Universitetslæreres erfaringer knyttet til oppfølging av lærerstudenter i praksis
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v11i1.4660Emneord (Nøkkelord):
praksisoppfølging, rolle, veiledning, lærerutdanning, universitetslærereSammendrag
Praksisstudiene utgjør en sentral del av lærerutdanningen. I utdanningen har universitetslærere ansvar for å undervise, veilede studenter og fungere som et viktig bindeledd mellom utdanningsinstitusjoner og praksisskoler. Studien undersøker universitetslæreres erfaringer med rollen knyttet til oppfølgingen av lærerstudenter. Det finnes lite føringer i styringsdokumenter og forskningslitteratur på hvordan samarbeidet skal gjennomføres i praksisfeltet. Det teoretiske rammeverket bygger på tidligere forskning om universitetslærerrollen, styringsdokumenter, samt teori om veiledning. Studien omfatter seks fokusgruppesamtaler med to grupper à 5–6 deltakere, både etablerte og nytilsatte lærere. Funnene viser variasjoner i erfaringer og praksis, knyttes til ulik bakgrunn og erfaring. Rollen knyttet til praksisoppfølging og veiledning oppleves som uklar, og samarbeidet rundt beskrives som mangelfull. Manglende felles forståelse av veiledning og uklare retningslinjer fremstår som hovedutfordringen. Studien peker på behovet for en helhetlig tilnærming til universitetslærerens rolle, som kombinerer faglig og pedagogisk kompetanse, tydeligere rolleforståelse og bedre støtteordninger or å sikre kvalitet i praksisopplæring.
Referanser
Andreasen, J. K. (2020). Profesjonell identitet som praksislærer: Skjæringspunkt mellom lærer og lærerutdanner. Bedre skole, 32(1).
Bachtin, M. M., & Slaattelid, R. (2005). Spørsmålet om talegenrane. Pensumtjeneste.
Barbour, R. (2007). Doing focus groups. SAGE.
Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning: Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Brevik, L. M., Fosse, B. O., & Rødnes, K. A. (2014). Language, learning, and teacher professionalism: An investigation of specialized language use among pupils, teachers, and student teachers. International Journal of Educational Research, 68, 46–56. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2014.08.004
Caspersen, J., Holmeide, H., & Smaby, J.-C. (2025). Lærerutdanning og skole-på marsj i hver sin retning. Bedre Skole. https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole-fagartikkel-forskning/laererutdanning-og-skole-pa-marsj-i-hver-sin-retning/435925
Cochran-Smith, M., Grudnoff, L., Orland-Barak, L., & Smith, K. (2020). Educating teacher educators: International perspectives. The New Educator, 16(1), 5–24. https://doi.org/10.1080/1547688X.2019.1670309
Dille, K. B., & Merket, M. (2025). Universitetsbaserte lærerutdanneres profesjonsutøvelse i møte med praksisstudiet. Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis, 19(4), 1–22. https://doi.org/10.23865/up.v19.7267
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Abstrakt Forlag.
Dysthe, O., Kirkegaard, I. J., & Olund, P. (2020). Dialogisk pædagogik, kreativitet og læring. KLIM.
Eggebø, H. (2020). Kollektiv kvalitativ analyse. Norsk Sosiologisk Tidsskrift, 4(2), 106–122. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2020-02-03
Fauske, L. B. (2020). Profesjonskunnskap: Fag, forskning og praksiserfaring – perspektiv på lærerutdanning i design, kunst og håndverk. FormAkademisk, 13(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.2680
Gjems, L., & Bjørnsrud, H. (2019). Praksisfellesskap for læring og profesjonsutvikling. Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215032290-2019
Gjems, L., & Vinje, I. (2015). Teaching future teachers in the subject of pedagogy. Journal of Educational Issues, 1(1), 19. https://doi.org/10.5296/jei.v1i1.7591
Halkier, B. (2010). Fokusgrupper. Gyldendal Akademisk.
Heggen, K., Raaen, F. D., & Thorsen, K. E. (2018). Placement schools as professional learning communities in teacher education. European Journal of Teacher Education, 41(3), 398–413. https://doi.org/10.1080/02619768.2018.1448779
Heggen, K., & Smeby, J.-C. (2012). Gir mest mulig samanheng også den beste profesjonsutdanninga? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 96(1), 4–14. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2012-01-02
Heggen, K., & Thorsen, K. E. (2015). Praksisopplæring – et felles prosjekt mellom høgskole og praksisskole? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 99(5), 362–374. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2015-05-05
Helset, I. A., Lid, S. E., Kristiansen, E., Fetscher, E. K., & Skeidsvoll, K. J. W. (2019). Kvalitet i praksis – utfordringer og muligheter. NOKUT. https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/kvalitet-i-praksis-utfordringer-og-muligheter_16-2019.pdf
Hestholm, G. N. (2017). Kritiske refleksjonar om praksiskunnskapens stilling i det obligatoriske grunnskuleløpet – Ein fenomenologisk analyse av møtet mellom pensum og elev. Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk & Kritikk, 3(1), 1–18. https://doi.org/10.23865/ntpk.v3.503
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet. (2024–2025). Håndbok for praksisstudier, grunnskolelærerutdanning. https://uit.no/praksis#v-pills-700740
Irgens, E. J. (2021). Profesjon og organisasjon: En bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem (2. utg.). Fagbokforlaget.
Johannesen, L. E., Rafoss, T. W., & Rasmussen, E. B. (2018). Hvordan bruke teori: Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget.
Jones, M. (2018). The mentor’s voice. I K. Smith & M. Ulevik (Red.), Veiledning av nye lærere: Nasjonale perspektiver. Universitetsforlaget.
Kalgraf, S., & Lindhardt, E. M. (2018). Lærerutdannerens profesjonelle rolle i praksismøtet. Nordic Studies in Education, 38(1), 67–81. https://doi.org/10.18261/issn.1891-5949-2018-01-06
Kemmis, S., Heikkinen, H. L. T., Fransson, G., Aspfors, J., & Edwards-Groves, C. (2014). Mentoring of new teachers as a contested practice: Supervision, support and collaborative self-development. Teaching and Teacher Education, 43, 154–164. https://doi.org/10.1016/j.tate.2014.07.001
Kleven, T. A., & Hjardemaal, F. (2018). Innføring i pedagogisk forskningsmetode: En hjelp til kritisk tolking og vurdering (3. utg.). Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2016). Forskrift for rammeplan for grunnskolelærerutdanningen 1.–7. og 5.–10. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-860
Kunnskapsdepartementet. (2025). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1–7 og 5–10. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-07-04-1444?q=Rammeplan%20for%20grunnskolel%C3%A6rerutdanningen
Kvernbekk, T. (2012). Revisiting dialogues and monologues. Educational Philosophy and Theory, 44(9), 966–978. https://doi.org/10.1111/j.1469-5812.2010.00695.x
Langørgen, K., & Smith, K. (2018a). Støtte og utvikling i jobben som ny lærerutdanner i Norge. Uniped, 41(3), 361–377. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-03-14
Lauvås, P., & Handal, G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Damm Akademisk.
Lawson, T., Çakmak, M., Gündüz, M., & Busher, H. (2015). Research on teaching practicum: A systematic review. European Journal of Teacher Education, 38(3), 392–407. https://doi.org/10.1080/02619768.2014.994060
Lejonberg, E. (2019). Hvordan påvirker veilederutdanningene utøvelse av veilederrollen? En analyse av forventninger uttrykt i styringsdokumenter, forskning og faglitteratur. Nordvei.
Lillejord, S., & Børte, K. (2014). Partnerskap i lærerutdanningen – En forskningskartlegging (KSU 3/2014). Norges forskningsråd. https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1254004170214.pdf
Lunenberg, M., Dengerink, J., & Korthagen, F. (2014). The professional teacher educator: Roles, behaviour, and professional development of teacher educators. SensePublishers. https://doi.org/10.1007/978-94-6209-518-2
Mausethagen, S., & Smeby, J.-C. (2017). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforlaget.
Merket, M. (2022). What is discussed in mentoring dialogues? An analysis of how relations of control influence the content in mentoring. The Australian Journal of Teacher Education, 47(8), 70–86. https://doi.org/10.14221/ajte.2022v47n8.5
Morrison, C. (2016). Purpose, practice and theory: Teacher educators’ beliefs about professional experience. The Australian Journal of Teacher Education, 41(3), 105–125. https://doi.org/10.14221/ajte.2016v41n3.7
Munthe, E., & Malmø, K.-A. S. (2020). Praksisopplæring i lærerutdanningen i Norge: En forskningsoversikt. Universitetet i Stavanger, Kunnskapssenter for utdanning. https://www.uis.no/sites/default/files/inline-images/dCQSXPZzEnjGopkRo31qH72kPhyvkGaQNYBMOjsceugiEIKSis.pdf
Murray, J. (2014). Teacher educators’ constructions of professionalism: A case study. Asia-Pacific Journal of Teacher Education, 42(1), 7–21. https://doi.org/10.1080/1359866X.2013.870971
NOKUT. (2020). Transforming Norwegian Teacher Education: Sammendrag av sluttrapporten fra Advisory Panel for Teacher Education (APT).
NOKUT. (2024). Årsrapport. https://www.nokut.no/publikasjoner-og-kunnskap/arsrapport-2024/
Olsen, R. (2020). Posisjonering i kunnskapsrelasjoner: En kasusstudie om FoU-veiledning i grunnskolelærerutdanningen. Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis, 14(3), 17–38. https://doi.org/10.23865/up.v14.2213
Regjeringen.no. (2021). Meld. St. 16 (2020–2021): Utdanning for omstilling. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/
Raaen, F. D., & Thorsen, K. E. (2019). The impact of school leadership on placement schools as learning arenas for teacher education. International Journal of Leadership in Education, 22(2), 161–174. https://doi.org/10.1080/13603124.2017.1355483
Sapkota, T. (2025). Teachers’, principals’ and university-based teacher educators’ multiple conceptions of teachers’ professional development. Frontiers in Education, 10. https://doi.org/10.3389/feduc.2025.1554740
Sapkota, T., Emstad, A. B., Gamlem, S. M., & Vattøy, K.-D. (2024). University-school collaboration as the implementation of decentralized policy: Teachers’, principals’, and university-based teacher-educators’ experiences of teachers’ professional development. Scandinavian Journal of Educational Research, 1–18. https://doi.org/10.1080/00313831.2024.2434818
Skagen, K. (2021). Levende tradisjoner i profesjonsveiledning. Kolofon Forlag.
Skotheim, T. K., Johannessen, A. G., & Baard, J. (2023). Hvordan få til en bedre praksis i lærerutdanningen – lærerstudentene svarer. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole-laererstudenter-laererstudiet/hvordan-fa-til-en-bedre-praksis-i-laererutdanningen-laererstudentene-svarer/354221
Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Abstrakt Forlag.
Søndenå, K. (2007). Refleksjonen, dialogen og demokratiet. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 210–222). Fagbokforlaget.
Søndenå, K. (2009). Absolutt veiledning: Om ontologisk kvalitet og elastisk refleksjon. I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet (s. 17–29). Universitetsforlaget.
Sørensen, Y., & Bjørndal, K. E. W. (2021). Sentrale områder i praksisopplæringen for lærerstudenters profesjonelle utvikling – en systematisk forskningsgjennomgang (2005–2020). Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis, 15(3), 38–69. https://doi.org/10.23865/up.v15.2640
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitative metoder (5. utg.). Fagbokforlaget.
Thorsen, K. E. (2019). Utvikling av faglig kompetanse i praksis. I K. E. Thorsen & S. Michelet (Red.), Teoretiske og praktiske kunnskaper i lærerkvalifisering: Sammenhenger og spenninger. Universitetsforlaget.
UiR. (2018). Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene. https://www.uhr.no/temasider/nasjonale-retningslinjer/nasjonale-retningslinjer-for-larerutdanningene/
Ulvik, M., Eide, L., Helleve, I., & Kvam, E. K. (2021). Praksisopplæringens oppfattede og erfarte formål sett fra ulike aktørperspektiv. Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis, 15(3). https://doi.org/10.23865/up.v15.2949
Ulvik, M., & Smith, K. (2016a). Å undervise om å undervise – lærerutdanneres kompetanse sett fra deres eget og fra lærerstudenters perspektiv.
Ulvik, M., & Smith, K. (2016b). Å undervise om å undervise – lærerutdanneres kompetanse sett fra deres eget og fra lærerstudenters perspektiv. Uniped, 39, 61–77. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2016-01-06
Ulvik, M., & Smith, K. (2018). Lærerutdanneres profesjonelle utvikling. Uniped, 41(4), 425–440. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-04-05
White, S. (2019). Teacher educators for new times? Redefining an important occupational group. Journal of Education for Teaching, 45(2), 200–213. https://doi.org/10.1080/02607476.2018.1548174
Worum, K. S. (2014). Veiledning, kunnskapssyn og danning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98(1), 26–35. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-01-09
Worum, K. S. (2016). Spor av sammenhenger og brudd i kunnskapssyn i veiledning ved lærerutdanningen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 100(2), 103–114. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-02-04
Worum, K. S., & Bjørndal, C. R. P. (2018). Studenters oppfatninger av god og dårlig praksisveiledning i barnehagelærerutdanning. Nordvei, 3(1), 1–17. https://doi.org/10.15845/ntvp.v3i1.1578
Zeichner, K., Bowman, M., Guillen, L., & Napolitan, K. (2016). Engaging and working in solidarity with local communities in preparing the teachers of their children. Journal of Teacher Education, 67(4), 277–290. https://doi.org/10.1177/0022487116660623
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2026 Karin Helene Danielsen, Gjertrud Kalseth, Kirsten Sivertsen Worum
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
