Temanummer om Forskning på danning og praksis i utdanning. Muligheter og utfordringer

«Danning» er et sentralt begrep i vitenskapelig arbeid som har fått stadig større plass i den internasjonale forskningslitteraturen de siste årene (jf. Tahirsylaj et al. 2025). Det har relevans for en rekke praktiske anvendelser innenfor områder som didaktikk, læreplanutvikling, utvikling av utdanningsinstitusjoner, utdanningspolitikk og læreryrket. Begrepet «danning» omfatter langt mer enn kunnskapsoverføring fra én generasjon til den neste. Det refererer til de komplekse samspills- og utviklingsprosessene som utfolder seg mellom mennesket og samfunnet i formelle utdanningsinstitusjoner som barnehager, skoler og universiteter, i ikke-formelle utdanningsmiljøer som fritidsordninger eller i uformelle danningspraksiser som familiekontekster og grupper av jevnaldrende.

Den konseptuelle diskusjonen om «danning» fremkaller et bredt spekter av tolkninger og assosiasjoner (jf. Sjöström 2017; Jobst 2023). I tillegg understreker teoretisk og empirisk forskning danningspraksisenes ambivalente karakter. Danning tilskrives et potensial for å sikre demokratisk deltakelse, selvbestemmelse og solidaritet mellom mennesker i et samfunn - slik for eksempel Klafki (1999) konkretiserer i sin danningsteoretiske didaktikk. Samtidig er utdanningsinstitusjonenes pedagogiske praksis knyttet til produksjon og reproduksjon av sosial ulikhet (Bourdieu & Passeron 1977; Skarpenes 2014), til disiplinering (Foucault 1979), til konformisme (Freire 2000) og hegemoni (Gramsci 1991) eller til «halvdanning» - alt sammen prosesser som hindrer en helhetlig utvikling av personlighet og kritisk tenkning og bidrar til fremmedgjøring, der mennesker fjerner seg fra sine egne behov og ønsker (Adorno 1959; Heydorn 1980).

En av de sentrale utfordringene for danningsforskningen i dag er å revurdere den danningspraksisen som skjer i dette spenningsfeltet, både empirisk og teoretisk, for å identifisere muligheter for utvikling til tross for de eksisterende utfordringene i danningspraksisen (jf. Krüger 2018). Et av målene med dette temanummeret er å undersøke teoretisk og empirisk i hvilken grad dagens dannings- og utdanningsforskning er en «frihetens praksis» (Freire 2000) som også bidrar til å identifisere, kritisk diskutere, utvikle og til slutt implementere løsninger på presserende samfunnsutfordringer som miljøødeleggelser, politisk ustabilitet, nedbygging av demokratiet, fremmedgjøring, vold, krig, flukt, økonomiske vansker, sosial ulikhet, marginalisering og utenforskap.

På denne bakgrunnen inviterer vi fagmiljøet til å sende inn tekster som spesifiserer og operasjonaliserer begrepet « danning» som et vitenskapelig og handlingsorientert begrep. Vi ønsker å diskutere hvordan danning - med alle sine dimensjoner og spenningsfelt - manifesterer seg i pedagogiske og didaktiske praksiser, hvordan det kan utforskes kritisk-refleksivt og hvilket frigjøringspotensial det utfolder i konkret pedagogisk praksis i organisering av barnehage, skole og lærerutdanning.

Vi er spesielt glade for å kunne tilby en plattform for nasjonale og internasjonale forskere og praktikere fra ulike fagområder og profesjoner for å bidra til å fremme forskningen på dette feltet.

Dette temanummeret publiserer artikler som omhandler ett eller flere av følgende aspekter:

• teoretisk forståelse av danning og/eller empirisk danningsforskning
• forholdet mellom danning og pedagogisk eller didaktisk praksis
• oppfatninger av danning i sammenheng med dagens samfunnsutfordringer, som å fremme solidaritet, ansvar, rettferdighet, likhet, støtte demokratiske prinsipper, fremme fredelig samvær med naturen og løse sosiale konflikter
• danningsperspektivenes potensial til å stimulere tverrfaglig forskning og dermed fremme samarbeid mellom ulike fagområder og/eller med praksisfeltet.
• det komplekse nettverket av betydninger av det tradisjonelle tyske begrepet «Bildung» i forhold til «education» og «Erziehung» samt beslektede begreper i andre land, som «danning», «bildning», «obrazovanie», ‘oświata’ og «formation»
• nye tilnærminger og konsepter innen danning- og utdanningsforskning.

 

Literature:

Adorno, T. W. (1959). Theorie Der Halbbildung. Frankfurt: Suhrkamp.

Bourdieu, P. & Passeron, J.C. (1977). Reproduction in Education, Society and Culture. London: Sage.

Foucault, M. (1977). Discipline and Punish. The Birth of the Prison. London: Penguin Classics.

Freire, P. (2000). Pedagogy of the Oppressed (30th anniversary ed.) New York: Contimuum.

Gramsci, A. (1991). Gefängnishefte. Kritische Gesamtausgabe. Hamburg: Argument Verlag.

Heydorn, H.-J. (1980). Ungleichheit für alle. Zur Neufassung des Bildungsbegriffs Vol. 3.Bildungstheoretische Schriften. Frankfurt am Main: Syndikat.

Jobst, S. (2023). Is the Concept of Bildung Still Relevant? Rethinking Bildung from a Praxeological Perspective. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 9, 277–289. http://doi.org/10.23865/ntpk.v9.5478

Klafki, W. (1999). The Significance of Classical Theories of Bildung for a Contemporary Concept of Allgemeinbildung. In I. Westbury, S. Hopmann, & K. Riquarts (Eds.), Teaching As A Reflective Practice (pp. 85-107). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203357781

Krüger, T. (2018). Danning, didaktisk praksis og forskning. Et romorientert perspektiv. Bergen: Fagforelag.

Sjöström, J. (2017). Use of the concept of Bildung in the international science education literature, its potentials, and implications for teaching and learning. Studies in Science Education, 53(2), 165–192.

Skarpenes, O. (2014). Education and the demand for emancipation. Scandinavian Journal of Educational Research, 58 (6), 713–733. https://doi.org/10.1080/00313831.2013.840677

Tahirsylaj, A., Rønningen, E., Engen, D. A. A., Corral Granados, A., Hoveid, H., Hoveid, M. H., Solhaug, S., Veelo, N., & Jensen, M. R. (2025). Mapping scholarship on Bildung in educational research: A systematic research review 1990–2020. European Educational Research Journal, 0(0). https://doi.org/10.1177/14749041251379633

 

Format på bidrag.

Temanummeret åpner opp for ulike formater, fra vitenskapelige artikler og essays til videopresentasjoner av performative Pecha-Kucha-forestillinger (se forklaring nedenfor). Vi ønsker både teoretisk orienterte bidrag og bidrag som har en tydelig vinkling mot det praksisorienterte og samfunnsrelevante velkommen. Bidrag vil bli vurdert både redaksjonelt og i en blind fagfelle-vurderingsprosess.

Første innspill: Sammendrag inntil 500 ord.  Tidsfrist: 1. juni 2026

Format på ferdig bidrag:

• Vitenskapelig artikkel/essay: maks 30000 tegn inkludert mellomrom. Stil: APA7
• Videoopptak av Pecha Kucha/20*20-presentasjon (se forklaring nedenfor)

I det første innspillet må følgende oppgis:

1. Format på ferdig bidrag (vitenskapelig artikkel, vitenskapelig essay eller Pecha Kucha-presentasjon)
2. Språk (Norsk, annet skandinavisk språk eller engelsk)

Tidsfrister:

• Tentativt sammendrag: 1. juni 2026
• Melding om avgjørelse for sammendraget: 1. juli 2026
• Innsending av fullstendig artikkel: 1. oktober 2026

 

Om Pehca Kucha:

Pecha Kucha er en presentasjonsform med et konsentrert og avgrenset format, og en type arrangement der en rekke slike presentasjoner blir framført.

Pecha Kucha som format innebærer å vise 20 bilder og bruke 20 sekunder på å snakke om hvert bilde, også kalt en «20x20-presentasjon». Pecha Kucha har særlig vært brukt for å dele kreative ideer og prosjekter. (Kilde:  Store norske leksikon)