Den litterære veiledningssamtalen
Myndiggjøring og avhierarkisering i en norskdidaktisk masterveiledningsprosess
DOI:
https://doi.org/10.15845/ntvp.v10i1.4344Emneord (Nøkkelord):
norskdidaktikk, vanskelige tekster, grunnskolelærerutdanning, masterveiledning, litterær samtaleSammendrag
Å skape strukturer for praksisrelevante, fagdidaktiske masteroppgaver er en utfordring i den femårige grunnskolelærerutdanningen. Artikkelen analyserer erfaringer fra en veiledningsmodell hvor universitet og praksisfelt samarbeider om å legge til rette for studentenes profesjonsutvikling i norskdidaktiske masterprosjekter. Vi undersøker en veiledningssituasjon hvor fem studenter, en praksislærer og tre universitetsveiledere hadde felles lesesirkel om en «vanskelig» litterær tekst. Lesesirkelen dannet utgangspunkt for studentenes empiriinnsamling i en klasse på niende trinn. For å synliggjøre deltakernes erfaringer og refleksjoner over tid analyseres et materiale bestående av refleksjonslogger, individuelle intervjuer og et gruppeintervju. Med bakgrunn i teorier om det tredje rommet og undervisning som hendelse viser vi at det vi kaller en litterær veiledningssamtale, har potensial til å myndiggjøre studenter og viske ut hierarkiet mellom universitet og praksisfelt. Vi argumenterer for at møtet mellom deltakerne skjer i og gjennom et konkret faglig arbeid, og drøfter implikasjonene dette kan ha for veiledning i norskdidaktiske masterprosjekter.
Referanser
Berthelin, S.R., Larsen, A.S. & Nygård, M. (2024). Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap i utvikling av lærerstudenters norskfaglige masterprosjekt. Acta Didactica Norden, 18(2). https://doi.org/10.5617/adno.10906
Bhabha, H. (2004). The Location of Culture. Routledge.
Biesta, G. J. J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Fagbokforlaget.
Christensen, V. & T. Høegh. (2021). Dialog og feedback i klassesamtaler. I S.T. Gissel & T. Steffensen (Red.), Undersøg litteraturen! Engagerende undervisning i æstetiske tekster, s. 75–95. Akademisk forlag.
Dahler-Larsen, P. (2010). At fremstille kvalitative data. Syddansk Universitetsforlag.
Daza, V., Björk, G. & Lund, A. (2021). Partnerships as third spaces for professional practice in initial teacher education: A scoping review. Teaching and Teacher Education 102, 103338. https://doi.org/10.1016/j.tate.2021.103338
Dysthe, O., Samara, A., & Westrheim, K. (2006). En treleddet veiledningsmodell i masterstudiet. I O. Dysthe A. Samara (red.), Forskningsveiledning på master- og doktorgradsnivå, s. 37–55. Abstrakt forlag.
Farrell, R. (2023). The School–University Nexus and Degrees of Partnership in Initial Teacher Education. Irish Educational Studies, 42(1), 21–38. https://doi.org/10.1080/03323315.2021.1899031
Frøjd, Y., & Sandberg, K. L. (2023). Litterær eller lærarfagleg analyse? Om skilnader og nytteverdi i litteraturdidaktisk arbeid. Norsklæraren, 47(4), 41–55.
Gissel, S. T., & Steffensen, Tom (red.) (2021). Undersøg litteraturen! Engagerende undervisning i æstetiske tekster. Didaktikserien Akademisk forlag.
Goodson, I. & Sikes, P. (2010). Life History Research in Educational Settings: Learning from Lives. Open University Press.
Gujord, H. (2020). – Kven drap Germaine? Seksualitet og makt i «Kunsten å myrde» av Cora Sandel. Tidsskrift for kjønnsforskning, 44(2), 166–180. https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2020-02-06
Hennig, Å. & Eriksen, K. (2021). Opplevelse og utforsking – litterære samtaler i praksis. Gyldendal.
Ikpeze, C.H., Broikou, K. A., Hildenbrand, S. & Gladstone-Brown, W. (2012). PDS Collaboration as Third Space: An Analysis of the quality of learning experiences in a PDS partnership. I Studying Teacher Education, 8:3, 275–288. http://doi.org/1080/17425964.2012.719125
Johansen, M.B. (2019). Litteratur og dannelse – at lade sig berige af noget andet end sig selv. Akademisk Forlag.
Kümmerling-Meibauer, B. & Meibauer, J. (2021). Cognitive challenges of challenging picturebooks. I Å.M. Ommundsen, G. Haaland & B. Kümmerling-Meibauer (Red.), Exploring Challenging Picturebooks in Education (s. 23–42). Routledge.
Lejonberg, E., Elstad, E., & Hunskaar, T. S. (2017). Behov for å utvikle «det tredje rom» i relasjon mellom universitet og praksisskoler. Uniped 40(1), s 68–85. https://doi.org/10.18261
Lillejord, S. & Børte, K. (2016). Partnership in Teacher Education – a Research Mapping. European Journal of Teacher Education, 39(5), 550–563. https://doi.org/10.1080/02619768.2016.1252911
Mayring, P. (2000). Qualitative content analysis. Forum: Qualitative Social Research, 1(2), Article 20. Lastet ned 14.10.2022, fra https://www.qualitative-research.net/index.php/fqs/article/view/1089/2386
Mercer, N. (2000). Words and Minds: How We use Language to Think Together. Routledge.
Olsen, R. (2021). Flerstemmighet i veiledningssamtaler? En kasusstudie om triadisk FoU-veiledning i grunnskolelærerutdanningen. Nordvei – Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 6. https://doi.org/10.15845/ntvp.v6i1.3070
Sandel, C. (1935). Mange takk doktor. Gyldendal.
Skaftun, A. & Michelsen, P.A. (2017). Litteraturdidaktikk. Cappelen Damm Akademisk.
Skarstein, D. & I. Vederhus. (2020). Forord. I D. Skarstein & I. Vederhus (Red.), Jon Fosse i skulen (s. 7–12). Samlaget.
Sønneland, M. (2018). Innenfor eller utenfor? En studie av engasjement hos tre 9. klasser i møte med litterære tekster som faglige problem. Nordic Journal of Literacy Research, 4(1), 80–97. https://doi.org/10.23865/njlr.v4.882
Sønneland, M. (2019). Teksten som problem: En studie av litterære samtaler i ungdomsskolen [Doktoravhandling]. Universitetet i Stavanger.
Yin, R.K. (2014). Case Study Research: Design and Methods (5. utg.). Sage Publications.
Zeichner, K.M. (2010). Rethinking the connections between campus courses and field experiences in college and university-based teacher education. Journal of Teacher Education 61(1–2), 89–99. https://doi.org/10.1177/0022487109347671
Nedlastinger
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Per Esben Svelstad, Ann Sylvi Larsen, Marion Gimsøy Stavsøien
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
