilegnes gjennom utdanning (Smeby & Mausethagen, 2017). Veiledning er ett av redskapene som bidrar til profesjonskvalifisering videre i yrkeskarrieren. Gjennom veiledning kan man arbeide systematisk med å binde sammen praktiske erfaringsbaserte ferdigheter og teoretisk kunnskap. Bevisstgjøring, begrepsfesting og refleksjon er virkemidler for å skape læring, utvikling av faglig skjønn og kompetanse til å utøve faglig forsvarlig velferdshjelp (Tveiten, 2019). NOU 2022:13 har foreslått at alle nyutdannede lærere i barnehage og skole skal ha lovbestemt rett til veiledning gjennom et introduksjonsår som en god start på yrkeslivet. De har videre pekt på at videreutdanning, eksempelvis veilederutdanning, må få flere digitale tilbud. Den nye Nasjonale veilederen om veiledning av ansatte i barnevernet nevner digital veiledning som et godt supplement til fysisk veiledning (Bufdir, 2022). I takt med økt fokus og nasjonale føringer, har veiledningsfeltet gått fra å være en praktisk virksomhet med uklar forankring, til å bli et eget teoretisk fagområde innen det pedagogiske fagfeltet (Bjerkholt, 2017).  

Veiledningsfeltet preges av kompleksitet og variasjon i kunnskapskilder, perspektiver og hvordan kjerneelementer vektlegges. Skagen (2021) beskriver åtte ulike veiledningstradisjoner og argumenterer for «å bevare og videreføre levende tradisjoner gjennom bevisst å overvåke utveksling av ideer og kunnskap mellom praktikere og forskere» (Skagen, 2021, s. 210). En slik tilnærming gjenkjennes i forskning som går bredt ut og beveger seg i det veiledningsfaglige landskapet på tvers av profesjoner. Problematikk og spenninger som preges av mangfold i kunnskap og verdier løftes frem (Larsen, Luthen & Ulla, 2021). Veiledning blir i denne sammenheng definert som en prosessuell arbeidsform som bidrar til kontinuerlig videreutvikling gjennom samhandling og meningsbryting, i et spenningsfelt mellom individuelle, kollektive, relasjonelle og situerte kontekster (Larsen, Luthen & Ulla, 2021, s. 14 og 15). I spennet mellom tradisjoner og nye tilnærminger, ulike innganger og kontekster, løfter vi frem noen bidrag som undersøker det komplekse veiledningslandskapet sett i lys av digitalisering og teknologisk utvikling, vel viten om at dette ikke på noen måte er dekkende for bredden nasjonalt eller internasjonalt.  

Verden står overfor store utfordringer i fremtiden der FNs bærekraftmål utgjør en overordnet arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 (FN-Sambandet, 2023). Bærekraftmål nummer ni viser til behovet for at det utvikles globale og nasjonale infrastrukturer for digitalisering, og at det må utvikles informasjonsteknologi som stimulerer til å nå målene (Regjeringen, 2023). De nordiske landene har så langt posisjonert seg godt i forhold til digitalisering av samfunnet. I FNs seneste E-Governance Survey (2022) fremgår det at Danmark er rangert på topp foran Finland på 2.plass, Sverige på 5.plass, Island på 6.plass og Norge som land nummer 17 (FN, 2022). Til tross for at Norge kommer lavere ut på flere indekser i denne undersøkelsen, viser OECD i sin rapport “Digital Government Review of Norway, Boosting the digital transformation of the public sector” (2017) at Norge har et godt grunnlag for å anvende informasjonsteknologi for å effektivisere helse-, omsorgs- og utdanningssektoren. 

Norsk politikk for digitalisering bygger i hovedsak på Stortingsmelding 27 (2015-2016) “Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet” hvor IKT-politikken har to hovedmålsettinger: 1) En brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning og 2) Verdiskaping og deltakelse for alle. Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor for perioden 2019 til 2025 fremhever behovet for mer effektiv ressursbruk i offentlige virksomheter som innebærer radikale endringer med mål om bedre bruker­opplevelser og smartere og mer effektiv oppgaveløsning (Regjeringen, 2019). To eksempler fra øvrige nordiske land viser at Sverige stiller seg spørsmål om “Hur Sverige blir bäst i världen på att använda digitaliseringens möjligheter” (2017), mens Danmark før jul 2022 utnevnte sin første digitaliseringsminister og skilte ut ansvaret for digitalisering fra Finansministeriet til det nye Ministerium for Digitalisering og Ligestilling (Andersen, 2023). Begge tilnærminger har som mål å opprettholde nasjonenes digitale omstillingskraft de kommende årene.

Offentlig forvaltning har som mål å yte velferdstjenester til nasjonens borgere. I profesjonsutøvelser som inngår i velferdsproduksjonen har veiledning en rolle i å stimulere utviklings- og læreprosesser for metodisk- og faglig arbeid (Killén, 2017).  Dagens profesjonsutøvere er omgitt av et mangfold av kunnskapsressurser grunnet økt kunnskapsproduksjon og rask teknologisk utvikling (Nerland & Hermansen, 2017). Det jobbes kontinuerlig med å utvikle maskiner i stand til å løse ulike oppgaver, både fysiske og kognitive, som før var forbeholdt mennesker (Teknologirådet, 2018, s. 15). Oppgaver og problemløsning som krever mellommenneskelige relasjoner vil teknologien komplimentere, ikke erstatte (Susskind & Susskind, 2015). Tradisjonelt er veiledning et fysisk møte rundt et bord. En global pandemi bidro til at digitale løsninger ble hverdagen for de fleste. Digital veiledning er et eksempel på hvordan institusjoner kunne fortsette å holde kontakt med studenter, brukere og klienter (Thompson, 2022). Digitaliseringen gir nye muligheter for læring og kunnskapsutvikling om man klarer å skape sammenhenger ved å knytte det til konkrete arbeidssituasjoner. Det vil være viktig å engasjere profesjonsutøverne på utforskende måter i møte med kunnskapsressurser (Nerland & Hermansen, 2017, s. 179). Forskning viser at mestring og tilegnelse av digitale verktøy blir påvirket av en rekke faktorer, eksempelvis hvordan teori og praksis kobles, mulighet for refleksjon, tilgang til ressurser og støtte og innovativ vurderingspraksis (Røkenes & Krumsvik, 2016). For de som tilbyr veilederutdanning vil det bety at det ikke er tilstrekkelig å informere om digitale verktøy og plattformer. Studentene må få prøve ut digitale verktøy under øvelser på samlinger i utdanningen, dele erfaringer, diskutere og prøve på nytt slik at de lettere kan ta det i bruk når de skal møte de nyutdannede og/eller studenter. En slik tilnærming til teknologi vil kanskje også bidra til at studentene møter andre ressurser på en utforskende måte (Nerland & Hermansen, 2017, s. 179). 

Til tross for den økte interessen for digitalisering og veiledning, fins det relativt få studier på feltet i en nordisk sammenheng. Det er derfor verd å trekke fram noen ferske norske studier for å illustrere utviklingen i feltet og fremme videre forskning. I Hermanrud (2022) sin studie undersøkes digital veiledning og bruken av den digitale aktivitetsplanen i NAV innført i 2017. Gjennom intervju med 10 NAV-veiledere belyses veiledernes aktiviteter og erfaringer med den digitale aktivitetsplanen og kommunikasjonsmønstre med brukere. I studien finner Hermanrud at “brukeren ikke bare har tilgang til informasjon om seg selv og sin sak, men også er aktiv i «kunnskapingen» om seg selv gjennom sin egen skriving i den digitale aktivitetsplanen og tilgang til veilederens vurderinger i sin egen sak” (Hermanrud, 2022, s. 1). Bruk av nettbrett som verktøy i observasjon og veiledning i norsk lærerutdanning, forbedrer kvaliteten i veiledningssamtalen (Mathisen & Bjørdal, 2016). Nesje og Lejonberg (2022) utførte en forskningsgjennomgang av 30 studier som tar for seg verktøy for veiledning av lærerstudenter i praksis. I studien nevnes blant annet bruk av nettbrett og videoapper i praksisveiledning som potensielt effektive for å stimulere refleksjon blant lærerstudenter om undervisning og læring. Dille (2022) undersøkte nye praksisveilederes erfaringer med nettbasert veilederutdanning. Resultatene fra studien viser blant annet at nettstudiet fremmet praksisveiledernes følelse av å være en del av et praksisfellesskap og identitetsbygging som lærerutdanner. Samtidig trekker Dille fram ulike spenningsforhold slik som motstand mot nettbasert samarbeid mellom praksislærere med preferanse om å arbeide lokalt med kolleger fra egen skole, og bruken av ulike teknologiske løsninger blant skolene og universitetet som et forstyrrende element. Den siste studien vi trekker frem er av Worum, Hansen og Olsen (2022). Her undersøkes hva som får betydning for læring når omvendt undervisning brukes som arbeidsform i veilederutdanningen. Tydelig og tidlig informasjon, sammenhenger mellom utdanningens ulike deler, samhandling og meningsbryting gjennom lærerstøtte og tilrettelagte arbeidsformer som går utover det tradisjonelle er særlig betydningsfullt for læringsprosessene. Fleksibilitet er både læringsfremmende og hemmende.

Forskningsgjennomgangen har vist oss at veiledningsfeltet strekker seg mellom ulike profesjoner, tilnærminger og kontekster. Det finnes andre profesjoner og kontekster som ikke er nevnt her som er like aktuelle, eksempelvis karriereveiledning og veiledning innen politi, militær, idrett og i helsevesenet. Vi støtter oss til oppfordringen om at «Tiden er inne til å åpne feltet slik at ulike tradisjoner og tilnærminger i større grad kan utfordre og supplere hverandre, samt bidra til nødvendig friksjon og debatt. Dette gjøres ved å peke på betydningen av ulike kunnskapsformer, ulike kompetanser og ulike tilnærminger til veiledning» (Bjerkholt, 2017, s. 13). Derfor inviterer vi til et temanummer som retter søkelys mot hvilke muligheter og utfordringer digitalisering skaper for veiledningsfaget. 

Referanser

Andersen, T. (2023, 9.januar). Maria Bjerre bliver Danmarks første digitaliseringsminister. Version2. https://www.version2.dk/artikel/marie-bjerre-bliver-danmarks-foerste-digitaliseringsminister 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2022). Nasjonal veileder om veiledning av ansatte i 
barnevernstjenestene og barnevernsinstitusjonene. https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/bufdir/nasjonal_veileder_om_veiledning_av_ansatte_i_ barnevernstjenestene_og_barnevernsinstitusjonene.pdf 

Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning. Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk. 

Dille, K. B. (2022). An online teacher professional development programme as a boundary artefact for new school-based mentors. International Journal of Mentoring and Coaching in Education. https://doi.org/10.1108/IJMCE-11-2021-0105  

FN-Sambandet (2023, 9.januar). FN´s bærekraftsmål. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal 

Freidson, E. (2001). Professionalism, the third logic: on the practice of knowledge. University of Chicago Press. 

Hermanrud, I. (2022). Digital veiledning og den digitale aktivitetsplanen i NAV. Tidsskrift for velferdsforskning, 25(2), 1-15. https://doi.org/10.18261/tfv.25.2.3 

Larsen, A.S., Luthen, G.S. & Ulla, B. (2021). Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning. Gyldendal Norsk Forlag AS 

Mathisen, P., & Bjørndal, C. (2016). Tablets as a digital tool in supervision of student teachers’ practical training. Nordic Journal of Digital Literacy, 11(4), 227–247. https://doi.org/10.18261/issn.1891-943x-2016-04-02

Meld. St. 27 (2015-2016). Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Kommunal og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-27-20152016/id2483795/?ch=1 

Nerland, M. & Hermansen, H. (2017). Sosiomaterielle perspektiver på profesjonskvalifisering: Kunnskapsressursenes betydning. I Mausethagen, S. & J-C. Smeby (red.). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s. 167-179). Universitetsforlaget. 

Nesje, K., & Lejonberg, E. (2022). Tools for the school-based mentoring of pre-service teachers: A scoping review. Teaching and Teacher Education, 111, 103609. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.tate.2021.103609  

NOU 2022:13 (2022). Med videre betydning — Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-13/id2929000/?ch=3#kap1 

Killén, K. (2017). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: et fellesfaglig perspektiv for helse-, sosiale og pedagogiske profesjoner: helhetsperspektiv, relasjonskompetanse, refleksjon, mentalisering, traumebevissthet. Gyldendal akademisk. 

OECD (2017). Digital Government Review of Norway. Boosting the digital transformation of the public sector. OECD publishing. https://read.oecd-ilibrary.org/governance/digital-government-review-of-norway_9789264279742-en#page1 

Regjeringen (2019). Én digital offentlig sektor. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-digital-offentlig-sektor/id2653874/ 

Regjeringen (2023, 9.januar). FN´s bærekraftsmål. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/tema/fns-barekraftsmal/innovasjon-og-infrastruktur/id2590198/?expand=factbox2596963 

Røkenes, F. M., & Krumsvik, R. J. (2016). Prepared to teach ESL with ICT? A study of digital competence in Norwegian teacher education. Computers & Education, 97, 1-20. https://doi.org/10.1016/j.compedu.2016.02.014 

Skagen. K. (2021). Levende tradisjoner i profesjonsveiledning. Kolofon forlag. 

Smeby, J.C. & Mausethagen, S. (2017). Profesjonskvalifisering. I S. Mausethagen & J. C. Smeby (red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforlaget. 

Susskind, R. and Susskind, D. (2015) The future of professions: How technology will transform the work of human experts. Oxford University Press. 

Sveriges Riksdag (2023, 9.januar). Hur Sverige blir bäst i världen på att använda digitaliseringens möjligheter - en skrivelse om politikens inriktning. Sveriges Riksdag. https://www.riksdagen.se/sv/dokument-lagar/dokument/skrivelse/hur-sverige-blir-bast-i-varlden-pa-att-anvanda_H50347/html 

Teknologirådet. (2018). Kunstig intelligens - muligheter, utfordringer og en plan for Norge. https://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/105/2018/09/Rapport-Kunstig-intelligens-og-maskinlaering-til-nett.pd   

Thompson, T. (2022). Digital veiledning. I S. M. Myra, A. Faugli, & C. Lauritzen (red.). Veiledning i profesjonell praksis – til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier (s. 63-80). Fagbokforlaget. 

Tveiten, S. (2019). Hva er veiledning. Veiledning: mer enn ord (5. Utg.). Fagbokforlaget. 

UN Department of Economic and Social Affairs (2022). UN E-Government Survey 2022. https://desapublications.un.org/publications/un-e-government-survey-2022 

United Nations Department of Economic and Social Affairs (2022). UN E-Government Survey 2022. https://desapublications.un.org/publications/un-e-government-survey-2022 

Worum, K. S., Hansen, I. M., & Olsen, R. (2022). Omvendt undervisning som talesjanger i veilederutdanningen: Studenters perspektiv på forhold som har betydning for læreprosesser. Nordisk Tidsskrift I Veiledningspedagogikk, 7(1), 1–16. https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3792