Hvordan det kan ha seg at noen på operasjonsstuen ikke bruker munnbind?

Forfattere

  • Elin Helene Fjell Kristiansen Høgskulen på Vestlandet
  • Jeanne Helene Boge Høgskulen på Vestlandet

DOI:

https://doi.org/10.15845/praxeologi.v5.3760

Emneord (Nøkkelord):

munnbind, operasjonsstue, operasjonssykepleie, Bourdieu, praxeologi, doxa, koronapandemi

Sammendrag

Denne artikkelen er basert på en studie om bruk av munnbind ved kirurgiske inngrep.

Bakgrunnen for studien var førsteforfatters observasjoner og undringer over at det ved noen operasjoner bare var operasjonssykepleiere og kirurger som agerte i operasjonsområdet som brukte munnbind. Det var spesielt anestesipersonell som ikke brukte munnbind. For å finne ut om det kunne være historiske forklaringer på at nåtidige munnbindpraktikker ved kirurgiske inngrep er som de er, ble det gjennomført praxeologiske analyser av norske lærebøker i sykepleie fra 1877-2018. Analysene er fundert i Bourdieus teori om praktisk sans og en praxeologisk analysestrategi.

Analysene viser at fra 1921 til 1954 har norske lærebøker i sykepleie argumentert for at de som står i operasjonsfeltet bør bruke munnbind. Det var sannsynligvis ikke tilfeldig at argumentasjonen for bruk av munnbind oppstod i 1921, ettersom at spanskesyken tok livet av 13 000-15 000 nordmenn i perioden 1918-1919.

Fra 1955 og frem til vår tid har det vært argumentert for at alle som agerer på operasjonsstuen bør bruke munnbind. Men det er forståelig at anestesipersonell kan la være å bruke munnbind selv om de dermed bryter retningslinjene og agerer heterodoxt. Dette ettersom at slikt personell ikke er utsatt for blodsøl fra operasjonspasientene, og det er liten sjanse for at sekret fra deres munn og nese vil havne i pasientens operasjonssår og forårsake infeksjoner. Det kan også være at de bygger sine praktikker på forskning, da det i liten grad finnes studier som viser evidens for at munnbind bruk blant personalet som ikke står i operasjonsfeltet, reduserer de postoperative infeksjonsratene.

 

Forfatterbiografier

Elin Helene Fjell Kristiansen, Høgskulen på Vestlandet

Høgskolelektor, Master i klinisk sykepleie, Høgskulen på Vestlandet og operasjonssykepleier ved Haukeland Universitetssykehus

Jeanne Helene Boge, Høgskulen på Vestlandet

Professor i sjukepleie, Master i klinisk sjukepleie, Høgskulen på Vestlandet

Referanser

Andersen, B. M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevernfor sykehus: del 2 praksis og teori. Moss: Elefantus forlag.

Boge, J. (2008). Kroppsvask i sjukepleia. (Doktoravhandling). Universitetet i Bergen, Bergen.

Borgen, P.-C. (2014). Systematisk HMS-arbeid i sykehus som modernisering av offentlig sektor. Søkelys på arbeidslivet, 31(4), s. 354-372. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2014-04-05

Callewaert, S. (1997). Om den praktiske sans som noget kropsligt. I S. Callewaert (red.), Bourdieu studier (s. 13-26). København: Københavns Universitet.

Callewaert, S. (2014). Habitus. I L. B. Brønsted, C. Jørgensen, M. Mottelson & L. Muschinsky (red.), Ny pædagogisk opslagsbog (s. 165-170). København: Hans Reitzels Forlag.

Dalheim, A., Herud, T., Jørs, M., Koch, A., & Skaug, E.-A. (2005). Hygiene. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, & E.-A. Skaug (red.), Grunnleggende sykepleie (1. utg., bd. 2, s. 216-273). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Eide, P., Johnsen, T., & Størksen, E. (2018). Kirurgisk diatermi, vevsforseglingsteknikker og røykavsug. I G. M. Dåvøy, P. Eide, & I. Hansen (red.), Operasjonssykepleie (2. utg., s. 399-411). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Haffner, J., & Marthinsen, M. (1941). Pleie ved kirurgiske sykdommer. I A. Jervell (red.), Lærebok for sykepleiersker (s. 253-310). Oslo: Fabritius & Sønners Forlag.

Hansen, I., Andersen, B. M., & Loraas, L.-M. E. (2018). Hygiene og infeksjonsforebygging. I G. M. Dåvøy, P. Eide, & I. Hansen (red.), Operasjonssykepleie (s. 233-306). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hansen, I., Loraas, L.-M., & Brekken, R. (2009). Hygiene og infeksjonsforebygging. I G. M. Dåvøy, P. Eide, & I. Hansen (red.), Operasjonssykepleie (s. 128-207). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hillestad, B. (1955). Operasjonsstueteknikk. Oslo: Fabritius og Sønners Forlag.

Hillestad, B., Gjendem, S., Hansen, R. K., Olsen, K. U. & Sverreson, E. (red.) (1978). Håndbok for operasjonssykepleiere (2. utg.). Kragerø: Fabritius Forlagshus.

Jervell, A. (red.) (1941). Lærebok for sykepleiersker (bd. 1). Oslo: Fabritius og Sønners Forlag.

Jervell, A., & Røseth, S. (1941). Pleie ved lungetuberkulose. I A. Jervell (red.), Lærebok for sykepleiersker (s. 147-158). Oslo: Fabritius & Sønners Forlag.

Kaurin, E. (1879). Sygepleiersken: Kortfattet Veiledning i Sygepleien for Sygepleiersker i By og Bygd. Kristiania: Alb. Cammermeyer.

Kristiansen, E. H. (2020). Munnbindpraktikker ved kirurgiske inngrep - Et praxeologiske perspektiv. (Mastergradsavhandling). Høgskulen på Vestlandet, Bergen.

Kropp, K. (2009). Registrantanalyse. I O. Hammerslev, J. A. Hansen & I. Willig, Refleksiv sociologi i praksis (s. 173-189). København: Hans Reitzels Forlag.

Martinsen, K. (2000). Kjærlighetsgjerningen og kallet. I R. Nissen, Lærebog i Sygepleie (s. 243-291). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Moseng, O. G. (red.) (2003). Det offentlige helsevesenet i Norge 1606-2003: Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850. Oslo: Universitetsforlaget.

Moseng, O. G. (2012). Framvekst og profesjonalisering: Norsk Sykepleierforbund gjennom 100 år (1912-2012). Oslo: Akribe.

Nissen, R. (1877/2000). Lærebog i Sygepleie for Diakonisser. Kristiania: U. J. Rolstad.

Nome, K. (2021). NSFs landsgruppe av operasjonssykepleiere. Hentet fra https://nsflos.no/nsflos/styret-2021-2023/

Oksavik, W. S. (2018). Samarbeid i team. I G. M. Dåvøy, P. Eide & I. Hansen (red.), Operasjonssykepleie (2. utg., s. 201-217). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Olaussen, T. (1961). Kirurgisk sykepleie. I A. Jervell (red.), Lærebok for sykepleiere: Kirurgiske sykdommer. Svangerskap, fødsel, barselpleie. Gynekologiske sykdommer (3. utg., bd. 5, s. 7-296). Oslo: Fabritius & Sønners Forlag.

Petersen, K. A. (1989). Den praktiske sans - Sygeplejens skjulte principper. I Faglig Profil Serie 4. Skjern: Dansk Institut for Sundhets- og Sygepleieforskning.

Schiøtz, A. (red.) (2003). Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003: Folkets helse - landets styrke 1850-2003. Oslo: Universitetsforlaget.

Webster, J., Croger, S., Lister, C., Doidge, M., Terry, M. & Jones, I. (2010). Use of face masks by non-scrubbed operating room staff: a randomized controlled trial. ANZ Journal of Surgery, 80(3), s. 169-173.

Widerøe, S. (1921). Kirurgisk sykepleie. I K. Grøn & S. Widerøe (red.), Haandbok i Sykepleien (s. 141-212). Kristiania: Aschehoug & co.

Wig, B. B. (2009). Det er ledelse: Kvalitetsledelse for det 21. århundret. Porsgrunn: TQM Center Norway i samarbeid med Høgskolen i Bergen.

Waage, H. R. (1901). Lærebog i sygepleie. Kristiania: Aschehoug & co.

Nedlastinger

Publisert

2023-04-14

Hvordan referere

Fjell Kristiansen, E. H. og Boge, J. H. (2023) «Hvordan det kan ha seg at noen på operasjonsstuen ikke bruker munnbind?», Praxeologi – Et kritisk refleksivt blikk på sosiale praktikker, 5, s. e3760. doi: 10.15845/praxeologi.v5.3760.

Utgave

Seksjon

Artikler